Saken med den tapte tidens innfall
"Christiansen beskriver elegant det fraskilte parets stillhet ... Boken går videre uten å velge, unngår tragedie så vel som forsoning, og spiller i stedet på menneskelig erfaring i denne kvinnelige psyken som Rune Christiansen skildrer med stor finesse"
JEANCOURT GALIGNANI, TRANSFUGE (FRANKRIKE)
"Med den merkelige tittelen blir både Marcel Proust og Sherlock Holmes tilkalt. (...) Dette er historien om en far og en datter, men det er også historien om ordene. (...) Tre år etter den ikke mindre enestående «Fanny og mysteriet i den sørgende skogen» (...) «Saken med den tapte tidens innfall er en roman om å bli til"
MATHIEU LINDON, LIBÉRATION (FRANKRIKE)
"Det er som om skriften svøper inn og vugger hovedkarakteren for å støtte henne i møte med endringene som kommer med separasjonen og mer intime avsløringer. En favoritt!"
LIBRAIRIE LES MOTS CLÉS (FRANKRIKE)
"Rune Christiansen har en evne til å få kvinnelige hovedpersoner til å fremstå nyanserte, helhetlige og med seksuelle drifter, som man som leser tror på og som få mannlige forfattere klarer ... en virkelig god forfatter som skriver virkelig god prosa, og «Saken med den tapte tidens innfall» fortjener mange danske lesere"
KRISTELIGT DAGBLAD (DANMARK)
"Romanen er skrevet i en dvelende, poetisk prosa – finstent oversatt av Jonas Rasmussen – der hvert ord virker å ha betydning og meningen i seg selv ser ut til å være skjult mellom sidene. Den beste måten å angripe "Saken med den tapte tidens innfall» er å hoppe over kronologien, og i stedet bla og lese flere steder på samme tid – det virkelige innholdet leker uansett gjemsel med deg. Og så, som mellom linjene, kommer mønstrene frem … de spreke, små forlagene Trombone og Lil'Lit [..] sørget for å introdusere Rune Christensen på svensk. Ikke en dag for tidlig!"
CECILIA HANSSON, SVENSKA DAGBLADET
ADRESSEAVISEN, ÅRETS BESTE NORSKE BØKER 2021
"Vakkert om kjærlighet og mørke. Enestående, sanselig roman om hemmelige familieforhold som omhyggelig bringes opp i dagen. Forfatteren er i en særklasse når det gjelder prosapoetisk språkbeherskelse … I tredve små innbydende kapitler finner far og datter tilbake til samtaler som skal åpne for hemmeligheter som har ligget lenge i mørke"
STEIN ROLL, ADRESSEAVISEN
"Skrivekunst på høyt nivå! Med denne romanen befester Rune Christiansen sin posisjon som en av våre mest finslepne stilister … en historie om tilhørighet og identitet, men også om et selvbilde som står i fare for å krakelere … den åpne og spørrende holdningen Rune Christiansen lar hovedpersonen sin møte verden med, gjør at jeg som leser blir engasjert i Normas historie"
SINDRE HOVDENAKK, VG
"Fra tittelen til siste side demonstrerer Saken med den tapte tidens innfall at - og hvordan - diktning avler diktning, at den foruten å hente sitt tilfang fra en forfatters og våre alles liv, forhold og erfaringer, også forholder seg til det som alt er skrevet. Når alt det sammen aktiveres, blir forfatteren i stand til å skape kunst - i Rune Christiansens romaner med gripende kvaliteter …. alt i et klart, innimellom høytidelig språk, gjennomført soignert og en fryd i seg selv, alt prydelig ordnet gjennom et trettitalls kapitler i en grafisk vakker bok"
JAN ASKELUND, STAVANGER AFTENBLAD
" Vil du bli høy på språk er det bare å lese Rune Christiansen. Hans nyeste roman er en berusende leseopplevelse … Kanskje er det denne vellykkede kombinasjonen av det poetisk sensible språket, og evnen til å tegne spennende karakterer i gjenkjennelige livskriser, som gjør ham så uimotståelig … Christiansen pensler fram de små, men betydelige øyeblikkene"
TURID LARSEN, DAGSAVISEN
"Christiansens tekst er velformulert med en billedstyrke som til dels er slående … Stadig har jeg tenkt underveis at denne teksten er som å lese en film, kanskje fransk, kanskje Bergman, der scenene utspilles hver for seg, mens enden og innholdet forblir sløret helt til slutten … Jeg har hatt stor og nesten kuriøs glede av å lese meg fram til slutten av Saken med den tapte tidens innfall, stedet der sløret letter"
LEIF EKLE, NRK BOK
«Det var på den tiden da morens bevissthet begynte å svinne hen. Norma kunne se det så tydelig. En skjev sørgmodighet hadde kommet til syne i ansiktet hennes, og stumt og klosset trakk hun seg unna hver gang hun ikke maktet annet enn å famle etter ordene. Det var et langsomt og kravløst forfall. Slik forlot moren verden, slik forlot moren seg selv. Men hva var det hun forsøkte å si der hun sto i drivhuset med en flaske sitronbrus som hun ville vanne potteplantene med?»
Et par måneder etter morens død reiser Norma til faren sin, Torsten, som har bosatt seg i et ombygget sommerhus ute på en øy. Torsten og moren skilte lag da Norma var midt i tjueårene. Nå er Norma selv i ferd med å bli skilt; datteren har hun etterlatt hos faren i byen denne uken i juni.
Allerede under overfarten til øya synes tingene å vise seg for Norma på en ny måte, og der hun står på fergeleiet og venter på å bli hentet, observerer hun noe påfallende: silhuetten av en rytter under et vindskjevt tre oppe på åsranden.
Kanskje er det Norma selv som omskaper omgivelsene til mysterier. Eller er det virkelig noe mystisk som foregår der på øya? I et vedvarende forsøk på å forstå seg selv og livet slik det har blitt for henne, gransker Norma alle tildragelser som om de var tegn. Mye tyder på at Torsten og moren hadde en hemmelighet som Norma aldri fikk del i. Og nå som moren er borte, er det vel bare Torsten som kan gi henne svar - med mindre løsningen finnes der allerede, i henne selv?
I «Saken med den tapte tidens innfall» vil leseren gjenkjenne den klassiske kriminalromanens premisser og atmosfære, men først og fremst er dette en fortelling om lengsel. Med stor autoritet og i et usedvanlig rikt og betagende språk har Rune Christiansen skrevet denne slående romanen om en kvinne på konstant søken etter tilhørighet og forankring, selvstendighet og frihet.
Et par måneder etter morens død reiser Norma til faren sin, Torsten, som har bosatt seg i et ombygget sommerhus ute på en øy. Torsten og moren skilte lag da Norma var midt i tjueårene. Nå er Norma selv i ferd med å bli skilt; datteren har hun etterlatt hos faren i byen denne uken i juni.
Allerede under overfarten til øya synes tingene å vise seg for Norma på en ny måte, og der hun står på fergeleiet og venter på å bli hentet, observerer hun noe påfallende: silhuetten av en rytter under et vindskjevt tre oppe på åsranden.
Kanskje er det Norma selv som omskaper omgivelsene til mysterier. Eller er det virkelig noe mystisk som foregår der på øya? I et vedvarende forsøk på å forstå seg selv og livet slik det har blitt for henne, gransker Norma alle tildragelser som om de var tegn. Mye tyder på at Torsten og moren hadde en hemmelighet som Norma aldri fikk del i. Og nå som moren er borte, er det vel bare Torsten som kan gi henne svar - med mindre løsningen finnes der allerede, i henne selv?
I «Saken med den tapte tidens innfall» vil leseren gjenkjenne den klassiske kriminalromanens premisser og atmosfære, men først og fremst er dette en fortelling om lengsel. Med stor autoritet og i et usedvanlig rikt og betagende språk har Rune Christiansen skrevet denne slående romanen om en kvinne på konstant søken etter tilhørighet og forankring, selvstendighet og frihet.
Vis info om boka Skjul info om boka
Utgitt | 2021 |
---|---|
ISBN | 9788249524471 |
Innbinding | Lydbok (nedlastbar) |
Tittel | Saken med den tapte tidens innfall |
Bokgruppe | 882 |
I salg | 31.08.2021 |
Emne | Foreldre Romaner Identitet Skjønnlitteratur Savn |
Lest av | Anders Ribu |