Felemakaren
roman
Annen tilknytning:
"Edvard Hoem ligger ikke på latsiden. Forfatteren som er inne i sitt femtiende år som kunstner, ser ut til å være mer inspirert enn noen gang … Hoem skriver frem tiden og menneskene med stor ømhet og innlevelse … Felemakaren er rett og slett et godt sted å være. Edvard Hoem viser nok en gang at historier om fortiden kan lære oss mye om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Hadde denne romanen vært en konsert, ville nok mange ha svart med stående applaus"
GABRIEL MICHAEL VOSGRAFF MORO, VG
"Ny, livsklok roman med røtter i Hoems familiehistorie. Krig og kjærlighet, felebygging og fattigdom. En faktabasert, fantasifull fortelling"
JANNEKEN ØVERLAND, KLASSEKAMPEN, ÅRETS BESTE BØKER 2020
"Edvard Hoem kan dette, kan skrive hele liv fram av et historisk dunkel … Viktigst, der kilden kommer til kort, tar dikteren over med sitt overblikk og en klar tanke. Han legger sine farger, lyder, lukter, stemmer og tankesett til en fortelling som aldri gir seg ut for å være sann i ordets enkleste forstand, men som etterstreber denne nærheten til et mulig liv … Jeg kan knapt få fullrost denne romanen om en felemaker i en fjern tid. Edvard Hoems språk er konkret og saklig, nærmest enkelt, i en svært positiv forstand"
LEIF EKLE, NRK P2
"Høstens vakreste! Edvard Hoem har nærmest overgått seg selv med Felemakaren. Jeg nøler ikke med å kalle dette et mesterverk. Høstens vakreste roman rett og slett"
JAN Ø. HELGESEN, NETTAVISEN
"En leksjon i diktekunst … Personer står fram i levende live, eller så levende de kan bli når man sitter og leser en roman. I løpet av 12–13 linjer kan Hoem male frem hvordan et landskap endrer form og farge i løpet av ett år … Det er en fryd å lese en slik forfatter. Setningene er gjennomarbeidet, glassklare alle som en. Han skriver klart som en fjellbekk … Det blir nesten litt tafatt å si at Hoem har skrevet en rik roman, men han har altså det"
ATLE CHRISTIANSEN, AFTENPOSTEN
"Edvard Hoem har skrudd i stemmeskruane sine til nok ei finstemd forteljing om folk i eiga slekt … I eit konkret men på same tid også poetisk språk skriv Edvard Hoem fram for deg i Felemakaren først og fremst kvardagsmennesket. Alt i ei sanseleg og handgripeleg form … Med ein språkleg rausheit og driv i forteljinga som vekslar mellom krigens redselsrop og dei såre tonane frå instrumenta slik dei etterkvart veks fram mellom hendene på felemakaren"
ØYSTEIN HAUGE, ROMSDALS BUDSTIKKE
"Edvard Hoems nye slektsroman formidlar viktige innsikter – både om musikkens og kjærleikens lækjande krefter … som alltid er dette stoffet basert på solid research … Det er eit tidsgap mellom jordmora og felemakarens historie på den eine sida og det som tar til med slåttekaren i 1874. Eg reknar med at Hoem allereie er i ferd med å tette dette holet. I så fall har lesaren meir godt i vente"
ROLV NØTVIK JAKOBSEN, VÅRT LAND
"Felemakaren er en fortelling det svinger av, fylt av stor dramatikk, mye kjærlighet og musikk … en stor leseopplevelse. Hoems psykologiske sans og menneskekunnskap utfolder seg i knappe dialoger og monologer der gammelt nag og sorg over tap bidrar til å gi karakterene i romanen kompleksitet og troverdighet … Det er mye å glede seg over i Edvard Hoems nye roman. Den utfyller ikke bare våre historiske kunnskaper med forbløffende detaljer, men klarer også å forføre en moderne leser til å bli betatt av en 200 år gammel mann"
TURID LARSEN, DAGSAVISEN
"en vakkert tonesatt historiefortelling. Romanen om felemakeren er musikalsk i flere betydninger av ordet. Hoems språk er vakkert, smidig og poengtert, som alltid … Hoems samlede, litterære familiehistorie folder seg etter hvert ut slik spilene gjør i en vakker, håndholdt vifte … At han bearbeider dette til troverdig og engasjerende romanstoff kan bidra til vår kunnskap om og innsikt i fortiden, og i beste fall i oss selv. Så inderlig og levende som både historie og mentalitetshistorie framstilles her, kan vi kanskje komme nærmere svar på spørsmål som vi alle bør stille oss: Hvor kom vi fra, og hvordan ble vi slik vi ble?"
JANNEKEN ØVERLAND, KLASSEKAMPEN
"Hoems soger om folk i forne tider pustar og lever … Soga om Lars er fortald med varme og vyrdnad. Hoem har ei spesielt god hand når det gjeld alle dei konkrete detaljane i miljøet … Musikken går som ein raud tråd gjennom romanen. Nokre av dei aller vakraste og lyriske partia er når felemakaren opplever eller sjølv skaper musikk … Det religiøse er også med heile vegen, spenner opp ein himmel over alle dei strevsame kvardagane i jordelivet og bind saman den gong og no"
HILDE VESAAS, DAG OG TID
" Edvard Hoem har skrive på familiekrønika si lenge no. Den har tatt lesarane vidt avgarde, så langt som til USA, sjølve prærien. Samtidig har den lege fast i ‘(…) noko som hende i eit vestnorsk kystlandskap for lenge sidan (…)’. Med Felemakaren er vi stadig der, nær havet, naudsår etter napoleonskrig og blokadar, byar på Nordvestlandet i langsam vekst, eit heim i fjøra. Eg kan knapt få fullrost denne romanen om ein felemakar i ei fjern tid"
LEIF EKLE, NRK, ÅRETS BESTE BØKER 2020
"Dette enorme stofftilfanget er alt saman trygt og traust behandla i ein trygg og god romantradisjon utan snurrepiperiar, med ein styrande, allvitande forteljar, som i forfattarens eigen person er til stades i teksten, så det kjennest trygt og godt, frå farne tider"
JAN ASKELUND, STAVANGER AFTENBLAD
I romanen "Felemakaren" tar Edvard Hoem utgangspunkt i eit dystert familieminne som også er omtalt i romanen "Heimlandet barndom" (1985): Ei ung tenestejente som skal ha barn med Pe, bror til Lars Olsen, som er hovudperson i romanen, blir borte ein kveld, og bygda går manngard i ei veke utan å finne henne. Pe blir mistenkt for drapet, og så frifunnen av retten, men ikkje av folkesnakket og ikkje av Lars. Brørne snakkar ikkje til kvarandre på meir enn femti år.
Lars drøymer om å bli skipper på eiga skute, men krigen og samfunnstilstanden stenger alle utvegar for han. Han blir utskriven til å vera med i slaget på Københavns Red i 1801, og sidan er han krigsfange på eit britisk fangeskip i fem år. Under dette miserable opphaldet møter han ein franskmann som lærer han å bygge fiolinar.
Dermed snur alt. Da han endeleg kjem heim igjen, slår han seg ned som felemakar i Kristiansund, der han lever eit lykkeleg liv i 25 år, med kona Gunnhild og sju døtrer.
"Felemakaren" er romanen om korleis alt blir annleis enn tenkt, om ulykke og broderstrid, men der livet likevel til slutt framstår som ei ufortent gåve.
Felemakar Lars Olsen Hoem var født i Romsdal i 1782. Han var grandonkel til Serianna, som vart gift med Knut Hansen Nesje, slåttekaren i Hoems slektskrønike.
Lars drøymer om å bli skipper på eiga skute, men krigen og samfunnstilstanden stenger alle utvegar for han. Han blir utskriven til å vera med i slaget på Københavns Red i 1801, og sidan er han krigsfange på eit britisk fangeskip i fem år. Under dette miserable opphaldet møter han ein franskmann som lærer han å bygge fiolinar.
Dermed snur alt. Da han endeleg kjem heim igjen, slår han seg ned som felemakar i Kristiansund, der han lever eit lykkeleg liv i 25 år, med kona Gunnhild og sju døtrer.
"Felemakaren" er romanen om korleis alt blir annleis enn tenkt, om ulykke og broderstrid, men der livet likevel til slutt framstår som ei ufortent gåve.
Felemakar Lars Olsen Hoem var født i Romsdal i 1782. Han var grandonkel til Serianna, som vart gift med Knut Hansen Nesje, slåttekaren i Hoems slektskrønike.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2020 |
|---|---|
| ISBN | 9788249521425 |
| Innbinding | Innbundet |
| Tittel | Felemakaren |
| Bokgruppe | 411 |
| I salg | 20.11.2020 |
| Design | Exil Design |
| Emne | Skjønnlitteratur Biografisk litteratur 1800-1850 Romaner Historisk litteratur Slekter Romsdal |
Edvard Hoem
Edvard Hoem (f. 1949) har eit framståande og rikt forfattarskap. Han er ein prislønt roman- og biografiforfattar, dramatikar og salmediktar, poet og Shakespeare-gjendiktar. Hoem har motteke betydelege litterære prisar og blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris fire gonger. I 2019 vart Hoem tildelt Brages heiderspris, og i 2020 vart han utnemnd til kommandør av St. Olavs Orden «for framifrå innsats for norsk litteratur og kulturarv». Frå 2009–2013 gav Hoem ut biografien om Bjørnstjerne Bjørnson i fire band. Hoems slektskrønike, som opnar med Slåttekar i himmelen (2014) og endar med Husjomfru (2023), er trykt i over 500 000 eksemplar og har blitt hylla av både kritikarar og lesarar.
Litterære priser:
| 2022 | Herman Wildenveys poesipris |
| 2019 | Brages hederspris |
| 2013 | Språkprisen |
| 2009 | Neshornet, Klassekampens kulturpris |
| 2008 | Ibsenprisen |
| 2007 | Petter Dass-prisen |
| 2006 | Melsomprisen |
| 1988 | Melsomprisen |
| 1988 | Doblougprisen |
| 1987 | Nynorsk litteraturpris |
| 1985 | Aschehougprisen |
| 1974 | Kritikerprisen |
Av Edvard Hoem:
Romaner:
| 2024 | Ung mann vil ut |
| 2023 | Husjomfru |
| 2020 | Felemakaren |
| 2018 | Jordmor på jorda (biografisk roman) |
| 2017 | Liv andre har levd (biografisk roman) |
| 2016 | Land ingen har sett (biografisk roman) |
| 2015 | Bror din på prærien (biografisk roman) |
| 2014 | Slåttekar i himmelen (biografisk roman) |
| 2005 | Mors og fars historie (biografisk roman) |
| 2004 | Kom fram, fyrste! (historisk roman) |
| 2003 | Roerne i Christiania (dokumentarroman) |
| 2000 | Frøken Dreyers musikkskole |
| 1996 | Tid for klage, tid for dans |
| 1993 | Engelen din, Robinson |
| 1991 | I Tom Bergmanns tid |
| 1987 | Ave Eva |
| 1985 | Heimlandet. Barndom |
| 1984 | Prøvetid |
| 1980 | Fjerne Berlin. Gi meg de brennande hjerter 2 |
| 1978 | Gi meg de brennende hjerter 1. Melding frå Petrograd |
| 1974 | Kjærleikens ferjereiser |
| 1971 | Anna Lena |
Biografiserien om Bjørnstjerne Bjørnsom:
| 2013 | Det evige forår – Bjørnstjerne Bjørnson 1899–1910 |
| 2011 | Syng mig hjæm – Bjørnstjerne Bjørnson 1890–1899 |
| 2010 | Vennskap i storm – Bjørnstjerne Bjørnson 1875–1889 |
| 2009 | Villskapens år – Bjørnstjerne Bjørnson 1832–1875 |
| 2007 | Faderen. Peder Bjørnson forsvarer seg – eit mannsportrett frå det 19. hundreåret – biografi om Bjørnstjerne Bjørnsons far |
Skuespill:
| 2002 | Audun Hestakorn |
| 1995 | Meisteren og Mirjam |
| 1983 | Lenins madame |
| 1982 | God natt, Europa |
| 1979 | Der storbåra bryt |
| 1977 | Tusen fjordar, tusen fjell og Musikken gjennom Gleng |
| 1973 | Kvinnene langs fjorden |
Dikt og annen litteratur:
| 2021 | Ute, langt der ute (Dikt) |
| 2003 | Den fattige Gud – salmar og balladar |
| 2003 | Kristuskonfigurasjonar – Lesestykke til bruk i tida frå første desember til trettandedag jul |
| 2003 | Eystein av Nidaros (Operalibretto) |
| 1994 | Bibelhistorier |
| 1994 | I kampens hete (essay) |
| 1993 | Olav Engelbrektsson (Opera) |
| 1989 | Til ungdommen, Nordahl Griegs liv |
| 1989 | Sankt Olavs skrin (Dramatisk fortelling) |
| 1987 | Landkjenning Romsdal |
| 1982 | Du er blitt glad i dette landet (diktsamling) |
| 1970 | Landet av honning og aske : frå dei bleike myrer med den våte vind (diktsamling) |
| 1969 | Som grønne musikantar (diktsamling) |
Gjendiktninger:
| 2015 | Brand av Henrik Ibsen |
| 2013 | Hamlet av William Shakespeare |
| 2008-2009 | Kong Henrik IV – Del I, II av William Shakespeare |
| 2004 | Eit draumspel av August Strindberg |
| 2000 | Som du vil av William Shakespeare |
| 1999 | Macbeth av William Shakespeare |
| 1998 | Richard III av William Shakespeare |
| 1997 | Når trollet skal temmast av William Shakespeare |
| 1996 | Othello av William Shakespeare |
| 1993 | Troilus og Kressida av William Shakespeare |
| 1990 | Kjøpmannen i Venezia av William Shakespeare |
| 1985 | Romeo og Julie av William Shakespeare |
| 1981 | Kong Lear av William Shakespeare |
Les mer
Andre i samme serie
Nyheter
Rekordhøyt forhåndssalg av Edvard Hoems nye roman
Det er en formidabel interesse for Edvard Hoems kommende roman, Felemakaren. Allerede nå er halvparten av førsteopplaget på 25.000 eksemplarer solgt til bokhandel.
Les mer
Strålende kritikker til Edvard Hoems Felemakaren – rettigheter solgt til Danmark
Edvard Hoems roman Felemakaren ble lansert 20. november til strålende kritikker. Rettighetene ble solgt til Danmark før utgivelsen i Norge.
Les mer
Edvard Hoems Felemakaren i nytt opplag – nå 46 500
Etter kun fem dager i salg trykkes Edvard Hoems kritikerroste roman Felemakaren i et nytt opplag på 15 000 bøker. Samlet opplag er med dette på 46 500 bøker.
Les mer
Edvard Hoems nye roman rett inn på 2. plass på bestselgerlista
Etter kun to dager i salg går Edvard Hoems Felemakaren rett inn på 2. plass på Bokhandlerforeningens bestselgerliste. Boken ligger på 4. plass på lista over mestselgende e-bøker.
Les mer
Edvard Hoems Felemakaren 3. plass på bestselgerlista
Edvard Hoems nye roman gjør det godt i innspurten av julesalget. Denne uken ligger boken på 3. plass på Bokhandlerforeningens bestselgerliste.
Les mer
Edvard Hoems felemaker til Tyskland
Edvard Hoems seneste roman Felemakaren er nå solgt til Tyskland. Det er forlaget Urachhaus som skal utgi den kriterrost boken.
Les mer
Edvard Hoem - Flere forfatterportretter
Her finner du flere forfatterportretter av Edvard Hoem
Les mer
24.11.23 |Lansering av Edvard Hoems "Husjomfru" @Det norske teatret
24.11.23 |Lansering av Edvard Hoems "Husjomfru" @Det norske teatret
Les mer
Edvard Hoems Husjomfru rett inn på bestselgerlista
Edvard Hoems nye roman Husjomfru utkom forrige fredag til svært gode kritikker. Etter kun noen dager i salg går boken denne uken inn på 5. plass på Bokhandlerforeningens bestselgerliste for skjønnlitteratur.
Les mer
Fire av seks nominerte til Lytternes romanpris 2023 fra Forlaget Oktober
I dag ble nominasjonene til Lytternes romanpris 2023 offentliggjort. Fire av de seks nominerte forfatterne har utgitt bøkene sine på Forlaget Oktober. Debutant Signe Holm er nominert for romanen Godset, Tore Renberg for Lungeflyteprøven, Maria Navarro Skaranger for Jeg plystrer i den mørke vinden og Hanne Ørstavik for bli hos meg.
Les mer
28.11.24 | Feiring av Edvard Hoems "Ung mann vil ut" @Det norske teatret
Velkommen til feiring av Edvard Hoems "Ung mann vil ut" @Det norske teatret
Les mer