Felemakaren
roman
Annen tilknytning:
"Edvard Hoem ligger ikke på latsiden. Forfatteren som er inne i sitt femtiende år som kunstner, ser ut til å være mer inspirert enn noen gang … Hoem skriver frem tiden og menneskene med stor ømhet og innlevelse … Felemakaren er rett og slett et godt sted å være. Edvard Hoem viser nok en gang at historier om fortiden kan lære oss mye om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Hadde denne romanen vært en konsert, ville nok mange ha svart med stående applaus"
GABRIEL MICHAEL VOSGRAFF MORO, VG
"Ny, livsklok roman med røtter i Hoems familiehistorie. Krig og kjærlighet, felebygging og fattigdom. En faktabasert, fantasifull fortelling"
JANNEKEN ØVERLAND, KLASSEKAMPEN, ÅRETS BESTE BØKER 2020
"Edvard Hoem kan dette, kan skrive hele liv fram av et historisk dunkel … Viktigst, der kilden kommer til kort, tar dikteren over med sitt overblikk og en klar tanke. Han legger sine farger, lyder, lukter, stemmer og tankesett til en fortelling som aldri gir seg ut for å være sann i ordets enkleste forstand, men som etterstreber denne nærheten til et mulig liv … Jeg kan knapt få fullrost denne romanen om en felemaker i en fjern tid. Edvard Hoems språk er konkret og saklig, nærmest enkelt, i en svært positiv forstand"
LEIF EKLE, NRK P2
"Høstens vakreste! Edvard Hoem har nærmest overgått seg selv med Felemakaren. Jeg nøler ikke med å kalle dette et mesterverk. Høstens vakreste roman rett og slett"
JAN Ø. HELGESEN, NETTAVISEN
"En leksjon i diktekunst … Personer står fram i levende live, eller så levende de kan bli når man sitter og leser en roman. I løpet av 12–13 linjer kan Hoem male frem hvordan et landskap endrer form og farge i løpet av ett år … Det er en fryd å lese en slik forfatter. Setningene er gjennomarbeidet, glassklare alle som en. Han skriver klart som en fjellbekk … Det blir nesten litt tafatt å si at Hoem har skrevet en rik roman, men han har altså det"
ATLE CHRISTIANSEN, AFTENPOSTEN
"Edvard Hoem har skrudd i stemmeskruane sine til nok ei finstemd forteljing om folk i eiga slekt … I eit konkret men på same tid også poetisk språk skriv Edvard Hoem fram for deg i Felemakaren først og fremst kvardagsmennesket. Alt i ei sanseleg og handgripeleg form … Med ein språkleg rausheit og driv i forteljinga som vekslar mellom krigens redselsrop og dei såre tonane frå instrumenta slik dei etterkvart veks fram mellom hendene på felemakaren"
ØYSTEIN HAUGE, ROMSDALS BUDSTIKKE
"Edvard Hoems nye slektsroman formidlar viktige innsikter – både om musikkens og kjærleikens lækjande krefter … som alltid er dette stoffet basert på solid research … Det er eit tidsgap mellom jordmora og felemakarens historie på den eine sida og det som tar til med slåttekaren i 1874. Eg reknar med at Hoem allereie er i ferd med å tette dette holet. I så fall har lesaren meir godt i vente"
ROLV NØTVIK JAKOBSEN, VÅRT LAND
"Felemakaren er en fortelling det svinger av, fylt av stor dramatikk, mye kjærlighet og musikk … en stor leseopplevelse. Hoems psykologiske sans og menneskekunnskap utfolder seg i knappe dialoger og monologer der gammelt nag og sorg over tap bidrar til å gi karakterene i romanen kompleksitet og troverdighet … Det er mye å glede seg over i Edvard Hoems nye roman. Den utfyller ikke bare våre historiske kunnskaper med forbløffende detaljer, men klarer også å forføre en moderne leser til å bli betatt av en 200 år gammel mann"
TURID LARSEN, DAGSAVISEN
"en vakkert tonesatt historiefortelling. Romanen om felemakeren er musikalsk i flere betydninger av ordet. Hoems språk er vakkert, smidig og poengtert, som alltid … Hoems samlede, litterære familiehistorie folder seg etter hvert ut slik spilene gjør i en vakker, håndholdt vifte … At han bearbeider dette til troverdig og engasjerende romanstoff kan bidra til vår kunnskap om og innsikt i fortiden, og i beste fall i oss selv. Så inderlig og levende som både historie og mentalitetshistorie framstilles her, kan vi kanskje komme nærmere svar på spørsmål som vi alle bør stille oss: Hvor kom vi fra, og hvordan ble vi slik vi ble?"
JANNEKEN ØVERLAND, KLASSEKAMPEN
"Hoems soger om folk i forne tider pustar og lever … Soga om Lars er fortald med varme og vyrdnad. Hoem har ei spesielt god hand når det gjeld alle dei konkrete detaljane i miljøet … Musikken går som ein raud tråd gjennom romanen. Nokre av dei aller vakraste og lyriske partia er når felemakaren opplever eller sjølv skaper musikk … Det religiøse er også med heile vegen, spenner opp ein himmel over alle dei strevsame kvardagane i jordelivet og bind saman den gong og no"
HILDE VESAAS, DAG OG TID
" Edvard Hoem har skrive på familiekrønika si lenge no. Den har tatt lesarane vidt avgarde, så langt som til USA, sjølve prærien. Samtidig har den lege fast i ‘(…) noko som hende i eit vestnorsk kystlandskap for lenge sidan (…)’. Med Felemakaren er vi stadig der, nær havet, naudsår etter napoleonskrig og blokadar, byar på Nordvestlandet i langsam vekst, eit heim i fjøra. Eg kan knapt få fullrost denne romanen om ein felemakar i ei fjern tid"
LEIF EKLE, NRK, ÅRETS BESTE BØKER 2020
"Dette enorme stofftilfanget er alt saman trygt og traust behandla i ein trygg og god romantradisjon utan snurrepiperiar, med ein styrande, allvitande forteljar, som i forfattarens eigen person er til stades i teksten, så det kjennest trygt og godt, frå farne tider"
JAN ASKELUND, STAVANGER AFTENBLAD
I romanen "Felemakaren" tar Edvard Hoem utgangspunkt i eit dystert familieminne som også er omtalt i romanen "Heimlandet barndom" (1985): Ei ung tenestejente som skal ha barn med Pe, bror til Lars Olsen, som er hovudperson i romanen, blir borte ein kveld, og bygda går manngard i ei veke utan å finne henne. Pe blir mistenkt for drapet, og så frifunnen av retten, men ikkje av folkesnakket og ikkje av Lars. Brørne snakkar ikkje til kvarandre på meir enn femti år.
Lars drøymer om å bli skipper på eiga skute, men krigen og samfunnstilstanden stenger alle utvegar for han. Han blir utskriven til å vera med i slaget på Københavns Red i 1801, og sidan er han krigsfange på eit britisk fangeskip i fem år. Under dette miserable opphaldet møter han ein franskmann som lærer han å bygge fiolinar.
Dermed snur alt. Da han endeleg kjem heim igjen, slår han seg ned som felemakar i Kristiansund, der han lever eit lykkeleg liv i 25 år, med kona Gunnhild og sju døtrer.
"Felemakaren" er romanen om korleis alt blir annleis enn tenkt, om ulykke og broderstrid, men der livet likevel til slutt framstår som ei ufortent gåve.
Felemakar Lars Olsen Hoem var født i Romsdal i 1782. Han var grandonkel til Serianna, som vart gift med Knut Hansen Nesje, slåttekaren i Hoems slektskrønike.
Lars drøymer om å bli skipper på eiga skute, men krigen og samfunnstilstanden stenger alle utvegar for han. Han blir utskriven til å vera med i slaget på Københavns Red i 1801, og sidan er han krigsfange på eit britisk fangeskip i fem år. Under dette miserable opphaldet møter han ein franskmann som lærer han å bygge fiolinar.
Dermed snur alt. Da han endeleg kjem heim igjen, slår han seg ned som felemakar i Kristiansund, der han lever eit lykkeleg liv i 25 år, med kona Gunnhild og sju døtrer.
"Felemakaren" er romanen om korleis alt blir annleis enn tenkt, om ulykke og broderstrid, men der livet likevel til slutt framstår som ei ufortent gåve.
Felemakar Lars Olsen Hoem var født i Romsdal i 1782. Han var grandonkel til Serianna, som vart gift med Knut Hansen Nesje, slåttekaren i Hoems slektskrønike.
Vis info om boka Skjul info om boka
Utgitt | 2020 |
---|---|
ISBN | 9788249521425 |
Innbinding | Innbundet |
Tittel | Felemakaren |
Bokgruppe | 411 |
I salg | 20.11.2020 |
Design | Exil Design |
Emne | Skjønnlitteratur Biografisk litteratur 1800-1850 Romaner Historisk litteratur Slekter Romsdal |