Jeg uttrykker meg feilaktig om årstidene, eller De små epistlene som fikk den storslagne tittelen Det gylne skinnet
dikt 2011-2019
"Christiansens dikt framstår mer hemmeligstemplede enn romanene, men ikke mindre fascinerende ... Han demonstrerer en svak vitalisme, en dyrking av livskraft nedenfra. I brutale, vakre sammenstillinger viser diktene fram et kaos nye former for liv kan vokse ut av – om man bare gir naturen og arbeidet tid"
TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN
"Rune Christiansen har skrive ei sterk diktbok ... Tittelen og omslaget signaliserer at tilfanget er allsidig. Og Christiansens mangfelte diktepistlar kan forståast som ei jakt etter han sjølv, barndommen, faren og mora, ja, etter kjeldene for eiga historie - som har gått tapt ... Sitat frå songar, dikt, bøker, filmar og kunstverk, ja, alt frå Homer-referansar til G.K. Chesterton, han som skreiv detektivforteljingane om Fader Brown, sprenger seg inn blant Christiansens originale biletvev. Om dikta på eitt nivå rommar eit rikt spekter av uttrykksmåtar, som rører seg nokså fritt mellom lyrikken og prosaen, skulle ein nok trudd at dikta enda opp som ei uryddig samling av alt og inkje. Tvert om. I dikta herskar ein kombinasjon av klårleik, konsentrasjon og venleik"
SINDRE EKRHEIM, DAG OG TID
Det er åtte år siden Rune Christiansen utga sin forrige diktsamling, "Jeg har tenkt meg til de elysiske sletter." I mellomtiden har han utgitt to kritikerroste romaner, "Ensomheten i Lydia Ernemans liv" og "Fanny og mysteriet i den sørgende skogen."
Rune Christiansens diktning er utpreget intertekstuell, han snakker med verdenslitteraturen og filmhistorien, med mytologien, med bibelfortellingene. Her er Jason og argonautene, her er Gud bak sin himmelske dør; her er Grundtvig og von Dalin, her er Gunnar Ekelöf, Robert Bresson og Hiroshi Shimizu. Men like mye får han de små, kravløse tingene i tale, insektene, tjærepapiret, klesklypene som dupper i en plastbøtte fylt med regnvann, uanselige, men langt fra ubetydelige. Her er gleden over alle tings nærvær; samtidig er døden til stede som et skyggefullt faktum, eller like mye: et gyllent skinn.
Rune Christiansens diktning er utpreget intertekstuell, han snakker med verdenslitteraturen og filmhistorien, med mytologien, med bibelfortellingene. Her er Jason og argonautene, her er Gud bak sin himmelske dør; her er Grundtvig og von Dalin, her er Gunnar Ekelöf, Robert Bresson og Hiroshi Shimizu. Men like mye får han de små, kravløse tingene i tale, insektene, tjærepapiret, klesklypene som dupper i en plastbøtte fylt med regnvann, uanselige, men langt fra ubetydelige. Her er gleden over alle tings nærvær; samtidig er døden til stede som et skyggefullt faktum, eller like mye: et gyllent skinn.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2019 |
|---|---|
| ISBN | 9788249521036 |
| Innbinding | Ebok |
| Tittel | Jeg uttrykker meg feilaktig om årstidene, eller De små epistlene som fikk den storslagne tittelen Det gylne skinnet |
| Bokgruppe | 852 |
| I salg | 26.02.2019 |
| Emne | Lyrikk Skjønnlitteratur |