Min kamp

“Knausgård tilhører en lett gjenkjennelig norsk tradisjon – Ibsen, Knut Hamsun, Edvard Munch, Tarjei Vesaas, Per Petterson – ved hans evne til å oppnå ærlig og uhemmet konsentrasjon rundt naken og personlig erfaring … Tilnærmingen til de to brødrene er ikke bare intenst bevegende, Karl Oves fremstilling får Yngve til å tre frem som en tydelig og sympatisk karakter … utført med åpenbar kjærlighet … Oversetteren Don Bartlett har ytt ham rettferdighet med en imponerende og oppildnet følsomhet slik at britiske lesere, som de norske, kan bli fengslet av Karl Oves narrative intensitet … en høyst personlig A la Recherche du temps perdu."

"Klimakset, den lange opprenskningen av det ødelagte huset er en tour de force i prosa … han kan røre ved et hvert tema og få det til å glitre … Av og til overdrevet, like ofte så sublimt som forfatteren håpet på. Denne første utgaven av en episk søken bør bringe nedsløvete lesere tilbake til livet"

"Knausgårds praktfulle prosa og bergtagende refleksjoner gjør dette bindet til en givende kamp"

"Finnes det noen seriøse samtidsforfattere som minner oss på vår dødelighet? Den 43-år gamle romanforfatteren Karl Ove Knausgård gjør definitivt det … det er en enkelhet, en åpenhet og en uskyldighet ved hans forhold til livet, og dermed ved hans forhold til leseren. Der hvor mange samtidige forfattere automatisk ville brukt ironi, er Knausgård ytterst ærlig, uredd for å ytre universelle redsler, uredd for å virke naiv eller latterlig. … Det er noe ustanselig fengslende ved Knausgårds bok: selv når jeg kjedet meg, var jeg interessert … det virker som Knausgård ikke er i stand til å utelate noe … men Knausgårds altetenhet viser seg å være alt annet enn tilfeldig. Igjen er banaliteten så ekstrem at den snus til det motsatte og blir særpreget, underlig i sin radikale åpenhet"

"den beste boken jeg leste i år var Karl Ove Knausgårds A Death in the Family. Faktisk leser jeg fremdeles deler av den med jevne mellomrom … Det er hva man kanskje kan kalle et verk av ekstrem selvbiografi, og det er fullt av kunstnerisk, moralsk og teknisk vågalhet"

"Karl Ove Knausgårds A Death in the Family føltes ikke som noe særlig til mesterverk etter 50 sider, men til slutt var det vanskelig å vite hvordan man ellers skulle ha beskrevet det. Omhyggelig detaljert, opprivende, merkelig vakker. Denne skildringen av en families oppløsning er en av de mest kraftfulle tekstene jeg har lest på årevis."

"Min kamp har uten tvil kommet med en pris, både for forfatteren og hans kjære, men for leseren ligger det spenning i å møte lidenskapelig forfatter som er klar for å ta slike risikoer, for å prøve å vise ansiktet sitt som det er, i stedet for hvordan han skulle ønske det var"

”En sjelden bragd. Ingen i hans generasjon når opp mot Karl Ove Knausgårds kombinasjon av fortellertalent, stil, observasjonsevne og originale tanker … Første bind av Min kamp er slik blitt en bok man ikke vet om man skal lese fort for å finne ut hva som skjer, eller langsomt for å nyte hver setning … Om det uvanlige ambisiøse prosjektet lykkes, er dermed umulig å si før hele verket er avsluttet. Men om noen har fortellerevnen, stilen, idérikdommen og observasjonsevnen til å klare det, må det være Karl Ove Knausgård”

”Mangfoldig, rikt og rystende. Første bok av i alt seks som utgjør romanen Min kamp drar leseren inn i tekst og liv med uimotståelig kraft … stor skrivekunst … en gjennomkomponert roman … medrivende, gripende og samtidig både vond og besk … Det er bare å se frem til og glede seg til fortsettelsen. Og siden det blir mye å lese, anbefales det å komme i gang med første bok snarest mulig”

”Det viktigste spørsmålet er: Har en lyst på mer etter å ha lest ferdig de første 450 sidene av Karl Ove Knausgårds 2700 siders roman om sitt eget liv? Svaret er: JA! Litteratur er som oftest overvurdert. Karl Ove Knausgård er det ikke … uutholdelig litterær klarhet … Det er et vitnesbyrd om Karl Ove Knausgårds helt eksepsjonelle evner som forteller at både emnet og framstillingsformen hans etter noen sider oppleves som den selvfølgeligste ting i verden”

”Det er et privilegium å lese stor litteratur. Det er en enda større lykke å få lov til å skrive om den. Og når ett og samme verk bare fortsetter og fortsetter, i utgivelse etter utgivelse og over et tidsspenn på mange år som ennå ikke er over, ja, da er det vanskelig for en kritiker å legge bånd på sitt bankende hjerte for å kunne forklare avisleserne hvorfor dette er så bra … litterært kunstverk. Det er Knausgårds intenst sultne prosa som er lesningens motor … Med dette verket tar Knausgård opp kampen med Dag Solstads roman 16.07.41; begge to etablerer en forbindelse mellom egen forfattergjerning og tapet av en far … en fantastisk roman og den tredje i et kunstnerisk prosjekt som synes å gjennomgå en kontinuerlig metamorfose … Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg vilt til resten”

”imponerende gjennomført … Det som virkelig løfter romanen er Knausgårds bruk av selvbiografiske elementer … I Min kamp 1 utfordrer Knausgård litterære konvensjoner på en måte som gjør at man virkelig ser frem til fortsettelsen”

”rystende lesning … et av de mest ambisiøse, hudløse prosjektene i norsk litteratur … sin generasjons mest originale, løfterike norske forfatter … I sin nesten sømløse blanding av essayistiske passasjer om livet og kunsten, tilbakeblikk og scener fra en oppvekst og forberedelser til en begravelse, kan Min kamp leses som en roman om en forfatter som holder dommedag over seg selv og sitt forhold til sine nærmeste … et løft for den norske romanen som uttrykksform. Så langt, så vondt, så godt”

”Nok ein gong har Knausgård gitt seg i kast med eit halsbrekkande prosjekt og nok ein gong har han greidd å fengsle lesaren … Denne romanen er ei uhyre sterk, ja, opprivande historie om ein far og ein son … her er kvantiteten heilt klart ein del av kvaliteten … Dømt etter første bind blir derfor konklusjonen: Knausgård har nok ein gong kome ned på beina etter eit halslaust svev”

”Romantriumf … første bok i Karl Ove Knausgårds seksbandsroman Min kamp innevarslar ein siger for romankunsten. Karl Ove Knausgård har markert seg som ein banebrytande og grenseoverskridande forfattar … Språket er nettopp Knausgårds største føremon, saman med psykologisk innsikt og kompromisslaus forteljing … han har skrive eit stort litterært verk … Ein Proust på norsk? Forfattaren maktar i første omgang å gjere ”Karl Ove Knausgård” til ein person eg har lyst til å lese meir om”

”Knausgård vågar og klarer å skrive om emnet sitt som om han er den første til nokon gong å skrive om det … ein forfattar med så himmelstormande høge ambisjonar, og så stor evne til å leve opp til dei … Før eg merkar det sjølv, er eg fanga og vil ikkje legge frå meg boka … eg sit og søkjer langt tilbake i mitt eige kaotiske minne for å hugse sist eg gledde meg så mykje til ei bok som til det neste bindet av denne”

”Jeg kan ikke huske sist jeg leste en norsk roman som gjorde så sterkt inntrykk på meg som første bok av Karl Ove Knausgårds tilsynelatende hemningsløse seksbindsverk Min kamp. Det er på samme tid så rystende smertefull og av så oppsiktsvekkende høy litterær kvalitet at den ytterligere tydeliggjør hvilken enestående posisjon Knausgård har inntatt i norsk samtidslitteratur. Ved siden av at prosaen hans er eksepsjonelt god og at refleksjonsnivået i boka befinner seg skyhøyt over den norske gjennomsnittsromanen, skriver forfatteren fram kompleksiteten og sårheten i mellommenneskelige relasjoner på et vis ytterst få gjør ham etter. Jeg klarer ennå ikke å frigjøre meg helt fra tanken på at 2500 sider er nærmest sjokkerende omfangsrikt og vitner om et ambisjonsnivå og en selvtillit som grenser mot overmot. Men jeg har ingen problemer med å si at jeg mener første bind av Min kamp er en ”instant classic” i norsk litteratur”

”Enestående selvutleverende romanprosjekt … Knausgård er enorm ærgjerrig … her er mye å juble over i de mange partiene av detaljert sansing, frydefull og beisk gjenkjennelse, praktfulle formuleringer som ingen har sett før”

” Min kamp er en enormt omfattende, velskrevet utlevering av forfatterens privatliv og et eksistensielt litterært eksperiment uten sidestykke i norsk litteratur … Knausgård skriver om samtidas kollektive fortrengning av døden. Han lykkes eksepsjonelt godt”

”Utførelsen tegner til å bli like kolossalt vellykket som formatet! … et arbeid uten like i norsk litteraturhistorie … Ved hjelp av en uendelighet av pregnante scener i et tindrende klart språk etablerer Knausgård et helt nett av handlingstråder som fra start til slutt er stor romankunst … kan lede tankene til Marcel Prousts livsverk På sporet av den tapte tid … med Min kamp 1 har Knausgård støpt fundamentet til en litterær katedral. Han er på sporet av et verk ingen leser bør gå glipp av”

”Presentasjonen av et slags litterært program og skildringen av forholdet il faren og hans død, gjorde første bind av Min kamp til årets norske litterære begivenhet”

”Karl Ove Knausgårds seksbindsroman er et vågestykke uten sidestykke i norsk litteratur”

”Knausgårds store bokhøst … som roman står Karl Ove Knausgårds Min kamp 1 fjellstøtt som 2009-bokhøstens definitive høydepunkt … Ikke mange romaner kombinerer hjerte og hjerne på så vellykket vis: Med en voldsom følelsesmessig kraft og et tilsvarende høyt refleksjonsnivå er boka av oppsiktsvekkende god kvalitet … tematiseringen av nære familierelasjoner kjennetegner på ulike vis flere av bokhøstens mest profilerte utgivelser – Solstad, Jacobsen, Loe og Marstein, blant andre – men ingen av dem gjør det med Knausgårds insisterende kraft”

”Første bok i Karl Ove Knausgårds gigantprosjekt om seg selv, som skal utgjøre hele seks svære bøker. Han går over livet sitt med lupe. Det er nært og opprivende, med passasjer som er helt ufattelig godt skrevet. Første bok handler om forholdet til faren og farens død.”

”Ingen over, ingen ved siden Karl Ove Knausgårds bokserie. Ved å gå så dypt og detaljert inn i sitt eget liv, ender Knausgård med å skrive kraftfulle og bevegende bøker som de aller fleste kan kjenne seg igjen i. Vakker prosa og dyp menneskelighet”

”Denne høsten har mange lest Min kamp på samme måte som vi ser tv-serier: Umettelig, i stadig nye porsjoner, innskrevet i vår egen hverdag dag for dag, måned for måned. Les Knausgård for refleksjonene over erindring og familie, kunst og liv, for skildringene av skyene på himmelen og menneskene i gatene, for tekstens svimlende manipulasjon av tid og rom, fiksjon og ikke-fiksjon, privat og ikke-privat. Det fins fortsatt nye måter for litteraturen å være i verden på”

”Suveren start på gigantisk, selvbiografisk romansyklus. Dette er storartet og uforsvarlig litteratur på én gang, og paradoksalt nok ligger tiltrekningskraften nettopp her. Hele ideen er uhyre risikofylt, men Knausgård omsetter denne risikoen i tekstlig spenning av ypperste merke. Første bok har klassisk litterær appell, med enorm fart i fortellingen, rystende øyeblikk og selvstendig refleksjon”

”Årets soleklare norske ener vil med sitt definitive «realitylivsverk» sette dypere spor enn de fleste andre dette tiåret. Knausgårds følsomhet og observasjonsevne er overveldende. Teksten får et sjeldent sterkt autentisitetstrykk, fordi Knausgård skildrer sitt eget liv så sjokkerende hudløst og kompromissløst troverdig”

”Selvutleverende roman med allmenn appell. En besettende leseropplevelse som går utenpå det meste både i ambisjon og gjennomføring”

”Et fantastisk og grensesprengende litterært prosjekt!”

”En helt særegen lesererfaring, skrevet med intensitet og ambisjon”

”Knausgårds vanvittige seksbinds prosjekt starter på best mulig måte, og ender i et voldsomt og ubehagelig oppgjør med faren”

”Selvbiografisk eller ikke – det er med store litterære kvaliteter Knausgård skildrer oppvekst og menneskesinn”

”Knausgård skriver i stykker forholdet mellom litteratur og offentlighet. Alle som leser romanen, risikerer å bli såret. Nettopp derfor er den verdt å lese. Det er en enormt omfattende, velskrevet utlevering av forfatterens privatliv og et eksistensielt litterært eksperiment uten sidestykke i norsk litteratur. Knausgård skriver om samtidas kollektive fortrengning av døden. Han lykkes eksepsjonelt godt, estetisk sett”

”språklig kunst som langt på vei savner sidestykke i den aktuelle litteraturen i Norge i dag, og på et innhold som ikke levner tvil: Årets mest spennende leseropplevelse”

”En kamp som lover godt … Det tar ikke mange sider inn i første bind før fortellerens grep er koblet – uten at man riktig legger merke til det. Knausgårds prosa er ganske rak. Men den er svært eksakt og detaljrik … Forfatterjeget i Knausgårds roman utsetter seg for en selvgranskning som kan lede tankene til en forfatter som Witold Gombrowicz … Som i så mange selvbiografiske romaner finnes i Min kamp også to ulike sorter tid. Det finnes et ”før” … og et ”nå” … Men begge partiene skrives sammen, skikkelig og til å begynne med nesten umerkelig … Alt i et liv henger sammen, og det egne livet er en del av andres. Det som skremmer meg hos meg selv er kanskje ikke en gang mitt eget … Teksten har integritet. Hvor den tar veien i de øvrige fem bindene har jeg ingen anelse om … Jeg vet dog så mye som at jeg kommer til å lese Min kamp 2”

"en lysende bok"

”Det som har festet seg i Karl Ove Knausgårds ansikt er naturligvis livet, det han ble gitt og det han har skapt for seg. Å gestalte det, å skape et rom av kondensert liv, er litteraturens grunnoppdrag. Men det er få, for ikke å si ingen annen akkurat nå, som lykkes utføre det med en slik kraft og ubarmhjertig skarphet som Karl Ove Knausgård gjør når han skriver fram beretningen om seg selv. Om sin private kamp … Det store flertallet romaner er habile. Så finnes det en del som er riktig bra. Og til sist finnes det et fåtall som er omtumlende og totalt oppslukende kunstopplevelser. Karl Ove Knausgårds Min kamp er av det sistnevnte slaget”

”Det finnes et slikt sug i Knausgårds hypnotiske strøm – der ingen te kokes uten at hele tilberedningsprosedyren noteres – et så forgjeves livsnærvær, en slik ambisjon til å bokstavelig forsøke å skrive seg inn i eksistensens kjerne, at jeg absolutt må lese også de tre gjenstående delene”

”Jeg kan ikke slutte, jeg vil ikke slutte, jeg kan ikke slutte, bare en side til, siden skal jeg lage mat, bare en side til”

”et beundringsverdig romanprosjekt som virkelig ikke følger minste motstands vei”

”Og det er bra. Utrolig bra! Det er akkurat som med Norén for meg. Om det bare hadde vært sensasjonsverdien jeg var ute etter så hadde jeg aldri orket å lese alle 1600 sider den gangen. Og i tilfelle Knausgård gir jeg jo enda mer blaffen i hvem han nevner ettersom de ikke betyr noe som helst for meg. Jeg vil bare høre det han forteller, mer og mer … Sterk kandidat till årets leseropplevelse i alle kategorier for meg, tror jeg. Helt fast. Vil bare ha mer. Nååår kommer femmeren?!”

”Knausgård går rett i mellomgulvet ... Knausgårds ambisiøse romanprosjekt Min kamp er en seier for romankunsten ... Det er store litterære temaer Knausgård talentfullt tar opp ... Knausgårds realisme og skrivekunst er ... rå og uforferdet. Skildringen av den sorgen som de to brødre gjennomlever etter farens død, går rett i mellomgulvet på leseren. Den tar livtak med de største og mest alvorlige ting her i livet”

"Knausgård er stor, ikke kun i sidetall, men som språkkunstner og stemningsgransker ... Han har språk for alt, han komponerer med suverene sprang, og han skaper i sin nye romanserie både et detaljert skandinavisk tidsbilde, 1970-tallet og framover, og et selvportrett, privat som profesjonelt"

”Det er besynderlig medrivende å bla igjennom de 435 siders plagsomme erindringer. Knausgård skriver klar, ukunstlet prosa. Veksler elegant mellom tre former; essayistiske, små-filosofiske meditasjoner over fenomener …, lange utførlige dialoger og gode gammeldags, sterkt psykologisk ladede natur- og miljøskildringer. Knausgård skriver med et insisterende nærvær og fremmaner en grenseoverskridende intimitet Det er (helt banalt) spennende å følge med i de livene som leves i Min kamp 1 … Inntil videre er tre bind utkommet, og jeg gleder meg avsindig til fortsettelsen”

”Grande litteratur og grande skandale. Første bind av sensasjonsverket Min kamp fikk ikke Nordisk Råds Litteraturpris selv om verket bestemt også fortjente det. Vi kikker en mestermanipulator i kortene – en som klarer å få tingene til å gå opp i en høyere enhet … Jo mer man leser seg inn i hans verk – også de neste bindene – jo mer slår det en hvor gjennomtenkt og utspekulert det er … Litteratur er det blitt. Manipulerende ærlig”

”Knausgård skriver enormt bra. Han skriver med stor intensitet og nærvær. Det finnes en presisjon i språket hans og den blir ikke mindre av at hans prosa for det meste er helt befridd fra metaforer. Forfatteren har en veldig evne til å forsyne det tilsynelatende trivielle og kjedelige med en sterk ladning. De lange lagene av detaljerte beskrivelser rommer de mest spennende stup. Plutselig åpner de seg under livsløgnene og under de gamle familieanekdotene … I det hele tatt er romanverket spekket med guddommelige komedier og høyst menneskelige tragedier”

"Sjelden har en erindringsbok fyllt så mye i leserens bevissthet som norske Karl Ove Knausgårds Min kamp. Det personlige stoffet er et rep om halsen, en kniv i hjertet. Allikevel er boken så full av magi. Noen ganger går verden bare opp. I en vakker balanse mellom årsak og virkning. Slik er det med den norske forfatteren Karl Ove Knausgårds erindringsverk Min kamp ... Min kamp er en voldsom og klok og voldsomt klok leseopplevelse"

"kan man forholde sig til fortellingen som et kunstverk venter det en blendende leseoplevelse..."

"Som granitt; presist og kraftfullt. Virkeligere enn virkeligheten."

"en lidenskapelig og brennende fortellerstil, som overrasker med dype og originale observasjoner. En ustoppelig elv av ord strømmer uanstrengt og naturlig fra forfatteren, og som etter å ha fanget leseren i sitt mektige dragsug, fører ham med seg til siste side ... Min kamp er en seier for litteraturen"

"Språket hyllet ikke virkeligheten inn i stemning, det var omvendt: Virkeligheten steg opp fra det',tenkte han da han leste Adorno, og det er det han forsøker i denne boken. Å komme under huden på virkeligheten … En brutal bok, som ikke forskjønner noe, men også en oppriktig søken, som beviser at livet, om det fortelles godt nok, kan være en fortelling i seg selv"

“Radikalt og skånselsløst gjør forfatteren sitt eget liv til objektet for sin skriving … Det er den hyperrealistiske beskrivelsen som gir Knausgårds tekster deres suggestive energi”

"Karl Ove Knausgård er en storartet forteller ... disse lange passasjene fulle av essayistisk klokskap skaper en egen dragning. I de egentlige historiene er Knausgård en konsekvent realistisk forteller – hans refleksjoner, derimot, er av en sydende klokskap som iblant utvikler en nærmest hypnotisk kraft"

"stor litteratur ... En bok fri for tabuer, som rører leseren dypt, med rystende fremstillinger som reiser spørsmål i leseren"

"Det fins bøker som ikke slipper en så lett. Karl Ove Knausgårds setninger skaper en magisk dragning som man vanskelig kan unndra seg. Det begynner allerede på første side ... ”Min kamp I” er imidlertid verken navlebeskueri eller selvopplevelsesrapport, Karl Ove Knausgård ønsker å utforske grensen mellom det private og det offentlige, han vil la sin historie peke mot det allmenne, sosiale. Og mirakuløst nok har han lykkes med dette"

"Spennende og dristig konstruert: Med ”Min kamp I” presenterer nordmannen Karl Ove Knausgård et oppskakende selvbiografisk romanprosjekt ... tøylesløsheten i Knausgårds tenkning er storslagen, en regelrett tankeflom. Uredd og suverent skildrer han livets bredde og alle dets eksistensformer"

"En brutal bok, som ikke forskjønner noe, men også en oppriktig søken, som beviser at livet, om det fortelles godt nok, kan være en fortelling i seg selv"

”En litterær rockestjerne … praktfullt skrevet”

“Knausgård treffer blink med sin selvbiografiske roman Min kamp. Første bok"

“Karl Ove Knausgård har hatt enorm suksess med sin selvbiografiske roman Min kamp … en rockestjerne i nordisk litteratur"

"Min kamp er smertefull, rørende, ærlig og innsiktsfull. Og ja, man kjenner seg igjen også – men den er mer enn det. Det er som om Knausgård snur innsiden ut og viser sider ved seg selv som ingen mann noensinne viser til andre, sider som du ikke en gang vil være i stand til å beskrive med ord. Men han klarer det og gjør det på en imponerende måte"