Om våren

"[Om våren] gir det større prosjektets betydning et umiddelbart briljant fokus … Knausgård har satt sammen denne levende encyklopedien til datteren sin med en kraftfull og desperat kjærlighet – som en måte å forankre henne i verden på og feste henne til den … Forelsk deg i verden, formaner han, forbli følsom ovenfor den, bli værende i den."

"Det er gripende og vakkert, med hans sedvanlige konstante streben etter den mest utsatte sårbarheten … selv om du tror du ikke kommer til å like Knausgård, så prøv denne, du kommer til å forstå ham, og du kommer til å forstå hvorfor noen av oss er helt ville etter ham"

"Denne boka er en kortroman som mer direkte henger sammen med hans episke Min kamp-serie, drevet av de samme intense analytiske impulsene … Hvis vi ikke legger merke til de enkle ting, hva annet er det vi overser? Og hvor mye skade volder vi ufrivillig andre, spesielt de vi elsker høyest? En flott utforskning av dødelighet og farskap som står godt for seg selv"

"Knausgårds siste bok er en radikal og spennende avstikker fra de to første bøkene i årstidskvartetten hans. Der hvor Om høsten og Om vinteren besto av korte essay, ligner denne romanen stilistisk på hans kritikerroste Min kamp-serie … Dette er en bemerkelsesverdig ærlig studie av koblingene mellom kjærlighet, tap, latter og selvdestruksjon, den perfekte destillasjonen av Kausgårds unike talenter"

"sterkt bevegande å lese ...Måten Knausgård evnar å veve saman det djupt håplause i konas sjukdom med det like djupt håpefulle i barnet ho og han saman har brakt inn i verda, gir meg lyst til å rope ut eit knausgårdsk «Åh!»"

"Knausgård er uansett en pioner i skildringer av det moderne, skandinaviske farskapet … Romanens slutt (og epilogen) er fantastisk vakker, jeg vil faktisk påstå at den bærer med seg et hint om hvor lykken bor – kanskje er det nærmere enn man aner."

"han er nå en formasjon i landskapet, mye av hva han skriver er nå interessant i kraft av forbindelsene til ting han har skrevet tidligere og, ikke minst, til annen litteratur. Som de forrige årstidsbøkene har Om våren et aldeles praktfullt utstyr, denne gang med oljemalerier av Anna Bjerger ... Spillet mellom tekst og bilde gir Om våren en dybde som ikke lar seg overføre til noe annet medium"

"Knausgård byr på nærlesing av eget liv, og som menneske kan det være inspirerende å lese om styrken i det skrøpelige. At Knausgårds dobesøk kan bli stor litteratur, vil alltid forundre, men akkurat dette kan han. Noen ­tusen siders kamp har vist at det er dette vi vil ha"

"Denne kampen mot det indre mørkret, fortvilinga og desperasjonen over at alt låser seg, er godt skildra slik også motvekta til mørkret, lyset over Österlen, er skildra så sanseleg, nyansert og fortetta som ein høgsong til naturen og landskapet kan vere .. ei sår og vakker bok"

"Årets store leseopplevelse og Knausgård på sitt beste. En rå, kraftfull og sår roman som befester forfatterens evne til eksistensiell livsskildring"

"Sola står opp og går ned. I mellomtida skapar Knausgård litterære rørsler som set lesaren i kontakt med det vesentlege"

"En liten og fullendt roman om konas selvmordsforsøk mens hun er gravid med deres fjerde barn, konsentrert og med en form som hugget i marmor. «Livet skramler i de levende», står det et sted. Om våren er kanskje Knausgårds aller beste tekst"

"I Om våren møter vi Karl Ove Knausgård på sitt beste, der han skriver fram våren før han og kona skal få deres fjerde barn ... Boka viser de ulike sidene ved det å elske en som er psykisk syk, både hvorfor og hvordan en holder ut. Størst av alt er kjærligheten i denne romanen, til verden og til familien"

"Realistisk og naturalistisk, biografisk gjenkjennelig og fundert diktekunst ble i år til mye rabalder omdøpt til «virkelighetslitteraturen». Om våren, den tredje boken i Karl Ove Knausgårds årstidssyklus, er et vakkert eksempel i sjangeren fra dens tydeligste utøver. Det er skjønn litteratur og heftig lesning - Knausgård på sitt beste, samtidig som den rekylerer på forfatteren selv og setter egen ekteskapshistorie og skilsmisse i grelt lys"

"I bøkene som følger etter seksbindsverket Min Kamp følger det ene oppslagsordet etter det andre, men nå er den lille ute. Kanskje er det derfor bind tre får klippet navlestrengen til det leksikalske og får lov å vokse seg til en vakker roman. Om våren, som man utvilsomt leser som selvbiografisk, bryter også grenser på en annen måte, fordi Knausgårds fokus er den brannen som brøt ut i familien da den gravide moren ble rammet av en livstruende dyp depresjon. Det gjør han med en ubønnhørlig vilje til å utfordre den lukkethet som fortsatt omgir psykiske lidelser, til tross for at de er overalt. Romanen er skrevet som en fars betroelse, og det er rørende lesning fordi betroelsene har en slik dybde, og språket er så rent og klart"

"akkurat som Knausgård skriver om å hengi seg til det han kaller «inderlighetens overlegenhet», overgir jeg meg også lett og gjerne til den store kjærlighet og varhet som gjennomsyrer beskrivelsene av de små stundene med datteren. Om våren er ikke bare en vakker og rørende roman, det er også den beste boka Knausgård har skrevet på lenge"

"en vakker nærværende og samtidig filosofisk roman om livet i en familie med hverdagens sysler, sorg og kjærlighet. Om lyset og mørket i oss alle"

"Her går han [Knausgård] helt tett på en enkelt dag i sin families liv, også hustruens lammende sinnslidelse, men spesielt alle de prosaiske begivenheter som finnes i alle familiers liv. Det er svært privat, men det private er jo ikke annet enn det allmenne i bestemt entall"