Jordmor på jorda
huset under Blåhammaren
Annen tilknytning:
Serie:
Familien fra Rekneslia
"Hoem har diktet frem en nærværende og troverdig romankarakter. Like forbilledlig dikter han frem de fortidige by- og bygdemiljø som var hennes landskap … [Martha Kristine] er en kvinnekarakter som bærer de beste egenskaper, individualisme, stolthet, varme, utholdenhet … karaktertrekkene som kjennetegner et menneske verdt en roman mer virkelig enn noen virkelighetslitteratur"
FARTEIN HORGAR, ADRESSEAVISEN
"Glitrende kvinneportrett ... Edvard Hoem har skrevet en forløper til sin store slektskrønike - og det er en feiende flott fortelling om forfatterens egen tippoldemor ... en engasjerende roman ... et både grundig og troverdig tidsbilde. Men det er hovedpersonen selv og hennes skjebne som bærer det hele ... Ut av dette stoffet smir Hoem på det beste litterært gull ... Uansett hviler det, som så ofte hos Edvard Hoem, nærmest et eget forklarelsens lys over denne boken. Ja, det skinner av historien om Marta Kristine Andersdatter Nesje"
SINDRE HOVDENAKK, VG
"Storslått slektshistorie ... Edvard Hoem er ikke bare en suveren forteller som lekende lett kan forvandle hverdagsliv til følelsesladde historier. Han må også være den fremste slektsforskeren blant våre forfattere ... De levende og presise skildringene av hennes erfaring og kunnskap om fødsler, barsel og kvinnekropper, er både fascinerende og lærerike ... Jordmor på jorda. Huset under Blåhammaren er en vakker, rørende og storslått bok. Nok en gang har Hoem forvandlet slektshistorie til gripende litteratur"
MARIUS WULFSBERG, NRK P2
"Romanen er både en konfliktfylt, men varm kjærlighetshistorie og en fortelling om jordmor-yrket i ei tid med sterke brytninger ... På et skjelett av tørre fakta – enkelte ganger er kildene synliggjort i teksten – bygger Hoem en fortelling av kjøtt, nerver og blod, profesjonelt og følsomt. Han skaper et troverdig tidsbilde fylt av skjebner som berører ... Hoem skildrer med sterk penn Marta Kristines prøvelser og hennes evne til å takle dem. Han gjør sin skrivekunst til sterk og lærerik underholdning, uten å forfalle til klisjeer og melodrama. Og det er ingen liten kunst"
FREDRIK WANDRUP, DAGBLADET
"ei drivande godt fortalt historie med ein detaljrikdom og anekdoter som kan ta pusten frå ein ... I Jordmor på jorda har Edvard Hoem igjen skrive fram ei varm historie i eit gjennomgåande poetisk og vakkert språk. Bildesekvensar på bildesekvensvar der vi berre vil ha meir. Dessutan eit verk med ein sterk autensitet reint stilistisk, også når det kjem til tidskoloritt"
ØYSTEIN HAUGE, ROMSDALS BUDSTIKKE
"Hoems romaner er et synliggjøringsprosjekt, han gir de stemmeløse stemme. Det vil si: Hoem er ikke den første som gjør dette ... Ingen gir likevel en mer levende litterær skildring av dette kvinneyrket enn Edvard Hoem ... Marta Kristine [er] portrettert som en fascinerende og imponerende skikkelse"
HENNING HOWLID WÆRP, AFTENPOSTEN
"Edvard Hoems stadig voksende serie slektsromaner er en nærmest eventyrlig suksess ... Det er et klart og vakkert oversyn over tidligere tiders liv ... når han denne gangen griper tilbake til første halvdel av 1800-tallet, blir jeg slått av glimtene av progressiv tankegang ... Hoem beskriver en tid der nye tanker lever side om side med det gamle ... slik krysser Hoem nok en gang fortellingen om slekten med historien om Norge og avler fram en historisk roman av beste familie"
BJØRN IVAR FYKSEN, KLASSEKAMPEN
"Han lukkast så godt som han gjer, fordi han rår over eit svært forteljeteknisk apparat"
JAN ASKELUND, STAVANGER AFTENBLAD
"Hoems fortelling om tippoldemoren Jordmor-Stina er minst like bra som de andre bøkene om forfatterens nære forfedre - og mødre ... Jordmor på jorda er et historisk dokument over våre ganske nære forfedres kamp for tilværelsen, men det er også en fortelling om mennesker av kjøtt og blod, skildret av en mester i faget"
ATLE NIELSEN, BOK 365
"Edvard Hoems make som krønikeskriver lar seg vanskelig slå ... en både rørende, klok og informativ fortelling om norsk fødselshistorie, strevsomt bondeliv og seig kamp mot trangsynthet og overtro ... Mennesker og natur omtales og omsluttes med varme og respekt i Edvard Hoems beretning"
TURID LARSEN, DAGSAVISEN
"Edvard Hoem skriv fram slekta si med meisterskap i språkleg framstilling, research og innlevingsevne. I skildringa av tippoldemora som var jordmor, trer 1800-talet fram for oss som om det skulle vore i går ... Hoem diktar så det sprutar, med utgangspunkt i visse dokumentariske fakta. Og han diktar godt ... Edvard Hoem har gjort det igjen ... Ein ny stor roman frå ein av Noregs beste forteljarar"
ALF KJETIL WALGERMO, VÅRT LAND
"Det er ei fryd å lesa Jordmor på jorda, både språk og forteljarstil grip tak i deg på ein måte som gjer deg delaktig i levd menneskeliv. Det gir ettertanke omkring spørsmål om korleis ein sjølv har forvalta livsgåvene"
AUDUN MOSEVOLL, DAGEN
"Hoem skriv både nøkternt og gripande om ei tippoldemor som var jordmor på 1800-talet ... han teiknar eit nært og truverdig bilde av eit enkeltindivid og dei økonomiske, materielle og strukturelle vilkåra ho måtte leve under ... Neste år kan Edvard Hoem feire 50 år som forfattar. Han fortener all hyllest og alle godord for eit eineståande livsverk som enda ikkje er sluttført"
ODDMUND HAGEN, DAG OG TID
«Jordmor på jorda» er eit livsdrama og eit mektig kvinneportrett. Edvard Hoems tippoldemor, Martha Kristine Nesje, gjekk i 1821 den lange vegen frå Romsdal til Christiania for å bli jordmor. Då hadde ho to barn, den minste var knapt eitt år gammal. Ferdig utdanna gjekk ho heim igjen, og praktiserte som jordmor i bygdene ved Romsdalsfjorden i meir enn femti år. Mistrua til dei første jordmødrene var sterk, og dette fekk følgjer både for Martha Kristine Nesje og familien hennar. For kva er prisen for å følgje eit kall?
Ut frå få historiske fakta skriv Edvard Hoem fram Martha Kristine Nesje med stor dikterisk kraft. Dette er forteljinga om ei husmannsdotter som verken ville ta namnet til ektemannen eller bøye seg for bygdesnakket, og det er forteljinga om framveksten av det viktige jordmoryrket. Martha Kristine Nesje var mor til slåttekar Knut Hansen Nesje, som mange lesarar kjenner frå «Slåttekar i himmelen»
Ut frå få historiske fakta skriv Edvard Hoem fram Martha Kristine Nesje med stor dikterisk kraft. Dette er forteljinga om ei husmannsdotter som verken ville ta namnet til ektemannen eller bøye seg for bygdesnakket, og det er forteljinga om framveksten av det viktige jordmoryrket. Martha Kristine Nesje var mor til slåttekar Knut Hansen Nesje, som mange lesarar kjenner frå «Slåttekar i himmelen»
Vis info om boka Skjul info om boka
Utgitt | 2018 |
---|---|
ISBN | 9788242168580 |
Innbinding | Lydbok (nedlastbar) |
Tittel | Jordmor på jorda |
Bokgruppe | 882 |
I salg | 27.11.2018 |
Emne | Skjønnlitteratur 1800-tallet Bygder Biografisk litteratur Jordmødre Slekter Historisk litteratur Romsdal Romaner |
Lest av | Edvard Hoem |