Fjøset

"stilig debutroman … Friis har et godt blikk for det unike i det trivielle"

"Debutant Kristin Friis skaper rørsle i den totale stillstanden ... gjev assosiasjonar til: Ein sommars dag av Jon Fosse ... og Signalet av Tarjei Vesaas ... Innimellom er det komisk. Men mest er det opprivande å lese om denne ljomande einsemda ... Samstundes er dette eit stykke litteratur som tillèt oss å lese på fleire nivå: Er Marta og hennar blikk på verda påliteleg? ... Ved å leggje alle desse laga til forteljinga maktar Friis å skape rørsle i den totale stillstanden ... Det er altså ikkje på det ytre handlingsplanet Friis har sett inn sitt litterære skyts. Men ho treffer svært godt på den indre blinken"

"Det eneste som skjer i Kristin Friis' debutroman, er at gårdskjerringen Marta venter på at mannen Jon skal komme inn fra kveldsstellet i fjøset. Langdrygt? Slett ikke. Marta fyller ventetiden med å tenke på sine femti år på gården Nede i Bakken, i tankesprang så luftige, absurde, morsomme og såre at leseren sjelden kjeder seg. To ting gjør denne romanen vellykket. Det ene er spenningen og gjentakelsene, som gir assosiasjoner til Becketts Mens vi venter på Godot og Jon Fosses Morgon og kveld, og som varer til siste side ... Det andre er at Kristin Friis holder seg til å skildre konkrete omgivelser, fra 'inne i' Martas kropp og bevissthet .... en roman som kan leses på mange plan: som et portrett av et isolert menneske, som et apropos til debatter om kjønnsroller, alderdom og landbrukspolitikk, som en meditasjon over dødsfrykt og dødslengsel. Ikke dårlig, bare det"

"Friis klarer på snedig vis å skape en slags Beckett for bønder, løfte det hele opp fra det banale og trivielle, og vise fram hva livet dypest sett består av – en serie trauste gjentakelser for å innfri primærbehovene, mens tiden ubønnhørlig går, og der kaffekoppen er dagens høydepunkt ... underfundig og velskrevet om en ensom gammel gårdskone"