Min kamp

“[boken] er nok en betydelig brikke i det enorme motstridende, spennende og selvfokuserte puslespillet som er Min kamp … genuint fascinerende"

"Som Proust, men med bedre vitser. Karl Ove Knausgårds saga fortsetter å være en vanedannende nytelse ... [boken] har alt... Det er en ren glede å bli dratt inn i hans verden, og til sammenlikning fremstår nesten alle andre samtidige forfattere som patetisk pompøse"

"Så hva er det som har fått andre forfattere til å fantasere om Knausgård og hylle ham som litterær pioner? … Han ser ut til å slå et hull i veggen mellom forfatter og leser, og bryter gjennom til en form for mikro-realisme og følelsesmessig autentisitet som får andre romaner til å fremstå som kunstige, konstruerte og lite relevante … Den samlede effekten er helt hypnotisk"

"Ved å fremstille seg selv som full av motsetninger, får Knausgård oss til å se oss selv. Og for det meste, uansett hvor lite attraktivt hans tenårings-jeg fremstår i boken, fungerer det fantastisk godt"

"Knausgård har oppnått noe man skulle tro var umulig … resultatet et fullstendig oppslukende … gripende"

"Knausgård-tilhengere vil bli holdt varme av den skarpe komikken og fantastiske intensiteten i denne boken … Min kamp er ikke bare beryktet, det er også stor litteratur"

"det er en glede å oppdage et realistisk verk av en så oppslukende lengde om hverdagslige ting som familien og kjærlighetsproblemer ... en oppvekstkomedie, og den mest sjarmerende i serien hittil"

"Han trekker nådeløst frem den ærligste og derfor ofte minst beundringsverdige versjonen av seg selv. Jeg tror det er nettopp dette som gjør Min kamp til et så generøst, samlende og nødvendig prosjekt"

"det er herlig å lese en eksperimentell roman som tenner alle nerveender samtidig som den vekker i leseren den rene gleden over hvor fantastisk det er å være i live, på denne planeten, og ingen andre"

“Min kamp. Fjerde bok er slags elegisk komedie, og det er ‘pure Karl Ove Knausgaard’. Det vil si: den omfatter intime beskrivelser av dagliglivet, beskrivelser som bygger opp til noe usannsynlig mye større enn summen av sine deler”

“Mange ganger har jeg tenkt med meg selv: det begynner å bli sent, jeg skal stoppe. Men, en time senere, blar jeg fortsatt om sidene. Min kamp er avhengighetsdannende”

“Den morsomste og minst selvbevisste boken i serien til nå; en komisk drivkraft er fortellingens propell når Karl Ove forsøker å miste jomfrudommen”

“[Knausgård] evner å komme under huden på leseren, ikke fordi livet hans er så spennende og hendelsesrikt – det er det ikke – men fordi det er så familiært … Han skriver med en klar prosa som omskaper ordinære hendelser, og ser på detaljene i livsspennet sitt så direkte at alt synes å skje i sanntid”

«Et underholdende portrett"

“Ikke siden Jack Kerouacs Big Sur har en romanforfatter beskrevet glemselens terror og glede så godt”

“Jeg ble nettopp ferdig med det siste bindet av Min Kamp, det fjerde av seks, og det var vidunderlig … Det er forbløffende. Hvis du ikke har lest dem allerede, les dem nå”

"en ærlig og mesterlig ‘selfie’"

"For hvert nytt bind av Min kamp som utkommer på engelsk trer Knausgård tydeligere frem, i all sin menneskelige tvetydighet"

"Min kamp er fullstendig moderne, og ved å være helt moderne, ved å være en venn av tiden, er den tidløs"

"Knausgård fanger fullkomment den svimlende blandingen av oppløftethet og forvirring som tilhører den sene ungdomstiden ... Min kamp er fortsatt avhengighetsskapende, intenst morsom og intenst alvorlig. Som den unge mannen som portretteres er den full til randen av energi og liv"

"fortsetter å være en litterær sensasjon ... [Knausgård] evner å komme under huden på leseren, ikke fordi livet hans er så spennende og begivenhetsrikt – det er det ikke – men fordi det er så familiært”.

"den morsomste så langt"

”en glimrende skildring … Som før skaper den elegante og tilsynelatende ukunstlede prosarytmen en flyt … Min kamp står nærmere romanen enn selvbiografien … tidene det fortelles om gjennom alle bøkene knyttes sammen i et elegant flettverk av overganger mellom en rekke ulike tids- og virkelighetsplan … Min kamp [danner] en kompleks lag-på-lag-struktur av variasjoner over beslektede motiver og temaer, som i seg selv gjør Knausgårds verk til en refleksjon over størrelser som tid, minne og fortelling. Fjerde bok er et nytt interessant kapittel … en minneverdig variasjon over temaet den unge manns trengsler”

” Min kamp er framleis eit storslått prosjekt … Den intense gleda og den ekstreme sorga som ligg nær overflata i svært unge sinn, er skildra og med stor presisjon og ikkje minst med humor … Godt skildra er også kjensla av allmakt som finst vegg i vegg med den avgrunnsdjupe mangelen på sjølvtillit … Forfattaren bringer den vaksne lesaren tett inn på den kjensla av ungdom som handlar om å vere full av store spørsmål og emosjonar, men samstundes uavklart og utan aning om korleis det skal gå. Trass i det lett repeterande i handling og refleksjonsnivå, finst det ein nerve i historia, og den er knytta til nettopp dette. Dermed er det nesten sagt at også dette bindet har materiale i seg til å halde samtalen i gang både blant dei lesande og blant dei meir alment meinande, og det er også ein kvalitet”

”Hva er det det heter i reklamen? Likte du den forrige, vil du elske denne … endelig har [vi] ei bok å forholde oss til, til og med en ordentlig god en … Seriepubliseringen har endt opp med å gjøre Min kamp om til noe som minner mer om en performance enn en bokutgivelse, et storstilt stunt som har involvert hele den litterære offentligheten i en ganske fascinerende kulturell prosess … Det er ambisjonen om å speile erfaringens struktur mer allment som på sitt beste gjør Min kamp til stor skjønnlitteratur … Det aller mest imponerende ved dette verket på et rent formelt plan, er slik sett Knausgårds evne til å gjøre dette mangfoldet leselig, til og med ofte spennende for enormt mange lesere, gjennom et fortellerdriv som er like ubønnhørlig uansett hva teksten handler om, som en thriller om absolutt ingenting. Kun satt opp mot dette trivielle bakteppet kan samtidig de spredte lyriske eller refleksive passasjene i teksten få full effekt … Når skrev sist en norsk forfatter naturskildringer så inderlige og fullstendig uironiske?”

”Isolert sett er bind 4 er fryd å lese, Knausgård skriver med en letthet som smitter. Boken er en sidevender av dimensjoner”

”særdeles medrivende litteratur … Samtidig er det noe med måten beretningen jevnlig skrur seg innover på, fra det trivielle og flate, til scener dirrende av liv og en slags litterær personlig avkledning, som står fram som Min kamps vesen, særpreg og motor … Den viktigste grunnen til å følge Knausgårds kamp denne gang er perspektivet på forholdet mellom liv og litteratur … fascinerende”

”Jeg er fremdeles begeistret”

”Det er fortsatt trivelig å lese om denne mannens lange, svingete vei til seg selv. Og selv om fortellermåten er konvensjonell, så flyter det bra. Jeg tror det kommer av at Knausgård har truffet et punkt mellom det indre og det ytre, mellom det idealistiske og det empiriske, mellom den han var da og den han er nå eller for den saks skyld mellom det guddommelige og det menneskelige som gir setningene hans en helt egen sjarm”

”Knausgårds Kamp-seire kommuniserer så uendelig mye mer enn rene fakta om Knausgårds liv og levnet, blant annet rett så mye om hva det innebærer å være et søkende menneske i verden … MK 4 er til tider en svært morsom roman, ikke minst takket være Knausgårds selvironiske blikk på seg selv som ung forfatterspire på Senja … Men under denne tragikomiske overflaten ligger det imidlertid et dypt alvor, det handler om å orientere seg i verden, finne sin identitet; på mange måter er dette en dannelsesroman, ikke minst skriver Knausgård smertelig godt om forfatterdrømmene, den underliggende sårheten, den grandiose sulten etter eget ry … MK 4 både svinger og lukter – og nærsagt: kleber!”

"det er fantastisk godt gjort å produsere slike kvanta bra prosa ... det trivielle er universelt og gjer at teksten vedkjem lesaren, ein kjenner seg att i så mykje og finn det godt skildra"

”menneskelig utfordrende og kunstnerisk spennende … Nest etter det fabelaktige førstebindet, er bind 4 kanskje det som gjør sterkest inntrykk på denne leseren ... fengslende å lese …. Karl Ove Knausgård [har] skrevet en av de sterkeste, mest kunstneriske tvetydige og brutale far/sønn-romanene som er utgitt hos oss … En grunn til at bind 4 gjør så sterkt inntrykk på meg, er at forfatteren er så nådeløs mot seg sjøl her … Knausgård viser at han har en litterær Achilles-hæl … Knausgård er utvilsomt et sjeldent litterært talent”

”Jeg kommer til å lese til siste slutt. Det finns en strøm i Knausgårds prosa, en rørlighet i hans fotografiske minne og en sta boring i jegets kjerne som vekker følelser i meg som Prousts minnebilder fra det parisiske aristokratiet i begynnelsen av forrige århundre aldri lykkes med å røre opp”

"En av de uutholdelige tingene med litteraturen er at vi tror vi er så sikre på hva den er, eller hva den skal være. Min Kamp-bøkene har ikke bare minnet oss om at vi tror feil. De har i tillegg fått hele offentligheten til å delta i en storstilt performance om litteraturen som kulturelt og kollektivt fenomen - en forestilling like stygg som den vakker, like klok som den er dum. En forestilling litt som bøkene etter hvert har blitt, med andre ord"

"vi er fremdeles vitne til litteraturhistorie in the making"

"I 2010 som i fjor, er det vanskelig å gå utenom Karl Ove Knausgårds Min kamp. Ikke siden Beatles, har jeg befunnet meg i butikken på utgivelsesdagen. Hans kamp er på en måte blitt min, samtidig som en får kløe av at så mye banal hverdag kan bli stor litteratur"

«mesterlig beskrevet … et moderne hovedverk i nordisk litteratur»

"Karl Ove Knausgård er en mesterlig skildrer av hverdagsliv. Selv det mest banale klarer han å gjøre levende og fascinerende ... Men særlig er Knausgård mesterlig i de plutselige skift fra hverdagsliv til innbrudd av filosofiske og især kunsthistoriske refleksjoner. Her skjer det for alvor noe i hans prosa. Disse bruddene er sammen med den originale sammenføringen av forskjellige og nettopp ikke kronologiske livsfaser det som gjør Knausgård så dragende"