Siss og Unn

"Siss og Unn er ein poetisk roman om den skjøre venskapen mellom to unge jenter og om Mummy Big som let sorga og einsemda eta opp sjela. Teksten er sett saman av korte kapittel som alle vert avslutta av ei allvitande røyst som kommenterer handlinga, eit kor. Inger Bråtveit knyter band til greske tragediar, og ho samtaler med Tarjei Vesaas' Is-slottet. Det gjer ho på sitt heilt eige vis. Ulike forteljarrøyster, ulike stilnivå i teksten og ei blanding av høgt og lågt frå bibelspråk til eldre salmetekstar, svensk og nynorsk om kvarandre, kulturelle referansar og allusjonar til annan litteratur, skaper eit høgt refleksjonsnivå i teksten og gjer romanen original. Parallelt med gode psykologiske portrett, skriv Bråtveit inn eit feministisk perspektiv som både er sterkt og annleis. Siss og Unn er ein litterært medviten og klok roman om mødrer og døtrer, om å klara seg og om å bukka under."

"Siss og Unn er en bemerkelsesverdig bok. Forfatteren låner friskt kjernemotiver fra Vesaas’ Is-slottet, men står for øvrig støtt på egne ben. Boken handler om to jenters ulike liv, deres tiltrekning og lengsel mot hverandre og ønske om samvær og vennskap. Romanen åpner med en klassisk inspirert prolog, før vi i mytologisk fortellerstil blir tatt inn i en dal og introdusert for to familier … Bråtveit skal ha ære for skaldskapen sin"

"en dristig og øm roman ... Spenningen er langsom, fortellerstilen original"

"en brennende intens roman av krystall og is … Bråtveit tar store, evige temaer og liksom kryster dem. Det er trist og vakkert. Bråtveit hopper mellom nynorsk og svensk i tekst som er melodisk og elegant, enkel, men med dybder"

"Alt i alt har Inger Bråtveit levd opp til dei forventningane debutboka skapte for seks år sidan, den som gav henne Nynorsk litteraturpris. Ho er svært form- og stilbevisst, og eg trur nok at også gamle Tarjei ville ha nikka anerkjennande til denne romanen."

"Inger Bråtveit bruker klassikeren som referanse, og utforsker det som kunne vært før, bakenfor og etter Vesaas’ historie. Begge romanene viser fram litterære begavelser, men Bråtveit er langt mer eksperimentell og ubarmhjertig. … Bråtveit skriver med en sjelden autoritet. Hun er eksperimentell med en naturlig sikkerhet og blander ulike fortellerposisjoner, høyt og lavt, norsk og svensk, det vare og morbide, vanlig romanoppsett med tomrom og kursiverte tekstpartier"

"en elegant og briljant roman ... med denne nye romanen viser hun at debutens eleganse og formsikkerhet ikke var et engangstilfelle ... en forfatter med stor autoritet, som tilsynelatende fjærlett veksler mellom språknivåer ... en tekst som byr på overraskelser, presise bilder og skarpe iakttakelser ... det hele skrives fram med en innsikt om ordenes kraft og tyngde, som er briljant ... en av høstens fineste romaner"

"Denne spennende romanen er både en lyrisk og skjønnlitterær utgivelse, men uten at grensene mellom sjangrene blir overskredet ... Teksten har en egen rytme som tvinger meg til å bevege meg ... Siss og Unn er et meget vellykket eksperiment med avstander ... Romanen står distansen helt ut, og holder befriende tilbake illusjoner om en sammenhengende helhet, framdrift og glatte overflater"

"ein stilrein, luftig og vakker komposisjon om uforløyst lengt og sorg, vakkert og stramt fortalt i nøkternt språk som samstundes fungerer insisterande lyrisk. Det er godt gjort. Det er gjort i ein vakker vesaastradisjon"

"Språket i romanen er lyrisk, og en utenforstående fortellerstemme tar mye plass. Dette fungerer veldig godt, stemmen er så sterk og god at en suges inn i romanens univers og tvinges til å godta handlingen på premissene den setter. Smerten og ensomheten skyter fra boksidene og inn i leserens ryggmarg ... For meg er ikke beretningen glemt etter siste bokside, den blir værende i kroppen som en svak ringing. Og jeg vet hvilken bok min mor skal få av datteren sin til jul"

"en fantastisk litterær skildring … Siss og Unn er ganske enkelt en fantastisk bok på grunn av det sterke, lyriske språket, de utrolige og enkle personskildringene og den dempede, men opprivende historien."

"Å ta utgangspunkt i Tarjei Vesaas' Is-slottet for en ny roman, synes å være en dristig satsning. Men Inger Bråtveit har løst oppgaven på glitrende vis. Med Siss og Unn har hun skapt en høyst personlig roman i dialog med Isslottet, båret av en vellykket kombinasjon av realistiske og lyriske tekstelementer. Og tematikken, den kretser som i Isslottet om hvor vanskelig det er å våge å åpne seg for et annet menneske"

"om det er mulig å romme et helt landskap i et språklig uttrykk, så gjør denne romanen nettopp det. Det er nydelig!"

"en historie som berører mødre så vel som døtre, skrevet med stor innsikt og med en forbløffende autoritet. Bråtveit går i en lekende dialog med Vesaas' Is-slottet, men står fremfor alt støtt i sitt eget forfatterskap - begynnelsen på noe stort i norsk litteratur. All grunn til å lese denne romanen som er så almenngyldig på mange plan - og så vakker!"

"I sin mycket poetisk berättade roman er det Unn som står i främsta rummet ... Siss og Unn är på många sätt en djup tragisk roman. Över texten löper en känsla av sorg och desperation och döden är ständigt närvarande ... Bråtveits roman bör läsas långsamt. Det gäller att smaka på orden och meningarna och långsamt låta dem sjunka in ... Romanes sakta stigande tempo i kombination med scenerna i balettsalen för mig att minnas egna erfarenheter av gymnastiksalar. Hur det sved i knärna när man ramlade på det lackade trädgolvet och hur det sällan syntes några spår av fallet. Trots det kunde det värka länge efteråt. På samma sett tar sig Siss og Unn in under min hud og vägrar släppa taget. Det er sorgligt och tungt men också - rigktigt vackert"

"Familien er vanskeleg og uomgjengeleg, som ein premiss for personlege, og politisk utvikling hos Per Petterson og Inger Bråtveit. Hos dei blir familiens samanbrot personane sitt samanbrot, først og fremst på eit djupt personleg- psykologisk plan, men kring dette ligg materielle, strukturelle og kulturelle forhold som, nett fordi dei inngår i desse psykologiske "problema", ikkje enkelt kan verte løyste eller gløymde."

"ein roman som nødvendigvis må plassera Bråtveit blant dei mest spennande romanforfattarane i Norge i dag … Det er ingen tvi om at Inger Bråtveit har henta både inspirasjon, innsikter og tematikk frå Tarjei Vesaas’ roman Is-slottet … Men Bråtveit behandlar dette suverent på sin eigen måte, og viser berre at god litteratur kan inspirera til nyskapande litteratur"