Skip to the beginning of the images gallery

Huset

roman

Serie: Oktober pocket

"Gjennom det hele ligger det en ømhet og varme i skildringen, som virker sammen med skjørheten og vârheten i språket og gjør dette til en vakker og varm roman."

GEIR VESTAD, HAMAR ARBEIDERBLAD

"Følsom roman med vekt på formidling av sanseinntrykk og en hudløs omgang med omgivelsene ... Senderud skriver ikke med store ord, men forsøker å formidle verden slik Mie ser den, klart og tydelig, vagt og fjernt på samme tid. Handlingen er lavmælt og meditativ. Leseren flyter med i teksten, ikke ulikt sommerfuglen som flyr fra blomst til blomst. Senderud skriver med en slik intensitet at det å ta seg et glass vann blir en meningsbærende og nærmest symbolsk handling ... Huset er en roman det gjør godt å lese"

SIRI M. KVAMME, BERGENS TIDENDE

"De ulike tidene, minnene og handlingene vikler seg inn og ut av hverandre hele boken igjennom ... Dette må være en krevende måte å skrive en roman på, men Kjersti Bronken Senderud har med sin bakgrunn som poet et svært godt utgangspunkt for å mestre det. Rytmen og repetisjonene gjør teksten lett å følge, og de språklige finessene er mange"

ERLE MARIE SØRHEIM, MORGENBLADET

"Det er høyt under taket i denne romanen ... først og fremst en fortelling med mange rom. Det er et episodisk preg over romanen, og Senderud skildrer mesterlig assosiative tankerekker slik de oppstår i sinnet og skaper egne fortellinger som siden blir til nye ... Det romlige i teksten fortjener ros, bruddene i tid er det som blir hvovedprosjektet - og romanen er derfor ikke en fortelling som går rett frem. Den forteller oss mye, men ikke på en lineær måte."

MARI NYMOEN NILSEN, ADRESSEAVISEN

"Erkjennelsesforsøkene gjennom språket gjør at romanen minner om debuten til Carl Frode Tiller, Skråninga. I begge blir skrivingen en mental leteaksjon via det fortrengte. Forskjellen er at Mia ikke prøver å huske. Hun vil glemme, fylle, retusjere. Og selv om mye i konsekvens forblir uavklart, gjør det ingenting. En halvdunkel, poetisk stemning er spenning nok."

JOANNA RZADKOWSKA, UNIVERSITAS

"Dette er ingen vanlig roman ... Jeg synes boka handler mer om fortvilelse enn kjærlighet, on Mias forsøk på å skrive seg til en forståelse av eget liv. Det er en lyriker som skriver, og det lyriske språket er varsomt, sanselig og godt."

MARGOTH HOVDA-LIEN, NORDLYS

Mia er 23 år og bor i et gammelt sjømannshjem. Sommeren er varm og regntung, og Mia driver gjennom dagene uten riktig å delta i det som skjer rundt henne. I huset møter hun en rekke mennesker som befinner seg på siden av samfunnet, som den tidligere dykkeren Peter.

Gjennom sterke inntrykk, sansninger og assosiasjoner veves ulike tider og historier sammen under Mias opphold i huset. Her lever personer, og fortid og nåtid, side ved side. I huset oppheves skillet mellom ytre og indre verden for Mia, først umerkelig, snart tydeligere, slik at alt blir like nærværende: erindring, skriving og iakttakelse, barndom, ungdom og det voksne livet, tale og taushet, levende og døde.

"Huset" er en roman om kjærlighet, om språk og hukommelse, om hvor vanskelig det kan være å holde fast ved tilværelsen rundt seg.