Jeg går i sorg
dikt
"Vakre og vonde dikt om en mor som blir dement: «Jeg liker å ha besøk av deg, bare ikke for lenge av gangen. Du kan gå nå, sier hun, men du må gjerne snu i døren og komme tilbake.»"
ESPEN GRØNLIE, DAGBLADET, ÅRETS BESTE BØKER 2022
"Åpenhjertig om demens. En sønn beskriver moren som ikke kjenner ham igjen, kan det bli poesi av slikt? Ja, definitivt … Morens språk har liksom løsnet litt fra det ordinære dagligspråket, og er slik sett poetisk i en viss forstand: Det skaper både rystelse og renselse … Det er som om man kjenner på frustrasjonen til både mor og sønn i diktene"
ESPEN GRØNLIE, DAGBLADET
"Christiansen berører og imponerer med dikt om demens … stillfarne og mesterlige dikt som går tett på en mor på terskelen til døden … Dette er en bok som berører og imponerer meg med sin fjærlette inderlighet og elegante språkføring … Det emosjonelle trykket i den nære relasjonen gir Christiansens finslepne og litt nøkterne dikt en veldig glød … Diktene oppleves nettopp ikke som personlige eller lukkede over skjebnen til en nær relasjon, diktene løfter heller den tematiske bunnen i samlingen opp i lyset. Det gjør at boken enkelt og forbilledlig inviterer leseren inn til å reflektere over temaet … Den fortjener et bredt publikum og går inn i temaet demens på en vakker, ofte hjerteskjærende måte"
ENDRE RUSET, VÅRT LAND
"Dikta til Rune Christiansen i Jeg går i sorg spenner alle sansane, lukt, lyd, syn, smak, berøring – og dei ulike sansesektorane samlar seg i tekstane, i den skrivande handa. Likefullt er ikkje tekstane avrunda og ferdige, men lydhøyre og lyttande … Tapet av verda meldar seg som problem med tid- og stadfesting, omgivnadane og nære personar let seg ikkje kjenne att, språket verkar ikkje referere til, eller finne feste i, den synlege, ytre notidsverda. Fortvilande, opprivande og trist … Jamvel om forma objektivt sett er opprivande – notatliknande, fragmentarisk, nokre tekstar er sett opp som prosa, andre som ein-, to- eller trelina dikt, og med sterke, men lite larmande bilete – er det som om brotflatene samstundes vert balanserte mot noko anna. Det sterke nærværet, kan hende"
SINDRE EKRHEIM, KRABBEN POESIKRITIKK
"Christiansens poesi er fylt av undring og klokskap … Sterkest inntrykk gjør dikt hvor morens demens fører til en form for øyeblikkelig poesi, i dialoger med sønnen. Kollisjoner mellom setninger, som ellers kan ha en poetisk effekt, framstår som en realistisk gjengivelse av en mor som ikke kjenner «igjen seg selv», og heller ikke «husker bevegelsenes hensikt» … Christiansens poesi kan være nærmest villedende enkel, ved at setningene hver for seg ligger nær dagligtalen. Sammenstilt utsier diktene likevel noe annet enn dagligdags innsikt"
TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN
"Christiansen protokollfører med stø hand sjukdomens nådelause gang, og det vert teikna eit nært og kjærleg bilete av ei mor som langsamt vert borte. Dikta i «Jeg går i sorg» er knappe, fortetta og lada med underligg jande meining. Rune Christiansen meistrar kortdiktformatet som få andre, og samlinga er stramt komponert - som alltid hjå denne diktaren"
KJETIL BERTHELSEN, DAG OG TID
Jeg går i sorg
Jeg tar farvel med mor, hun gir meg
en nøkkel, men det finnes
ingen nøkkel, bare hånden utstrakt
og avskjeden, et knapt hørlig
etterskjelv: en kongle lander
i en vannpytt
og det er ennå ikke høst.
Utgangspunktet for Rune Christiansens nye diktsamling er en mors forsvinning inn i glemselen. Samlingen åpner i det akutte: i den dementes brennende smerte, øyeblikkene da hun innser at hun mister seg selv; i sønnens sorg over det langtrukne tapet. Men parallelt med de brutale betingelsene finnes også et slags håp, i nostalgien, i det tilsynelatende ubetydelige småtteriet i omgivelsene, og ikke minst i litteraturen. Jeg går i sorg er en bevegende og trøsterik dialog mellom fortvilelse og forsoning, erindring og lesning.
Rune Christiansen (f. 1963) debuterte i 1986 med diktsamlingen Hvor toget forlater havet og ble straks en sentral og innflytelsesrik litterat. Han har gitt ut en rekke kritikerroste diktsamlinger og romaner og har mottatt mange priser, bl.a. Brageprisen, Doblougprisen og Gyldendalprisen. I 2019 mottok han den prestisjefylte franske utmerkelsen Chevalier de l'Ordre des Arts et des Lettres for sitt arbeid med å fremme fransk litteratur i Norge. Jeg går i sorg er Rune Christiansens tolvte diktsamling.
Jeg tar farvel med mor, hun gir meg
en nøkkel, men det finnes
ingen nøkkel, bare hånden utstrakt
og avskjeden, et knapt hørlig
etterskjelv: en kongle lander
i en vannpytt
og det er ennå ikke høst.
Utgangspunktet for Rune Christiansens nye diktsamling er en mors forsvinning inn i glemselen. Samlingen åpner i det akutte: i den dementes brennende smerte, øyeblikkene da hun innser at hun mister seg selv; i sønnens sorg over det langtrukne tapet. Men parallelt med de brutale betingelsene finnes også et slags håp, i nostalgien, i det tilsynelatende ubetydelige småtteriet i omgivelsene, og ikke minst i litteraturen. Jeg går i sorg er en bevegende og trøsterik dialog mellom fortvilelse og forsoning, erindring og lesning.
Rune Christiansen (f. 1963) debuterte i 1986 med diktsamlingen Hvor toget forlater havet og ble straks en sentral og innflytelsesrik litterat. Han har gitt ut en rekke kritikerroste diktsamlinger og romaner og har mottatt mange priser, bl.a. Brageprisen, Doblougprisen og Gyldendalprisen. I 2019 mottok han den prestisjefylte franske utmerkelsen Chevalier de l'Ordre des Arts et des Lettres for sitt arbeid med å fremme fransk litteratur i Norge. Jeg går i sorg er Rune Christiansens tolvte diktsamling.
Vis info om boka Skjul info om boka
Utgitt | 2022 |
---|---|
ISBN | 9788249525232 |
Innbinding | Ebok |
Tittel | Jeg går i sorg |
Bokgruppe | 852 |
I salg | 09.02.2022 |
Emne | Mødre Skjønnlitteratur Sorg Demenssykdommer Lyrikk |