Om høsten

"Når teksten hevar seg frå hyperrealismen og opp i dei store perspektiva i tekstar som Rammer eller Frosker oppstår i glimt den typisk knausgårdske effekten der den vesle tingen overskrid sine eigne grenser og blir ein veg inn til grubling over dei store spørsmåla."

"det er opptil flere glimt her av ekte knausgårdsk standard, og fine tekster av høy litterær, nærmest poetisk kvalitet. … vel verdt å lese for alle de som gjerne vil følge dette nye prosjektet fra en ganske enestående forfatter."

"Om høsten frisker opp en romantung høst og rydder plass i litteraturen til givende beskrivelser av gummistøvler, ansikter, stillhet og jord."

"I et av de norske forfatterskapene med vakrest bøker, som fysiske gjenstander, er «Om Høsten» sannsynligvis den fineste … De beste tekstene gjør at boka tidvis er like fin inni som utenpå."

"til tross for leserens lengsel etter de lange tankene, er det etter den lange kampen noe forfriskende og løfterikt over Knausgårds begeistring for de små ting."

"På sitt beste skriver den vordende faren seg gjennom eksisterende språklige og emosjonelle konvensjoner og lar oss få glimt av det genuine."

"Det gir en egen glede å åpne en ny bok av Karl Ove Knausgård. Han fører leseren rett inn i et vitalt univers fullt av djerve tanker og sanselige bilder. Det er aldri noe knuslete over hans litteratur."

"... Knausgård skriv godt og klokt, og nokre stader i dette fine knappeskrinet av ei bok skin det i gull eller perlemor."

"dette er en spennende leseopplevelse, og her er tekster som virkelig skinner, og kan leses igjen og igjen"

"En av Knausgårds styrker som forfatter er hans fremragende observasjonsevne. Han er i stand til å legge merke til og uttrykke språklig den delen av virkeligheten, menneskelig erfaring og opplevelsen av å være menneske som vanligvis unndrar seg språkets og bevissthetens oppmerksomhet, men som man gjenkjenner når det blir satt ord på. Gjenkjennelse blir med rette bestemt som et symptom på litterær kvalitet, men det er verdt å understreke at dette ikke gjelder den enkleste, mest banale og trivielle form for gjenkjennelse - gjenkjennelsen av en bukselomme som en bukselomme. Skal gjenkjennelsen ha betydning, må den tilføre noe. Det gjør den hos Knausgård. Dette er litteratur som vekker gjenkjennelse av det man tidligere har kjent uten å erkjenne det, og som dermed utvider og utvikler bevissthetsrommet hos leseren. «Om høsten» byr ikke bare på gode leseropplevelser, men også betydelige a-ha-opplevelser ... Best synes jeg det fungerer når det knyttes en fortelling til fenomenene, eller når tekstene på andre måter, for eksempel gjennom assosiasjonssprang og overraskende bildebruk, etablerer nye sammenhenger. Da er det som om ens fastgrodde hverdagsbriller umerkelig nappes av, og for et øyeblikk er man igjen i stand til å se verden og ta imot den slik som et lite barn."

"nydelig lesning"

"I et år for mammutromaner (der han allerede er giganten) leker nordmannen Karl Ove Knausgård seg med sjangre og temaer i et påbegynt firebindsverk"

"Det finnes ikke bedre medisin for sarte sjeler og fyllenerver enn Knausgårds livsbejaende skildringer av den nære virkeligheten"

"Knausgård i små doser er også godt. Forførende automatskrift med gehør for alt og ingenting. Bildene til Baird setter bonustanker i gang"

"Å skrive om barns oppkast så vakkert og at det blinker vått i det lesende øye, er en bragd. Å skrive om de gammeldagse telefonene slik at bestefar ler høyt, er også godt gjort. Aldri hadde jeg tenkt at en beskrivelse av termosflasken og dens funksjon i våre liv skulle kunne fascinere. Etter to-tre sider om Stillhet måtte jeg ta en pause og gå en tur rundt kvartalet."

”Knausgård kan ta pusten fra deg, hans komprimerte tekster har den samme følelsesmessige ladning som lengre partier fra hans tidligere bøker ... dette første bindet i årstidskvartetten viser stillferdig frem Knausgårds spesielle talent for å få leseren til å se verden på nye og uforutsigbare måter.”


«Dette blir bokens sentrale anliggende: å gjenopprette vår følelse av ærefrykt, å igjen gjøre verden underlig og full av magi, fra løse tenner til gummistøvler til harde tyggegummibiter ... alt blir edelt, nesten hellig, under Knausgårds tålmodige, beundrende blikk. Verden føles nymalt.”


”Sommeren avsluttes med en av årets vakreste leseoverraskelser … uventet, følsomt, intenst og overbevisende... Enten du befinner deg på sanden, på en fjelltopp, i Venezia, i sengen, blant fallende blader, på en bygate eller i enhver stille pause, oppfordrer jeg deg til å tilbringe høsten din med å lese denne.”


”Tre ganger inkluderer forfatteren også et mellomspill som han kaller ’Brev til en ufødt datter’. Og det er her Min kamp-lesere automatisk vil snuse i luften etter ledetråder til mannen de liker å tro at de kjenner. Knausgård er en presis, noen ganger brutalt ærlig, analytiker av hjemmesfære”


”For dem som søker [..] øyeblikk av kontemplativ fred, vil den norske forfatteren Karl Ove Knausgårds nye bok hjelpe ... Knausgård beundrer Madame Bovary mer enn noen annen roman og sier at Flauberts setninger ’er som en klut som dras over et vindu, gjengrodd av eksos og skitt, som du lenge har vent deg til å se verden gjennom’. Om høsten utfører den samme oppgaven” 


”Knausgård formidler briliant den følelser du har som kommende forelder, at verden er aldeles ny.. Han beskriver ting med en forfriskende følelse av uskyld ... Det hele er vakkert utført”


”det fungerer. Disse skarpe, små essayene, de fleste bare to sider lange, fanger tingenes vidunder med fotografisk umiddelbarhet ... Til syvende og sist er dette en inspirerende og overraskende samling ... Den vil varme og opplyse alle som åpner øynene for den.”


”Knausgård fryder seg over hverdagslige gjenstander slik som hermetikkbokser og gummistøvler; hans perfekte dekonstruksjon av en gammeldags fasttelefon er en glede ... Mest av alt oppfordrer boken hans leseren til å se sammenhengen mellom dagligdagse ting og det større bildet og til å sette pris på både kontinuitet og forandring.”


”korte essays med hans uforlignelige stemme – dypt ærlig, vekselvis gretten og ekstatisk, med et nordisk halv-blunk av selvparodi. Ingen setter mer pris på detaljer enn Knausgård.”


”Den anerkjente forfatteren gir en rekke korte, men innsiktsfulle observasjoner av de små tingene i hverdagen ... Det som virkelig forener disse tekstene er Knausgårds følsomhet, som er en del Montaigne (en trang til å angripe de store spørsmålene), en del Nicholson Baker (et øye for trivielle detaljer) og en del Annie Dillard (en beundring for naturen og en elegant prosastil) ... tekstene føles bemerkelsesverdig substansielle, en oppfordring om å legge bedre merke til de rutinemessige tingene i livene våre og å tillate oss selv å bli lamslått av deres skjønnhet.”


”Knausgård [kan] også få deg til å le ... Fremfor alt formidler boken hans ville glede over naturlig skjønnhet, som når lynnedslag ’forsterker følelsen av å være i live’ … Om høsten gløder med en strålende hengivenhet til ’verden slik den er’”


”Samlet avdekker disse grubleriene en større visjon … I disse verdslige meditasjonene skraper Knausgård på det ordinære for å nå det sublime – for å finne ut hva som er synlig i bildet, og hva som er skjult”


”Den store gleden ved Om høsten er å se hvordan Knausgård starter med hverdagslige observasjoner ... men så uventet beveger seg mot overraskende konklusjoner ... Jeg koste meg absolutt med å lese Om høsten og understreket rikelig gjennom hele”


”Enda mer enn i Min kamp synes han besitte alle aldre samtidig: Han er gutt, ungdom og far på en og samme tid ... Knausgård fortsetter å lete etter øyeblikk av innsikt. Hvis vanskelige erkjennelser insisterer på å gjemme seg i dypet, viser disse essayene at en håndline vil fungere vel så godt som et drivnett for å dra dem inn”


"Den fremragende første boken i en ny sesongkvartett består av dusinvis med mikro-meditasjoner ... Man blir overrumplet av disse øyeblikkene av ufattelig skjønnhet ... [Om høsten] er den voksne antitesen til midtlivskrise-romanen, trygg i seg selv, selvbiografisk uten å være ekshibisjonistisk."

“spenningen for leseren ligger i å se forfatteren navigere fra det banale inn i den himmelske annerledesheten ved tingene han møter … Nesten hellig i sin ærbødighet for livet, har Om høsten en lignende effekt. Knausgård ser verden i et sandkorn og himmelen i en villblomst.”