Jordmor på jorda
huset under Blåhammaren
Serie:
Familien fra Rekneslia
"Hoem har diktet frem en nærværende og troverdig romankarakter. Like forbilledlig dikter han frem de fortidige by- og bygdemiljø som var hennes landskap … [Martha Kristine] er en kvinnekarakter som bærer de beste egenskaper, individualisme, stolthet, varme, utholdenhet … karaktertrekkene som kjennetegner et menneske verdt en roman mer virkelig enn noen virkelighetslitteratur"
FARTEIN HORGAR, ADRESSEAVISEN
"Glitrende kvinneportrett ... Edvard Hoem har skrevet en forløper til sin store slektskrønike - og det er en feiende flott fortelling om forfatterens egen tippoldemor ... en engasjerende roman ... et både grundig og troverdig tidsbilde. Men det er hovedpersonen selv og hennes skjebne som bærer det hele ... Ut av dette stoffet smir Hoem på det beste litterært gull ... Uansett hviler det, som så ofte hos Edvard Hoem, nærmest et eget forklarelsens lys over denne boken. Ja, det skinner av historien om Marta Kristine Andersdatter Nesje"
SINDRE HOVDENAKK, VG
"Storslått slektshistorie ... Edvard Hoem er ikke bare en suveren forteller som lekende lett kan forvandle hverdagsliv til følelsesladde historier. Han må også være den fremste slektsforskeren blant våre forfattere ... De levende og presise skildringene av hennes erfaring og kunnskap om fødsler, barsel og kvinnekropper, er både fascinerende og lærerike ... Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren er en vakker, rørende og storslått bok. Nok en gang har Hoem forvandlet slektshistorie til gripende litteratur"
MARIUS WULFSBERG, NRK P2
"Romanen er både en konfliktfylt, men varm kjærlighetshistorie og en fortelling om jordmor-yrket i ei tid med sterke brytninger ... På et skjelett av tørre fakta – enkelte ganger er kildene synliggjort i teksten – bygger Hoem en fortelling av kjøtt, nerver og blod, profesjonelt og følsomt. Han skaper et troverdig tidsbilde fylt av skjebner som berører ... Hoem skildrer med sterk penn Marta Kristines prøvelser og hennes evne til å takle dem. Han gjør sin skrivekunst til sterk og lærerik underholdning, uten å forfalle til klisjeer og melodrama. Og det er ingen liten kunst"
FREDRIK WANDRUP, DAGBLADET
"ei drivande godt fortalt historie med ein detaljrikdom og anekdoter som kan ta pusten frå ein ... I Jordmor på jorda har Edvard Hoem igjen skrive fram ei varm historie i eit gjennomgåande poetisk og vakkert språk. Bildesekvensar på bildesekvensvar der vi berre vil ha meir. Dessutan eit verk med ein sterk autensitet reint stilistisk, også når det kjem til tidskoloritt"
ØYSTEIN HAUGE, ROMSDALS BUDSTIKKE
"Hoems romaner er et synliggjøringsprosjekt, han gir de stemmeløse stemme. Det vil si: Hoem er ikke den første som gjør dette ... Ingen gir likevel en mer levende litterær skildring av dette kvinneyrket enn Edvard Hoem ... Marta Kristine [er] portrettert som en fascinerende og imponerende skikkelse"
HENNING HOWLID WÆRP, AFTENPOSTEN
"Edvard Hoems stadig voksende serie slektsromaner er en nærmest eventyrlig suksess ... Det er et klart og vakkert oversyn over tidligere tiders liv ... når han denne gangen griper tilbake til første halvdel av 1800-tallet, blir jeg slått av glimtene av progressiv tankegang ... Hoem beskriver en tid der nye tanker lever side om side med det gamle ... slik krysser Hoem nok en gang fortellingen om slekten med historien om Norge og avler fram en historisk roman av beste familie"
BJØRN IVAR FYKSEN, KLASSEKAMPEN
"Han lukkast så godt som han gjer, fordi han rår over eit svært forteljeteknisk apparat"
JAN ASKELUND, STAVANGER AFTENBLAD
"Hoems fortelling om tippoldemoren Jordmor-Stina er minst like bra som de andre bøkene om forfatterens nære forfedre - og mødre ... Jordmor på jorda er et historisk dokument over våre ganske nære forfedres kamp for tilværelsen, men det er også en fortelling om mennesker av kjøtt og blod, skildret av en mester i faget"
ATLE NIELSEN, BOK 365
"Edvard Hoems make som krønikeskriver lar seg vanskelig slå ... en både rørende, klok og informativ fortelling om norsk fødselshistorie, strevsomt bondeliv og seig kamp mot trangsynthet og overtro ... Mennesker og natur omtales og omsluttes med varme og respekt i Edvard Hoems beretning"
TURID LARSEN, DAGSAVISEN
"Edvard Hoem skriv fram slekta si med meisterskap i språkleg framstilling, research og innlevingsevne. I skildringa av tippoldemora som var jordmor, trer 1800-talet fram for oss som om det skulle vore i går ... Hoem diktar så det sprutar, med utgangspunkt i visse dokumentariske fakta. Og han diktar godt ... Edvard Hoem har gjort det igjen ... Ein ny stor roman frå ein av Noregs beste forteljarar"
ALF KJETIL WALGERMO, VÅRT LAND
"Det er ei fryd å lesa Jordmor på jorda, både språk og forteljarstil grip tak i deg på ein måte som gjer deg delaktig i levd menneskeliv. Det gir ettertanke omkring spørsmål om korleis ein sjølv har forvalta livsgåvene"
AUDUN MOSEVOLL, DAGEN
"Hoem skriv både nøkternt og gripande om ei tippoldemor som var jordmor på 1800-talet ... han teiknar eit nært og truverdig bilde av eit enkeltindivid og dei økonomiske, materielle og strukturelle vilkåra ho måtte leve under ... Neste år kan Edvard Hoem feire 50 år som forfattar. Han fortener all hyllest og alle godord for eit eineståande livsverk som enda ikkje er sluttført"
ODDMUND HAGEN, DAG OG TID
«Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren» er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett om husmannsdottera som nekta å bøye seg for bygdesnakket.
Edvard Hoems tippoldemor, Marta Kristine Nesje, gjekk i 1821 den lange vegen frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor, medan tre barn og mannen hennar, Hans Nesje, venta på henne heime. Etter ni månader på jordmorskule gjekk ho heim igjen, og ho var i livets teneste i meir enn femti år.
Marta Kristine visste kven ho var. Ho stod støtt både når mistrua mot henne som jordmor var sterk, og da mannen fekk utfordringar som var for store for han å bera.
Ut frå få historiske fakta skriv Edvard Hoem fram livet i bygdene ved Romsdalsfjorden med stor dikterisk kraft. Dette er ikkje berre ei forteljing om framveksten av det viktige jordmoryrket, men o.g ei påminning om at lykka og tragedien bur nær kvarandre, og at den store kjærleiken kan bli ei tyngande bør.
Med denne romanen har Edvard Hoems slektskrønike, som opnar med «Slåttekar i himmelen» (2014), fått eit dramatisk forspel. Marta Kristine og Hans Nesje er stammor og stamfar til den store etterslekta vi møter der.
Romanen bygger på «Jordmor på jorda» (2008), ein roman som blei skriven på oppdrag frå Den norske jordmorforening. Denne romanen, som har fått tittelen «Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren» (2018), er kraftig revidert og utvida.
Edvard Hoems tippoldemor, Marta Kristine Nesje, gjekk i 1821 den lange vegen frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor, medan tre barn og mannen hennar, Hans Nesje, venta på henne heime. Etter ni månader på jordmorskule gjekk ho heim igjen, og ho var i livets teneste i meir enn femti år.
Marta Kristine visste kven ho var. Ho stod støtt både når mistrua mot henne som jordmor var sterk, og da mannen fekk utfordringar som var for store for han å bera.
Ut frå få historiske fakta skriv Edvard Hoem fram livet i bygdene ved Romsdalsfjorden med stor dikterisk kraft. Dette er ikkje berre ei forteljing om framveksten av det viktige jordmoryrket, men o.g ei påminning om at lykka og tragedien bur nær kvarandre, og at den store kjærleiken kan bli ei tyngande bør.
Med denne romanen har Edvard Hoems slektskrønike, som opnar med «Slåttekar i himmelen» (2014), fått eit dramatisk forspel. Marta Kristine og Hans Nesje er stammor og stamfar til den store etterslekta vi møter der.
Romanen bygger på «Jordmor på jorda» (2008), ein roman som blei skriven på oppdrag frå Den norske jordmorforening. Denne romanen, som har fått tittelen «Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren» (2018), er kraftig revidert og utvida.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2018 |
|---|---|
| ISBN | 9788249520244 |
| Innbinding | Ebok |
| Tittel | Jordmor på jorda |
| Bokgruppe | 852 |
| I salg | 23.11.2018 |
| Design | Exil design |
| Emne | Skjønnlitteratur 1800-tallet Bygder Biografisk litteratur Jordmødre Slekter Historisk litteratur Romsdal Romaner |
Edvard Hoem
Edvard Hoem (f. 1949) har eit framståande og rikt forfattarskap. Han er ein prislønt roman- og biografiforfattar, dramatikar og salmediktar, poet og Shakespeare-gjendiktar. Hoem har motteke betydelege litterære prisar og blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris fire gonger. I 2019 vart Hoem tildelt Brages heiderspris, og i 2020 vart han utnemnd til kommandør av St. Olavs Orden «for framifrå innsats for norsk litteratur og kulturarv». Frå 2009–2013 gav Hoem ut biografien om Bjørnstjerne Bjørnson i fire band. Hoems slektskrønike, som opnar med Slåttekar i himmelen (2014) og endar med Husjomfru (2023), er trykt i over 500 000 eksemplar og har blitt hylla av både kritikarar og lesarar.
Litterære priser:
| 2022 | Herman Wildenveys poesipris |
| 2019 | Brages hederspris |
| 2013 | Språkprisen |
| 2009 | Neshornet, Klassekampens kulturpris |
| 2008 | Ibsenprisen |
| 2007 | Petter Dass-prisen |
| 2006 | Melsomprisen |
| 1988 | Melsomprisen |
| 1988 | Doblougprisen |
| 1987 | Nynorsk litteraturpris |
| 1985 | Aschehougprisen |
| 1974 | Kritikerprisen |
Av Edvard Hoem:
Romaner:
| 2024 | Ung mann vil ut |
| 2023 | Husjomfru |
| 2020 | Felemakaren |
| 2018 | Jordmor på jorda (biografisk roman) |
| 2017 | Liv andre har levd (biografisk roman) |
| 2016 | Land ingen har sett (biografisk roman) |
| 2015 | Bror din på prærien (biografisk roman) |
| 2014 | Slåttekar i himmelen (biografisk roman) |
| 2005 | Mors og fars historie (biografisk roman) |
| 2004 | Kom fram, fyrste! (historisk roman) |
| 2003 | Roerne i Christiania (dokumentarroman) |
| 2000 | Frøken Dreyers musikkskole |
| 1996 | Tid for klage, tid for dans |
| 1993 | Engelen din, Robinson |
| 1991 | I Tom Bergmanns tid |
| 1987 | Ave Eva |
| 1985 | Heimlandet. Barndom |
| 1984 | Prøvetid |
| 1980 | Fjerne Berlin. Gi meg de brennande hjerter 2 |
| 1978 | Gi meg de brennende hjerter 1. Melding frå Petrograd |
| 1974 | Kjærleikens ferjereiser |
| 1971 | Anna Lena |
Biografiserien om Bjørnstjerne Bjørnsom:
| 2013 | Det evige forår – Bjørnstjerne Bjørnson 1899–1910 |
| 2011 | Syng mig hjæm – Bjørnstjerne Bjørnson 1890–1899 |
| 2010 | Vennskap i storm – Bjørnstjerne Bjørnson 1875–1889 |
| 2009 | Villskapens år – Bjørnstjerne Bjørnson 1832–1875 |
| 2007 | Faderen. Peder Bjørnson forsvarer seg – eit mannsportrett frå det 19. hundreåret – biografi om Bjørnstjerne Bjørnsons far |
Skuespill:
| 2002 | Audun Hestakorn |
| 1995 | Meisteren og Mirjam |
| 1983 | Lenins madame |
| 1982 | God natt, Europa |
| 1979 | Der storbåra bryt |
| 1977 | Tusen fjordar, tusen fjell og Musikken gjennom Gleng |
| 1973 | Kvinnene langs fjorden |
Dikt og annen litteratur:
| 2021 | Ute, langt der ute (Dikt) |
| 2003 | Den fattige Gud – salmar og balladar |
| 2003 | Kristuskonfigurasjonar – Lesestykke til bruk i tida frå første desember til trettandedag jul |
| 2003 | Eystein av Nidaros (Operalibretto) |
| 1994 | Bibelhistorier |
| 1994 | I kampens hete (essay) |
| 1993 | Olav Engelbrektsson (Opera) |
| 1989 | Til ungdommen, Nordahl Griegs liv |
| 1989 | Sankt Olavs skrin (Dramatisk fortelling) |
| 1987 | Landkjenning Romsdal |
| 1982 | Du er blitt glad i dette landet (diktsamling) |
| 1970 | Landet av honning og aske : frå dei bleike myrer med den våte vind (diktsamling) |
| 1969 | Som grønne musikantar (diktsamling) |
Gjendiktninger:
| 2015 | Brand av Henrik Ibsen |
| 2013 | Hamlet av William Shakespeare |
| 2008-2009 | Kong Henrik IV – Del I, II av William Shakespeare |
| 2004 | Eit draumspel av August Strindberg |
| 2000 | Som du vil av William Shakespeare |
| 1999 | Macbeth av William Shakespeare |
| 1998 | Richard III av William Shakespeare |
| 1997 | Når trollet skal temmast av William Shakespeare |
| 1996 | Othello av William Shakespeare |
| 1993 | Troilus og Kressida av William Shakespeare |
| 1990 | Kjøpmannen i Venezia av William Shakespeare |
| 1985 | Romeo og Julie av William Shakespeare |
| 1981 | Kong Lear av William Shakespeare |
Les mer
Andre i samme serie
Nyheter
Rekordhøyt forhåndssalg av Edvard Hoems nye roman
Det er en formidabel interesse for Edvard Hoems kommende roman, Felemakaren. Allerede nå er halvparten av førsteopplaget på 25.000 eksemplarer solgt til bokhandel.
Les mer
Strålende kritikker til Edvard Hoems Felemakaren – rettigheter solgt til Danmark
Edvard Hoems roman Felemakaren ble lansert 20. november til strålende kritikker. Rettighetene ble solgt til Danmark før utgivelsen i Norge.
Les mer
Edvard Hoems Felemakaren i nytt opplag – nå 46 500
Etter kun fem dager i salg trykkes Edvard Hoems kritikerroste roman Felemakaren i et nytt opplag på 15 000 bøker. Samlet opplag er med dette på 46 500 bøker.
Les mer
Edvard Hoems nye roman rett inn på 2. plass på bestselgerlista
Etter kun to dager i salg går Edvard Hoems Felemakaren rett inn på 2. plass på Bokhandlerforeningens bestselgerliste. Boken ligger på 4. plass på lista over mestselgende e-bøker.
Les mer
Edvard Hoems Felemakaren 3. plass på bestselgerlista
Edvard Hoems nye roman gjør det godt i innspurten av julesalget. Denne uken ligger boken på 3. plass på Bokhandlerforeningens bestselgerliste.
Les mer
Edvard Hoems felemaker til Tyskland
Edvard Hoems seneste roman Felemakaren er nå solgt til Tyskland. Det er forlaget Urachhaus som skal utgi den kriterrost boken.
Les mer
Edvard Hoem - Flere forfatterportretter
Her finner du flere forfatterportretter av Edvard Hoem
Les mer
24.11.23 |Lansering av Edvard Hoems "Husjomfru" @Det norske teatret
24.11.23 |Lansering av Edvard Hoems "Husjomfru" @Det norske teatret
Les mer
Edvard Hoems Husjomfru rett inn på bestselgerlista
Edvard Hoems nye roman Husjomfru utkom forrige fredag til svært gode kritikker. Etter kun noen dager i salg går boken denne uken inn på 5. plass på Bokhandlerforeningens bestselgerliste for skjønnlitteratur.
Les mer
Fire av seks nominerte til Lytternes romanpris 2023 fra Forlaget Oktober
I dag ble nominasjonene til Lytternes romanpris 2023 offentliggjort. Fire av de seks nominerte forfatterne har utgitt bøkene sine på Forlaget Oktober. Debutant Signe Holm er nominert for romanen Godset, Tore Renberg for Lungeflyteprøven, Maria Navarro Skaranger for Jeg plystrer i den mørke vinden og Hanne Ørstavik for bli hos meg.
Les mer
28.11.24 | Feiring av Edvard Hoems "Ung mann vil ut" @Det norske teatret
Velkommen til feiring av Edvard Hoems "Ung mann vil ut" @Det norske teatret
Les mer