Vær så snill

"Torgersen skriver rått om frykt i en stadig mer manipulert følelsesverden ... skaper et ubehag i leseren; enten det dreier seg om reell frykt, innbilt frykt eller manipulasjon av følelser ... Språket varierer med de ulike fortellerstemmene, fra manende fortvilelse til speedet raljering, fra nagende frykt til utbrent likegyldighet ... Dette rommet mellom motsetninger - det å ville noe og ikke ville noe på en gang - synes jeg Bård Torgersen diskuterer på spennende vis ... en roman som treffer hardt"

"Bård Torgersen kan plasserast i ein etter mi meining liten, men prisverdig kate- gori forfattarar som leiker med både det episke og det lyriske ... heilt tydeleg leiker med realistiske romanrammer og slik prøver å utfordre den tradisjonelle episke landeplaga som på nytt og på nytt rammar både roman og fedreland"

"Ikke ulikt hvordan Bård Breivik sin skisseprosess fabulerer seg fram mot konkrete forslag til løsninger på samtidige problemer – som sykehusbåter og solcellecontainere – viser Bård Torgersen stor vilje til å skisse opp et av sin tids problemer og aktivt gå det i møte. I Vær så snill er frykten det sentrale temaet … I kapittelet om vitnesituasjonen blir en kvinne vitne til et skuddrap, men det er ikke vitneskvalene til en Professor Andersen som bærer kapittelet, men ensomheten hennes i forhold til de utflyttede barna og eksmannen. Passasjene hvor hun tar seg sammen og drar til Thailand for å lage en reportasje er blant de fineste i boka: Hvordan hun stadig rekker etter mobilen for å vitne hjem til sine, men kommer på at det ikke er som før, at selv kontakten med de nærmeste må hun begrense for ikke å være en påkjenning. Også i kapittelet om «Overgriperen» er frykten for å være alene påtakelig: Tittelens vær så snill gjentas til ingen nytte av ei kidnappet jente, og når hun bukker under er det overgriperen som ber sin medsammensvorne: «Ikke gå fram meg. Ikke la meg bli her alene. Jeg er så sliten.» Offerets lede og vitnets ensomhet er det sterkeste i romanen"

"Mørkt og rått om uro og angst. Det er ikke lystelig lesning Bård Torgersen serverer, men det blir original og god litteratur av det ... det er som om virkeligheten er gått i stykker, og brokkene som gjenstår gnisser hardhendt mot hverandre ... her er det mye som ikke forklares, som framstår like skremmende som gåtefullt, og det er en slik stemning av uforklarlig angst som preger romanen. Prosjektet er gjennomført med stor sans for så vel det urovekkende som avskrekkende"

"Bård Torgersen (f. 1967) inviterer gjerne inn i en slags hverdagslig tilforlatelighet, som snart slår over i det drømmeaktige og uhyggelige, der en liten hendelse brått innsetter frykt og utrygghet i romanpersonene ... Det er motbydelig og mentalt utmattende, leseren føler seg både manipulert og filleristet, men i likhet med romanpersonene dras man med fascinasjon inn i dette som man egentlig vemmes ved ... det er ikke tvil om at Bård Torgersen igjen har levert en annerledes og urovekkende bok"

"Vær så snill er så renskåret og intens som vi har blitt vant til fra Torgersens mørke verden ... Torgersen er blitt en mester i akkurat dette, å stille opp tilværelsen på eggeskall - gjør én uvant bevegelse, tenk for mye, opponér, så raser den ... Ja, selvsagt river det, og langt på vei på riktig måte, når han slipper menneske­svinet løs og det fråtser i andres lidelse. Og nei, Torgersen er så mye, mye mer enn dette - men det er nettopp der, i skjebnepunktet, der frykt får kropp og handlinger blir til som aldri kan tas tilbake, at Torgersen briljerer med ikke å være kynisk, ikke å være beregnende, ikke å være sensasjonslysten. Bare en svinaktig god forfatter. Der avdekkes noe av mennesket, et strå av deg og meg, som ikke mange andre får tak i.Torgersen er gammel nok til aldri å bli en litterær gladgutt. Jeg håper i alle fall ikke det"