Min kamp

"Band seks er ei sterk avslutning av seksbandverket, eit omfattande punktum for ein litterær kraftprestasjon av dei heilt sjeldne"

"De som for alvor mener at dette ikke er blant årets beste norske romaner, er åpenbart veldig heldige med hvilke andre norske bøker de har lest i år. Mektig avslutning på et prosjekt helt uten sidestykke i den norske samtidslitteraturen"

"makeløst"

"Ingen svensk forfatter av i dag har kommet i nærheten av hans veldige prosjekt. Ingen tvil om saken; vi behøver ham, hans kamp er vår"

"For min personlige del kan jag bare konstatere at jeg ikke husker når jeg sist skulle ha lest noe som kjennes så viktig og berørende som det her. Ikke hver side er genial, ikke hver tanke innvendingsfri, og jeg kan meget godt forstå den rasende onkel Gunnar. Men for meg som leser ter romanen seg romanen likevel som ett ufattelig sjenerøst tiltak, et ærlig forsøk på å undersøke noe universelt viktig. Og mot ingen – til syvende og sist selv ikke mot den skremmende faren – er Knausgård så hensynsløs som mot seg selv… Tiden det tok skulle for meg personlig kjennes ekstremt vel anvendt. Jeg kan heller ikke tenke meg noe som skulle ha vært viktigere og mer givende å lese i den livsfasen og i den verden jeg i dag befinner meg i, enn Min kamp 1-6"

«Min kamp har vært et av de viktigste litterære prosjekter i Norden på denne siden av år 2000, og vi håper inderlig at Knausgård kommer seg over slagene og tar enda en omgang i litteraturens ring»

"I floden av mer eller mindre seriøse selvbiografier, kan vi sammenlikne Knausgårds med Lars Noréns nylig utgitte oppfølger til «Dagboken» … Begge forfatterne er interessante og lesverdige, men Knausgård er den eneste av de to som når inn i leserens hjerte, føles oppriktig og faktisk satser alt"

"Forfatteren fremstår som et fremragende filosofisk hode, det samme gjelder hans lesning av Min kamp, som ikke nøyer seg med klisjeer om ‹litteraturens eneste absolutte tabu›, men tar med seg leseren i Hitlers avgrunner og samtidig trekker inn relevant faglitteratur som Ian Kershaws biografi"

"Knausgård synliggjør på upretensiøst vis det usagte i et desillusjonert samfunn som kretser rundt seg selv, som ikke har noen ordentlige problemer og likevel er nødt til kjempe hver eneste dag."

"Vår tids mest spennende litterære prosjekt … Han er det moderne livets skriftefar … I kampen har Karl Ove Knausgård forent seg med det hatverdige, belyst de mørke sidene ved sitt jeg. Han har revet ned grensene til det som vanligvis forties, moralens grenser, og skapt et totalitært livskunstverk."

"Maken (til Knausgård) har verden aldri sett … Romanserien i seks bind er like monstrøs som den er fascinerende."

"Er det noe Knausgård hater, så er det tankeforbud, samme hvilket tema det dreier seg om; det kan vi ikke gi ham nok anerkjennelse for. Alene denne kjensgjerningen gjør det seksbinds romanprosjektet til et særegent verk i vårt nye århundre. Det er en milepæl, intet mindre … den regelrette (eller snarere regelløse) tankeflommen er storartet. Han skildrer livet i all sin bredde og i alle sine eksistensformer: uredd, radikal og hensynsløs, også mot seg selv – slik ingen har gjort før ham."

"Det fascinerende er at man rett nok kan bli uendelig irritert, kjed, til og med sint, men så dukker det alltid opp noe som får en til å lese videre … at noen skal være fullstendig likegyldig til det han skriver, er umulig å forestille seg"

"Det siste og ekstraordinære bindet i Karl Ove Knausgårds monumentale Min kamp, kanskje det mest betydningsfulle litterære verket i vår tid"

"en dristig slutt på en briljant serie … Jeg kommer til å lese bøkene igjen og igjen"

"En unikt overbevisende og absorberende leseopplevelse ... fengslende samspill mellom banalitet og skjønnhet, det overflødige og det sublime"

"Knausgård bringer spenningen mellom kunstnerens behov og behovet til en ektemann og far, som strømmer gjennom Min Kamps tusenvis av sider sammen til en rørende, komplett avslutning ... et fascinerende, tankevekkende og genuint viktig kunstverk."

"Det er vanskelig ikke å la seg imponere av flyten og kunnskapen som fremvises idet Knausgård manøvrerer gjennom historien, filosofien, litteraturen og kunsten. Men virkeligheten brytes ikke ned under Knausgårds blikk. I stedet sitter vi igjen med verden slik den er."

"Igjen og igjen får han leseren til å se fundamentale sider ved litteraturen, kunsten og livet ... Disse bøkene vil bli stående."

"Min Kamp fortsetter bare å slå mot deg, i likhet med livet ... Knausgård lykkes med å skape levende prosa, både på grunn av sitt blikk for detaljer og på grunn av sitt intellekt."

"Uimotståelig avhengighetsdannende ... Hans måte å beskrive tilværelsen `som den er` utvider nedslagsfeltet til tanker og handlinger, uansett hvor hverdagslige eller skamfulle, som et menneske offentlig vi vedkjenne seg."

"I all sin kompleksitet oppnår Min kamp noe ganske enkelt, det fiksjon som blir stående i historien alltid har gjort: å skape en verden som oppsluker deg fullstendig. Min kamp. Sjette bok er levende."

"Den siste boken i Knausgårds seks-binds mesterverk ... en eggende konklusjon på Knausgårds episke serie."

"avslutningen på en bemerkelsesverdig bragd ... et enestående eksessivt kunststykke."

"en litterær bragd."

“Sterk syklus: Knausgårds verk slutter på samme, høye nivå som det begynte. Min kamp er den største, beste og litterært mest omkalfatrende romanen som er gitt ut på svært lang tid i Norge. Man må tilbake til Agnar Mykle for å finne noe liknende. Romanen er skrevet slik at den forandrer både seg selv, samfunnet og kulturen på mer uoversiktlige måter enn vanlig for litterære tekster … Hva så med det personlige? … dette skildres, sett fra mitt synspunkt, på så utsøkt litterære, motsigelsesfulle måter at verket bevarer sin legitimitet og kraft helt fram til siste setning … Her og nå finner jeg det mest oppsiktsvekkende hvordan Knausgård viser evne til å trenge inn noen av de mest ømtålige spørsmålene i samtida, og omskape det til stor romankunst … For min del er det vanskelig å tenke seg litteratur som kommer lenger ut i det åpne enn Karl Ove Knausgårds verk”

“Hvor skal man begynne en anmeldelse av en bok som med sine 1120 sider er så svimlende ambisiøs, så stort tenkt, så tematisk og intellektuelt rik og likevel så problematisk som Min kamp 6 er? … MK6 inneholder mye av det samme som forgjengerne: Refleksjonene over tid, minner og historie og - fremfor alt – følelser … Få norske forfattere er som Knausgård i stand til å omsette sine lesefrukter i skarpe resonnementer og kritiske betraktninger. Få norske forfattere gir seg dessuten i kast med så voldsomme temaer … Det er i det hele tatt ytterst fascinerende å lese om tilblivelsen og resepsjonen av et verk i verket selv på denne måten. MK6 ligner da heller ingen andre norske romaner jeg kan huske … I en tekst som så til de grader handler om følelser, er det kanskje et paradoks at den i hovedsak taler til intellektet. Men den som tillater at god litteratur både kan være vanskelig og tidvis kjedelig, har en på alle måter overveldende og bokstavelig talt unik opplevelse i vente”

“Det siste bindet av Min kamp-romanen er akkurat like mektig som serien hadde behov for … Og det var verdt å vente på. Den forelskede fansen også kommer til å bli fornøyd, tipper jeg … [ Min kamp er] ikke en tekst du «leser» i tradisjonell forstand, men heller et «sted» du er, en strøm du har senket deg ned i, for deretter å dras hit og dit av forfatterens assosiasjoner … Det er den fundamentale usikkerheten som er Min kamp-bøkenes viktigste kvalitet, og det er den som til slutt omfavner oss i bokas siste og beste del, hvor teksten liksom munner ut i virkeligheten, og familien som har vært der, hele tiden. Til slutt ender nemlig de 3400 Min Kamp-sidene om Karl Ove Knausgård med å bli til en roman om et annet menneske: om Linda, og om hvordan hun er i verden. Det er ingen dårlig måte å slutte å være forfatter på”

“Hvordan avslutte et så umulig verk? Svaret er en over elleve hundre (!) sider lang sjelereise … et brokete, men til tider lysende romaneksperiment fra overgangen mellom det 20. og det 21. århundre, med en sjølsagt plass i den europeiske litteraturhistorien for vår tid”

"Min kamp vil stå for ettertida som eit grensesprengande romanprosjekt som utvida litteraturen som felt … Gjennom heile verket ligg det trådar av noko eksistensielt, som ikkje berre er uttrykk for eit sannare blikk på mennesket, men som også teiknar opp refleksjonsrom større enn i anna samtidig norsk skjønnlitteratur … vi [har] å gjere med det som truleg blir ståande som ein merkestein i norsk litteraturhistorie, kanskje til og med i europeisk litteraturhistorie. Det er ikkje til å komme forbi. Sett under eitt er Min kamp 1-6 ein litterær kraftprestasjon av dei heilt sjeldne. Han er lysande og klanderverdig, overskridande og nær, utleverande og diskret, reflektert og naiv, hjarterå og vakker, likefram og eksperimentell. Min kamp handlar om det vanlege, på ein både vanleg og uvanleg måte. Ein generasjon, ein familie, eit menneske i striden. Kampen er neppe slutt med dette"

“Knausgård skriv om den vanlege dagen … om dette, som er så ørande smått, skriv forfattaren drivande godt, ein vert engasjert i det private, i kjærleiken, men også i hatet, under himmelen når han er lys og blå, i kjeklinga mellom store og små, og Knausgård rustar seg godt mot kritikken, han held seg til denne estetikken som rettesnor og kunstnarleg norm: «Romanen er det lille livets form» … ein stor prestasjon”

"Eit grasiøst monster, eit trillebårlass av ei bok, eit edderkoppspinn av paradoks. Kort sagt, Min kamp. Sjette bok av Karl Ove Knausgård er her. Er det bra? Ja, inn i margen. Er det vesentleg? Ja, absolutt. Er det problematisk? Det også ... Det er opprivande og vakkert og ikkje minst utleverande. Eit verk som dette har ikkje tidlegare vore skrive på norsk, og det vil gå lenge til vi ser maken igjen ... Dette er litteratur med alt. Det er bøker som det går an å diskutere, men også å diskutere med"

"Min kamp 6 gjør et uutslettelig inntrykk … Det man sitter igjen med er opplevelsen av en forfatter som forsøker å sette livet sitt og også samtiden inn i en sammenheng, og akkurat det er utrolig interessant og givende … Det er mange, som meg, som har fulgt Knausgård gjennom 3.622 sider i Min kamp 1-6. Kanskje var det innledningsvis nysgjerrighet som drev oss, i alle fall meg, men det er ikke nysgjerrighet som har opprettholdt interessen. Det er snarere at Knausgård skriver om livet selv, han skriver om ting det er mulig å kjenne seg igjen i, og dermed får det tilsynelatende private en allmenngyldig verdi. Det er etter min mening Knausgårds store kunst"

“Flere, som neppe har lest bøkene eller noe Knausgård, har gitt uttrykk for at romanprosjektet er en slags orgie i selvopptatthet og selvdyrking. Så feil kan bare mennesker som ikke setter seg inn i hva de snakker om ta … Når Knausgård i essayistisk form skriver om kunst, filosofi, liv og død, Adolf Hitler og nazismens framvekst, er det drøftende prosa med et refleksjonsnivå som krever sakte lesing … her er essayistiske Knausgård opp mot sitt beste. I dristige sprang får han teksten til å flyte, fra forsøk på å forstå eller forklare hva som gjorde nazismens vekst og ondskap mulig, via menn med traumatisk forhold til sine fedre, til hendelsene på Utøya i sommer … I siste del samles trådene. Omkostningene og resultatet av bøkenes grensesprengende utforsking av det sosiale, det personlige og det litterære, trer fram … Hans farsoppgjør som har vært den sterkeste kraften i verket, får en god, klargjørende finale, som gjør at Min Kamp vil bli stående i norsk litteratur bare på grunn av det”

“Stilen er typisk Knausgårdsk, elegant i sin veksling mellom ekstremdetaljer og store tanker … Min kamp 6 har også et midtparti om Hitlers Min kamp, holdt i essayistisk stil … Dette partiet er svært bra i sine drøftinger av så vel Hitlers selvbiografi og sekundærlitteraturen rundt boken”

"Noe lignende har ikke skjedd i den norske litteraturhistorien … Å lese dette siste bindet er smertefullt. Ikke fordi det er over tusen sider langt, men fordi det borer så dypt inn i hvordan det er å være et menneske som må finne sin plass i væren. Jeg måtte flere ganger legge fra meg boka fordi det ble for sterkt. Det i seg selv er et kvalitetsmerke … et stort og unikt verk"

"Intet annet verk har de senere årene engasjert meg mer enn Knausgårds 3600-siders epos. Alt har jeg kjent meg igjen i, alt har jeg vernet meg mot. Større hendelser enn dette inntreffer sjelden i mitt lesende liv"

"Min kamp framstår som viktigere og mer relevant enn hva noen annen nålevende forfatter på våre breddegrader har fått i stand på, la oss si, de seneste tre desenniene og formodentlig enda lengre tilbake … Karl Ove Knausgårds Min kamp skjemmer det aller meste som har skjedd skjønnlitterært i den senere tid … Karl Ove Knausgård bor i Malmø. Det gjør han vel til en svensk forfatter? Snälla!"

"det er skrevet litteraturhistorie i Norge. Forfatteren vil med dette siste bindet på over 1000 sider få samme status som Henrik Ibsen og Knut Hamsun … Den 17. november 2011 vil i fremtiden henvise til en skjellsettende begivenhet i norsk litteraturhistorie. Den dagen utkom siste og sjette bind av Karl Ove Knausgårds Min kamp. Det vil være et før og et etter Min kamp … De fleste kritikere og lesere er enige om at romanen er helt enestående og uforglemmelig. Den har fått kultstatus"

"Omstridt og mektig verk om forholdet mellom fiksjon og virkelighet"

"Karl Ove Knausgård er, som i fjor og året før der igjen, bokstavelig talt ikke til å komme forbi i årets bokhøst. Min kamp 6 er krevende og tidvis kjedelig på grensen til det utmattende, men samtidig stimulerende, fabelaktig og ulikt alt annet som skrives i Norge".

"Det er den største, beste og mest omkalfatrende romanen som er gitt ut på lang tid i Norge. Romanen forandrer seg selv, samfunnet og kulturen på mer uoversiktlige måter enn vanlig for litterære tekster. Styrken ligger i personskildringen, undersøkelsen av et litterært jeg, og av jegets nære relasjoner"