Nøytral

"Nøytral […] er et nådeløst spark mot den norske selvtilfredsheten, mot det polstrede sosialdemokratiet og hodeløst forbruk, mot livets absurde trivialiteter og hverdagsmenneskets manglende evne til å løfte blikket … Som i tidligere leseropplevelser signert Torgersen, er det altså dystopisk, mørkt, ubehagelig. Det er voldelig og kompromissløst, humoren er kullsvart … Torgersen er eksepsjonelt god på dialog og på å fange hjernens absurde tankesprang … Nøytral kan være en liten genistrek – tegna med hard hånd, uten frykt for å ødelegge papiret"

"Bård Torgersen har skrive ei skremmande og god bok om livet som førebels status, eller som ein rebus der det står minusteikn framfor emosjon … Boka veks i originalitet og vert betre og betre medan ein les … i dei usentimentale skildringane av folk og hendingar ligg det eit komisk potensial, sidan skorten på kjensler gjer handlingane og reaksjonane mekaniske … Somme av personteikningane minner om filmar av David Lynch, andre som abrupte sceneskift og brå introduksjonar hjå Aki Kaurismäki. Her finst ikkje pynt eller juggel … Dette er ei bok som i original metode og gjennomtenkt idé overgår det meste av norsk samtidslitteratur”

“En god leseropplevelse har sjeldent gitt en så vond ettersmak som Bård Torgersens nye roman … Han tar tak i det ubehagelige og fyrer løs; mot selvtilfredsheten, velferdsstaten, generell syting og tarvelighet … Det er store, komplekse spørsmål Torgersen sysler med her, uten at det føles påtrengende … boka [er] fri for fiksfakseri - den er bare sabla godt skrevet … I tidligere utgivelser har Torgersen vist at han er i besittelse av et viktig verktøy: galgenhumor. Nøytral er intet unntak. Latteren er av den ravnsvarte, fandenivoldske sorten, den som bobler opp fra magen og sprer seg ut i fingertuppene. Den lett absurde hverdagsdialogen og de mange tankespringene gjør Torgersen til en av de morsomste samtidsforfatterne jeg kan tenke meg … Nøytral er også ei mørk, makaber bok, som vekker et sterkt ubehag i sine kjølige, kyniske beskrivelser av vold. Språket er typisk torgersensk: knapt og presist. Her er ingen overflødige ord; Torgersen skriver bare akkurat det han må”

“Bristende og alarmerende om rastløse outsidere, en roman som lodder minst seks fot ned i en del av den norske folkesjela … Romanene til Torgersen, denne er den fjerde, kan virke kjølige, fordi det ikke markeres moralsk distanse til romanpersonene. Men dette gir, nærmest som en selvmotsigelse, en større åpning for dissonansen og brutaliteten i romanene. Det er denne smygende slagkraften som gjør Torgersen til en forfatter av sjeldent kaliber. Den forjagete stemningen, beskrivelsene av yttergrenser, de heftige monologene som krever så mye energi at pusten må i tillegg trekkes med ræva. De vakre dialogene (mellom far og sønn), i et ytterst renskåret språk som likevel inneholder masse proteiner. Nok en deilig selvmotsigelse; man blir oppkvikket av det nedstemte. Anbefales!"

“ Nøytral fremstår som en slags idéroman, selv om det slett ikke alltid er like klart akkurat hva slags ideer det er tale om, og markerer seg med selvstendighet i norsk samtidslitteratur … boken vender seg ut mot spørsmål om politikk, samfunn og norsk samtid på en tankevekkende måte, og kretser omkring reise-, flukt- og tilbaketrekningsmotiver og en blanding av protest og passivitet … Til tross for kontrastene i innhold, skriver Torgersen boken gjennom en klar, elegant prosa der dialogene flyter lett og realistisk … Tilsammen utgjør Nøytral en dyster samtidsdiagnose, selv om den slutter med noe som later til å være en hyllest til fiksjonens frigjørende kraft"

“Etter tragedien 22. juli skal det ikke mye til før vi reagerer på voldskildringer. Vi er blitt sårbare. Derfor er det smartelig å lese de groteske scenene Bård Torgersen serverer i sin nye roman Nøytral ... Som om ondskapen kommer til uttrykk er en naturlig følge av tiden vi lever i ... Flere av personene i romanen hevder som en slags programerklæring kunstens frihet - ingen har rett til kneble kunstens vesen. Man må ha rett til å skildre det man vil ... Forfatterstemmen gløder her i all sin ladede nøytralitet ... Ved så skildre som han gjør, treffer Torgersen noe som har vært oppe i debatten etter Utøyamassakren - den viljeløse ondskap”

"Etterkvart dannar det seg nokon spor i den laust samanknytte historia: Som tømming- tømme glaset, tømme pungen, blæra og tarmen. Og forfall og død. Og ugreie koplingar mellom sex og vald. Torgersen pyntar ikkje på det, for å seie det slik. Eg saknar ikkje pynten. Mykje stor litteratur er skapt på svartare og karrigare grunn en dette”

“ Nøytral er en roman i avdelinger, en slags sonateform … Teksten er innimellom som sandpapir på nervene … Avslutningene er innbyrdes forskjellige, og alle viser forskjellige sider av Torgersens talent og hans vilje til å variere, bryte mot eventuelle leserforventninger. Det er faktisk ikke enkelt å gå dypt inn i Torgersens tekst i rollen som kritiker. Ikke fordi boken er spesielt vanskelig, langt ifra, den er skrevet i et glassklart hverdagsspråk. Men fordi leseren bør komme frem til skruen, vendingen i plottene under lesningen, ikke allerede i anmeldelsen. Så viktige er de siste linjene i hver underfortelling i Nøytral … Tekstene skaper uro og forventning, når avslutningene kommer er de gjerne annerledes og overraskende … Nøytral advarer deg mot å slippe taket, gi deg over, kaste deg ut. Men ikke et øyeblikk gir den inntrykk av at advarslene vil nytte. Mennesket kan som kjent motstå alt – unntatt fristelser”

"Burlesk og dystopisk skildring … Det beste med boka er språket, de upretensiøse skildringene som er ravnsvarte, morsomme og kroppslige. Torgersen skriver ikke prosa som pynter seg … Her er det en forfatter som vil og tør noe, og som risikerer noe, der andre forfatter kjøre seg fast i normalprosaens standardiserte språk … Det er imponerende hvordan Torgersen får til å skildre bestialske handlinger, trivialiteter og erotiske møter i samme enkle form … Torgersen har skrevet en høyst original roman som går sine egne veier både i form og i innhold"

“velkjent tematikk fra Torgersen, skrevet uten fiksfakserier og språklig fanteri, og det er effektfullt … Romanpersonene oppdager at fristeder og nøytrale områder ikke finnes, at man skal rives mellom normalitet og groteskerier. Bokens novelleaktige komposisjon avsluttes med et drømmende, grotesk scenario som har flust av humor … Nøytral er åsted for mysterier, både menneskelige luner og annen galskap, som må løses av både forfatteren, hovedpersonene og leserne sammen”

"Språket er knapt og presist, humoren kullsvart, dialogene troverdige. Teksten er full av hverdagsskildringer, trivialiteter og banaliteter, men tar også overraskende vendinger og kan plutselig tegne opp et helt livsløp på et par linjer ... Nøytral er på ett plan en idéroman, på et annet en eksistensfilosofisk roman, den tar reflektert opp i seg politikk, samfunn og samtid, og har flukt- og tilbaketrekkingsmotiver som omdreiningspunkt. Både i debuten (2005), (2007) og i (2009) råder det en kullsvart pessimisme, dystopisk resignasjon og mørk uhyggestemning. Nøytral føyer seg fint til disse, som et kunstnerisk høydepunkt i forfatterskapet"

"selv om historiene danner en integrert helhet, er det ingenting forutsigbart over Nøytral ... et oppsiktsvekkene og prisverdig prosjekt ... Nettopp det at ideene ikke lar seg redusere til lettfattelige konsepter, men snarere blir liggende og gnage på leseren i sin knappe, kontrastfylte ufullendthet, fremstår som en av [romanens] største styrker"