Det siste dyret

”Heilsvart, men overbevisande om undergangen … Torgersens stil er ordknapp og presis, kjemisk fri for staffasje av alle slag. Til gjengjeld er her intensitet og driv så det held til mål. Dette er ein roman som bør sitje fast i lesaren langt utover dei få timane det tek å lese han.”

"Torgersen skriver fortsatt kortfattet og drivende, selv om tempoet nå er noe roligere og stemningen hakket mer lummer. På sitt beste klarer han også i Det siste dyret å stappe inn både såre observasjoner, spydige meldinger, humor og underlighet inn i noen få setninger. Han har åpenbart et godt øye for detaljer, og lader elegant små hendelser fra hverdagen med betydning."

"Og det er noe sørgmodig vakkert over Torgersens visjon om verdens undergang. Den fremstilles ikke så mye som en katastrofe som en nødvendighet. Heller som når man første gang merker det umiskjennelige draget av høst i luften og det melankolske savnet av sommer overtrumfes av en dypere forståelse av naturens vesen."

"velskrevet om hva som skjer når frykten blir til virkelighet ... Utilfredshetsluksus og kulturpessimisme hviler over romanen som aldri blir tung å fordøye, den er forbløffende lettlest med mørke og minimalistiske uttrykk i fine nyanser. Forvent ingen moral eller løsning, men bli eggende uforløst på en forunderlig og besettende måte."

"selv om boken er svart og dyster, er den likevel ikke tung å lese. Torgersen skriver direkte og med korte, presise setninger. Boken er et spydig og sårt oppgjør med det moderne menneskets misfornøydhet, manglende vilje til å ta ansvar og utilstrekkelighet når det virkelig gjelder. Som leser får du ingen ferdigtygget moral, men du får en fortelling som tidvis er nesten hypnotiserende."

"medrivende lesning ... En spennende bok av en forfatter som er et meget interessant bekjentskap"

"Evner å overraske ... undergangstematikken fungerer som et bakteppe for Thomas' tilstand. Han er i ferd med å tape styringen over livet sitt, ødelegge familielivet og miste dem han er glad i. En annen viktig kvalitet ved boka, er Torgersens evne til å overraske. Man er spent på hvor han, og fortellingen, skal. Sympatisk er også den enkle formen, med korte kapitler og et upretensiøst språk."