Loki

<div class="oktober-review oktober-review_">
<div class="oktober-review-text">"I løpet av høsten vokser bokstabelen seg inn i himlingen, og det er ingen overdrivelse å si at flesteparten av disse bøkene, særlig romanene, er skrevet over mer eller mindre samme lest. Stort sett dreier det seg om etterlikninger av en form, og en stil, knapt fornyet de siste tiåra, gjentatt så mange ganger at vanen, denne litteraturens hermelek, ikke engang omtales som etterlikninger lenger. Men nå og da brytes produksjonslinjen, og på samlebåndet finner man en romanene som ikke likner de andre romanene ... Bård Torgersens Loki er en slik såkalt original roman. Og med 'original' mener jeg simpelthen at Torgersen lykkeligvis har hatt andre forbilder enn den gemene hopen"</div>
<div class="oktober-review-source">OLAV LØKKEN REISOP, DAGBLADET</div>
</div>
<div class="oktober-review oktober-review_">
<div class="oktober-review-text">"Loki forblir gjennom det meste av teksten en litt ubegripelig figur, med altfor for få knagger til å gi rom for gjenkjennelighet eller psykologisk forståelse."</div>
<div class="oktober-review-source">TURID LARSEN, DAGSAVISEN</div>
</div>
<div class="oktober-review oktober-review_">
<div class="oktober-review-text">"Samtidig synes han (Loki), med Nietzsche, å ville overskride sin altfor menneskelige menneskelighet. Spørsmålet er hva det vil si å være postmenneskelig og ved teknologiens hjelp overskride grensene for hva man tror er mulig."</div>
<div class="oktober-review-source">SIGMUND JENSEN, STAVANGER AFTENBLAD</div>
</div>
<div class="oktober-review oktober-review_">
<div class="oktober-review-text">"Torgersen har for vane å skrive korte surrealistiske bøker. Med Loki har han skrevet sin mest «tilgjengelige» bok. Men ikke la deg lure. Ingen av Torgersens bøker er egentlig begripelige. Det herlige ved Torgersens forfatterskap er absurde historier som helt fristiller leseren, uten at vi biter oss i hånda av irritasjon. Lokis maniske, beksvarte og ekstremt underholdende turnè mot juvet, i noe som ligner en amfetaminrus, men som (selvsagt) ikke er det, er et gromt kick av en tekst"</div>
<div class="oktober-review-source">BÅRD LARSEN, MINERVA</div>
</div>
<div class="oktober-review oktober-review_">
<div class="oktober-review-text">"Torgersen skriver som i HD på en splitter ny plasma-TV. Han sender meg rett til en kokende, og vrimlende asiatisk storby. Rett inn i et glinsende blankt, rådyrt og stivt hotell. Rett opp på det høyeste taket i byen med utsikt over alle de blinkende lysene under den mørke himmelen. Det er ikke langt unna at vinden som blåser i Lokis blonde hår roter til mitt også"</div>
<div class="oktober-review-source">STINE SPJELKAVIK HANSEN, SUBJEKT.NO</div>
</div>
<div class="oktober-review oktober-review_">
<div class="oktober-review-text">"Bård Torgersen skriver rare, originale romaner som ikke bestandig gjør det lett for leseren og takk for det. Under lesningen av «Loki» tenkte jeg at forfatteren viderefører noe av Samuel Becketts språk og tankegods. Dialogene som ofte er preget av uklar mening, letingen som ikke fører noe sted. En grunnstemning som handler mer om å nedskrive livsforventningene enn å bygge optimisme"</div>
<div class="oktober-review-source">STEIN ROLL, ADRESSAVISA</div>
</div>
<div class="oktober-review oktober-review_">
<div class="oktober-review-text">"Futurismen er tilbake! Med sin nyeste roman lykkes Bård Torgersen med å vekke refleksjon omkring teknologisk utvikling ... Å lese Bård Torgersens nyeste roman er å hele tiden kjenne på eget stressnivå ... Jeg begynner å tenke og te meg som Loki mens jeg leser, jeg lar meg suge inn i språket og kjenner at pulsen stiger. Og jeg liker det ... Ekkoet av Marinettis futuristiske manifest kan høres gjennom denne romanen, i alt Loki foretar seg og tenker ... dersom Torgersen forsøker å beskrive et reflekterende menneske i møte med den moderne verden, har han etter min mening feilet. Loki har et begrenset indre liv og karakterutviklingen er lik null. Jeg mistenker derimot at det ikke er karakterbygging som er poenget med romanen, men at Loki heller skal fungere som et symbol, eller symptom, på en futuristisk verdensanskuelse ... Torgersen setter fingeren på en del av vår tids ånd og utfordring med denne lille romanen. Tanken på at vi står på randen av en utvikling vi ikke selv forstår rekkevidden av ... romanen lykkes i å vekke refleksjon omkring en teknologisk utvikling som stadig oppfattes som ny og skremmende, og [..] den klarer å si noe om hva det kan gjøre med menneskesinnet å leve i en verden vi ikke selv egentlig fatter mekanismene bak. Det er rett og slett ganske elegant hvordan Torgersen får til dette uten å bli moralistisk eller normativ i tonen, men i stedet ved å dytte Loki, en endimensjonal og merkelig figur, fremfor seg, helt frem til stupet"</div>
<div class="oktober-review-source">RANVEIG STENDE JOHNSEN, DEICHMANS LITTERATURBLOGG</div>
</div>
<div class="oktober-review oktober-review_">
<div class="oktober-review-text">"Torgersens setninger er korte og oppjagede, og legger seg så tett opptil Loki selv at det tidvis er vanskelig å puste ... en interessant og original roman om betingelsene for menneskelighet i et samfunn hvor alt som er fast kontinuerlig smelter om til luft"</div>
<div class="oktober-review-source">EMIL ØVERSVEEN, UNDER DUSKEN</div>
</div>
<div class="oktober-review oktober-review_">
<div class="oktober-review-text">"En bok for alle som er lei av virkelighetsdebatt"</div>
<div class="oktober-review-source">THOMAS ESPEVIK, NRK P2 "Bøker du trygt kan legge under juletreet"</div>
</div>