Uglybugly

”Lars Ramslie stiller opp et persongalleri som mangler sidestykke i nyere norsk romankunst. Man må til nyere, forholdsvis rabiat amerikansk film for å finne tilsvarende … I Uglybugly har Ramslie en svært god historie om et helt usedvanlig tvillingpar”

”Burlesk og mørk fabel. Lars Ramslies femte bok er rå og musikalsk i rytmen … Som i de andre bøkene til Lars Ramslie finnes det også i Uglybugly en intens opptatthet av fysiske, kroppslige detaljer, misdannelser, amputasjoner, dysfunksjoner og alle mulige varianter av menneskelegemets former. Det er rått og røft skildret, støttet av det nesten musikalske trøkket som har gjort Ramslies prosa så spesiell fra debutboka av”

”Overdådig, rå og rytmisk skildring av menneskelig avhengighet og fornedrelse fra en forfatter som konsekvent bruker kroppen som utgangspunkt for sine undersøkelser … Fortellerstemmens vekselvise råskap, brutalitet og fortvilelse skaper en finstemt, musikalsk rytmikk i en roman som nok en gang bekrefter forfatterens ry som historieforteller … Han er i språket og dveler ved de avgjørende detaljene i stoffet, hele tida, i historien om de to stygge, utstøtte individene”

”Klokskap og burleskeri … Boka er full av surrealistiske hendelser, bisarr humor og ordkåte oppramsinger … Samtidig utgjør Ramslies språklige utforskning av dette enestående jeget med to kropper som er snurpet inn i hverandre, nok en litterær triumf … Lytter man gjennom sin egen latter når man leser denne burleske romanen, hører man den sprø lyden av en god, gammeldags klok humanisme”

”Lars Ramslie debuterte i 1997 med romanen Biopsi, som han fikk Tarjei Vesaas debutantpris for. Og siden har det i grunnen bare gått oppover. I Uglybugly utvider han repertoaret og tar i bruk et vidt register av virkemidler og godt forfatterhåndverk når han skaper fabelen om de siamesiske tvillingene Earl og Betty Merrik … Ramslie skaper et helt eget univers; det er litt Elefantmannen møter von Triers Riget, litt roadmovie, litt gonzo og litt som om syretriphallusinasjonene til Burroughs skulle vært normaltilstanden … Som alltid er det en særegen musikalitet og rytme i Ramslies prosa. Det er driv, tempo og energi i teksten … I det hele tatt kan det sies mye godt om Uglybugly, som er både grotesk og vakker, morsom og tragisk, rå og var, fantasifull, løssluppen, vilt fabulerende, språklig oppfinnsom og samtidig også presis og rammende … Dette er kort fortalt god litteratur. Ramslie er i ferd med å skrive seg fra det lovende til det betydelige. Herved anbefales hele hans forfatterskap”

”… i motsetning til en rekke andre unge menn som dominerer mediebildet er Lars Ramslie både klok, intelligent og ikke minst: han har noe å si. Lars Ramslie skriver romaner som ikke bare er godt skrevet, men som også handler om noe viktig … Uglubugly er utvilsomt en god roman. Den er godt skrevet. Den har handling, nerve og driv. Den berører … Den stiller de helt store spørsmål: hva vil det si å være menneske, hva er det gode og hva er det onde …Uglubugly er en absolutt lesverdig roman. For øvrig anbefales hele forfatterskapet”