Kompani Orheim

"Det er spor av både Dickens og Balzac i Renbergs opus. Utover den generelle forfallshistorien er det det særlig det skarpe blikket for detaljene og deres ofte avslørende betydning for helheten som maner de gamle mesterne fram i hukommelsen ... Det er stort, poetisk og vindomsust som Norden selv ... Forlaget hevder at flere romaner av Tore Renberg er på vei, og de skal være så hjertelig velkomne i Danmark."

"Jeg er svært begeistret for denne sørgelige og allikevel så muntre og talentfulle romanen. Det er første gang Tore Renberg oversettes til dansk. I følge forlaget skal det utgis ytterligere to romaner av forfatteren. Det har vært et veldig godt bekjentskap, som jeg ikke kan annet enn å anbefale på det sterkeste."

”Med sikker hånd illustrerer norske Tore Renberg en alkoholikerfamilies langsomme fall… Tore Renberg har med sin andre, kritikerroste roman om Jarle tilført både en sterk sosialrealistisk dimensjon og et frydefullt eksperimenterende aspekt til den psykologiske erindringsromanen"

”Enda en bemerkelsesverdig norsk oppvekst- og generasjonsroman om familiehemmeligheter … Det storslåtte prosjektet kan kanskje plasseres et sted mellom Lars Saabye Christensens og Per Pettersons psykologisk og språklig så forskjellige, men allikevel, som generasjonsspeil, beslektede romaner.”

"Jeg ser i skrivende stund til min forbløffelse at Kompani Orheim er 532 sider lang. Det har jeg ikke skjenket en tanke under lesningen. Romanen om unge Jarles oppvekst i Stavanger med en fordrukken far fremstår som stramt komponert og ikke en bisætning for langstrakt ... Romanens lettflytende strøm af tanker, dialog, beskrivelser og handling, den generøse adgang til alles tanker og den sorgmuntre historien gjør Kompani Orheim til en solid, gripende roman om å overleve tapet av en far."

”Tore Renberg har skrevet en stor roman som fortjener å bli lest av mange … skrevet med en dynamikk og energi som gjør den til en skikkelig page-turner”

”Det som gjør det hele så vanskelig (og romanen så forbasket bra), er at han ikke står alene i virvelen, for det gjør også mamma Sara Orheim og mannen hun elsker og giftet seg med, Terje. Ved å la fortellerposisjonen nesten umerkelig gli frem og tilbake mellom mamma, pappa og Jarle, i tillegg til enkelte andre karakterer, blir romanen mye viktigere, og riktigere (?), siden den makter å vise at tapet er kollektivt både i årsak og virkning. Særlig sterke er flere av passasjene hvor faren Terje slipper til … dette er ikke bare et grep som tjener romanen rent formmessig, men som også gjør at den hever seg over det tilsynelatende kjente temaet den tar opp, altså oppvekst i et alvorlig trøblete hjem, og blir noe mer … Kompani Orheim er en god bok. Eller, for å si det med Jarle: Den er satan så bra! … De fleste oppfølgere er som kjent overflødige, og i beste fall helt greie. Slik er det ikke med Kompani Orheim. For den er mye bedre, mer nødvendig (…) samtidig som den også gjør den forrige romanen bedre … Den endelige opplevelsen jeg sitter igjen med, er utelukkende god … Det er de færreste bøker jeg leser som fyller meg med en sånn energi at de får meg til å male en garasje eller rydde i hagen eller dra ut på byen og være grei med alle. Kompani Orheim er en sånn bok. Og Tore Renberg er iblant en sånn forfatter. Som vrir gleden ut av aggresjonen, optimismen og entusiasmen ut av det triste. Det skal han ha honnør for! Vi trenger slike forfattere. Særlig i disse dager”

”det er lett å bli revet med. Dessuten er gjenkjennelsesfaktoren veldig høy! … Jeg ble helt oppslukt av historien, og det var vanskelig å legge boken fra seg. Både Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim anbefales på det varmeste! Og jeg håper ikke dette er slutten på historien om Jarle!”

”Gripande om det forferdelege. I Kompani Orheim skildrar Tore Renberg ein drankar. Og han gjer det med opprørande presisjon … [han] skriv vel langt på veg Den Store Oppvekstromanen frå Stavanger på 1980-tallet … underhaldande er det, og ei framsyning av stort talent. Renberg held ikkje fast ved eitt perspektiv under forteljinga, utan problem skifter han frå den eine til den andre hjernen, og han gjer det med bravur … det er det fremste kunstnarlege aspektet ved boka … slutten er rett og slett gripande, utan fakter av noko slag. Renberg skriv lett og elegant”

”Endelig en altomfattende generasjonsroman for oss som vokste opp blant middelklassen på syttitallet … Tore Renberg er en generasjonsstemme for folk pluss-minus tretti år … frydefull lesning … Renberg vekker sterke følelser … morsom og gjenkjennende lesning … De to bøkene om Jarle hittil sprudler av fortellerglede og begge er pageturnere, umulige å legge fra seg”

”Tore Renbergs litteratur er et av de mest spennende forfatterskap som har utviklet seg etter 2000 … en dyptpløyende, perspektivrik roman … Han er en glimrende forteller med et markant språk og en original fortellerstemme. Det dristige fortellergrepet med en nærmest totalallvitende beretter er sjelden vare i nyere norsk prosadiktning, som alene gjør romanen høyst leseverdig”

”overbevisende og godt … Først og fremst makter Renberg å skrive sårmuntert om en tragedie; en families undergang. Han skriver innsiktsfullt om Jarles vei fra barn til ungdom. Han klarer å bygge forventninger som hele tiden driver lesningen videre, han skriver både underholdende og god prosa, noe som er et aldri så lite kunststykke”

”Renbergs beste … en pageturner, godt fortalt og godt oppbygd … Måtte man fortest mulig få en tredje bok om Jarle Klepp”

”Tore Renberg vil nå mange lesere med sin nye roman … at han elsker å skrive litteratur, det er Kompani Orheim et eksempel på. Driv og entusiasme og en masse kjærlighet legger han for dagen i sin nye bok … Språket er talemålsnært, svært ungdommelig med banning, overdrivelser og sexfiksering - et umodent og på samme tid bråmodent språk som kan provosere, men som blir overbevisende turnert av forfatteren. … dette er en underholdende, åpen og inviterende roman, som også byr på innsikt i det å være et menneske”

”Forfatteren har et godt tak på [hovedpersonen], han skriver frem et høyst levende menneske, det mest troverdige i forfatterskapet … Det er i karaktertegningene, endog av bipersonene, at Renberg fremstår som betydelig. Dessuten er han en miljøskildrer av rang … Renbergs spontane egentone er umiskjennelig. Særlig imponerer han med Jarles forsøk på balansegang mellom ikke å skille seg ut, samtidig som han skal finne sitt eget ståsted … Kompani Orheim danner en foreløpig topp i forfatterskapet”

”Tore Renberg bekrefter med sin styrke som forfatter i den nye romanen Kompani Orheim … fengende … Han er en mester i å bygge «karakterer» … Tore Renberg er et fortellertalent som behersker det brede formatet. Og han er helt åpenbart en forfatter som kan få mange lesere, også i det krevende unggutt-segmentet der bare Lars Saabye Christensen og et par til blir invitert inn i varmen”

”Renberg har begått en troverdig, gripende og vesentlig roman … Det er sjelden, tror jeg, at jeg anvender uttrykket ”gripende”. Denne gangen er det på sin plass … Renberg har ikke bare toppet sin litterære formkurve stilistisk, han har også funnet ut av hva som er hans force, nemlig den personlige beretningen, som er upretensiøs, men ikke desto mindre ambisiøs. Kompani Orheim er en viktig bok”