Kallet - romanen

”kallet - romanen handlar om ein forfattar som ikkje får til å skrive ein roman. Men Hanne Ørstavik har fått det til, og kallet – romanen er ein roman som med nesten nifs intensitet sirklar inn spørsmål kring kunst, liv og identitet. … Det blir stadig meir tydeleg at det ikkje berre er ein forfattar i krise vi har med å gjere her, det er ein person i full oppløysing … Ørstavik skildrar med stor intensitet ulike aspekt ved denne tilstanden; det ville raseriet, tryglinga etter omsorg, forbanninga av dei som ikkje vil sjå henne og forakta for kritikarane som ser, men misforstår. Det er fascinerande korleis den psykiske og den estetiske krisa flettar seg saman i dette intense kunstnarportrettet”

”Hanne Ørstavik skriver god litteratur om litteraturens usikkerhet i kallet – romanen. Hva er egentlig litteratur? Dette spørsmålet utgjør det man kan kalle den knallharde poetologiske knuten i Hanne Ørstaviks forfatterskap. I romanen kallet – romanen nærmer hun seg spørsmålet på en enda naknere måte enn tidligere. … Den fragmenterte romanen om romanen som ikke blir skrevet, og som veksler mellom forfatterens erindringer, hennes drømmer, hennes fiktive utkast til farmorens beretning, samt handlingene i fortellingens nåtid, makter allikevel å bli det den er: god litteratur”

”Dristig og jublende. Hanne Ørstaviks nye roman er dristigere, åpnere, mer utfordrende – og mer jublende – enn noe hun tidligere har skrevet. Med Kjærlighet i 1997 fikk hun gjennomslag hos et bredt publikum. Siden har hun hatt en posisjon som en av landets fremste, mest omtalte og mest leste forfattere. Med årets roman kallet – romanen presenterer hun et nytt høydepunkt i forfatterskapet … Nakenheten i språket har gjerne framstått som et karakteristisk trekk ved Hanne Ørstaviks romaner. Og fortsatt er språket preget av kombinasjonen av det nakne og komplekse, det enkle og søkende, det ømme og hardtslående. Det er en stil der raseri og smerteskrik kombineres med søkende stillhet, men som denne gangen også – i enkelte øyeblikk – har rom for begjær og lyst, glede og jubel Som helhet har Hanne Ørstavik neppe tidligere skrevet en roman som er så rik, så mangefasettert, så tett og samtidig så åpen som denne.”

”Hanne Ørstaviks forfatterskap er et av de viktigste i nordisk samtidslitteratur. Det er mulig at kallet – romanen ikke vil vekke like stor sympati som Kjærlighet eller Presten – til det er den nok for krevende og for steil. Men for meg blir denne boken stående i lyset sammen med Uke 43, som et vitnesbyrd om at litteraturen – når den føles ekte – gir oss et sted hvor vi kan være til. Og jeg liker meg best der hvor ingenting er avklart, der hvor alt er åpent, i mellomrommene.”

”Ei roman om å skrive ein roman – kanskje er det for spesielt interesserte, men utruleg spennande om du er interessert … kallet – romanen vil kanskje ikkje ha like brei appell som Kjærlighet eller Like sant som jeg er virkelig, men kan bli ståande som ein nøkkelroman for Ørstaviks forfatterskap.”

” kallet – romanen er et sterkt møte med en forfatter som vil, vil, vil. Det er denne forfatteren boken handler om … Det er denne forfatterens stemme vi hører. Fortvilet, sint, forbannet, sterk, svak. Presis, destruktiv, og i spenn mellom mange fortellinger. Hanne Ørstavik skriver inn til kjernen av ordene. Det er betydelig, og det er skarpt. Ord er ikke bare ord, ord er rom, åpninger, forbindelser, bevegelser … Og det er dypt menneskelig, det Hanne Ørstavik skriver. Språket er gjennomborende, nedover og innover, det gir seg ikke, det sirkler rundt kjernen og vil inn … Lesningen av kallet – romanen er dermed også en sterk språkerfaring. Det er en god tekst som hele tiden er vekkende”

”Skrevet med et hugg som gjorde det vanskelig å legge bort boken til tross for at det ikke finnes noen spenningskurve. Og fortsatt er det ting der som jeg går og tenker på”

"Det er en forunderlig presisjon i språket og dybde i tanken i Hanne Ørstaviks nye roman. Som leser blir man invitert inn i et personlig refleksjonsrom, hvor språket med en velgjørende langsomhet åpner for en dybtliggende konflikt hos forfatteren ... en vesentlig, reflektert og fortettet bok, som langsomt forplanter sig hos leseren til en alvorlig ettertenksomhet"

"Ørstavik er hamrende, irriterende god ... kallet - romanen viser ikke veien ut av dilemmaet, men viser inn i det. Helt der inne, hvor man blir gal av å oppholde seg for lenge. Med mindre man er forfatter og lever av å formulere seg så presist, nyansert og provoserende om nettopp dét. Og det gjør Hanne Ørstavik"

”Alvorlig og sterk norsk roman om kunst og identitet. Jeg er dybt imponert av Hanne Ørstaviks romaner: Ektheten i dem, ærligheten, alvoret og de eksistensielle emnene de alltid omhandler ... en utsøkt fornøyelse å lese ... nettopp pga. ærligheten og forfatterens språklige skarphet ... Hanne Ørstavik har enda en gang skrevet en stramt komponert roman med et psykologisk portrett av en kvinne.”

”Enda en språklig sterk roman fra den norske forfatteren … Jeg følger like så spent med i Hanne Ørstaviks forfatterskap som i mitt eget liv.”

”Hanne Ørstavik er en av Nordens mest markante stemmer og en stemme som ikke går på kompromiss med sitt særlige uttrykk ... Ørstavik gir oss et innblikk i forfatterens arbeid med litteraturen og nødvendigheten av det rom som skapes i litteraturen. Både for forfatter og for leser.”

"Alvorlig og sterk norsk roman om kunst og identitet. Jeg er dybt imponert over Hanne Ørstaviks romaner: Ektheten i dem, ærligheten, alvoret og de eksistensielle emnene de alltid omhandler ... en utsøkt fornøyelse å lese ... nettopp pga. ærligheten og forfatterens språklige skarphet ... Hanne Ørstavik har enda en gang skrevet en stramt komponert roman med et psykologisk portrett av en kvinne.”