Gutten på passbildet

"Gutten på passbildet er ein svært god roman, etter mi meining den suverent beste Haavardsholm nokosinne har skrive… Gutten på passbildet råka meg midt i solar plexus."

"Gutten på passbildet er blitt en overskuddsroman. Det er en nærhet og direkthet i denne romanen som skaper en umiddelbar kontakt med leseren… Gjenkjennelsens gleder duver gjennom sidene i Espen Haavardsholms roman."

”Denne selvbiografiske romanen fra Haavardsholm er gjennomført vellykket…Fine situasjoner og god beskrevne indre konflikter avløser hverandre og det bygger seg langsomt, men hele tiden medrivende, opp… Denne romanen er av den typen som definitivt lever videre i leseren når man legger den fra seg.”

”Det imponerende er hvor livaktig ekte forfatteren makter å gjenoppleve det å være 14 år, pubertetens smerte og uutholdelige lyst… Espen Haavardsholm har skrevet en god roman og en samling nakne notater til selvbiografi i én og samme bok.”

”Haavardsholm [har] med Gutten på passbildet levert en av sine beste skjønnlitterære prestasjoner på flere år”

"Gutten på passbildet heter Espen Haavardsholms nye roman, en bok som er oppsiktsvekkende fordi den både er fiksjon og selvbiografi på en gang. Den åpenhjertige beretningen er svært vellykket. Denne boken kan Espen Haavardsholm være stolt av… Dette er en roman som i sjelden grad fletter sammen fiksjon og fakta, og det fungerer utmerket… Skildringen av Nils er sterk, beskrivelsen av Bislett og Doblougløkka på 1950-tallet sitter som et skudd. Gutten på passbildet er et ambisiøst romanprosjekt som i mine øyne er mer enn vellykket."

"den modne Haavardsholm er en snedig og raffinert forfatter med en god del ess i ermet, og det er en fin liten nytelse å se hvordan han utvikler fortellingen undertemaer- og tekst … Det er en stille desperasjon over denne romanen, men også mild overbærenhet, varme omslag, underfundig replikkunst. I sum noe så sjeldent som et selvoppgjør som unngår å bli selvopptatt, som favner vidt og bredt som en vårflom, og som gjør denne leser svært spent på hvor Espen Haavardsholm nå tar veien. Gutten på passbildet bærer i alle fall bud om en ikke liten litterær opptur."

"Haavardsholm kan kunsten å gjøre personlige erfaringer om til allmenne erkjennelser"

"Gripende fortelling om traumatisk oppvekst, kryssklippet med forfatterens nedtur i voksen alder"

"Meget er sant, men minst halvdelen er oppdiktet". Det kan man jo fornøye seg med, hvis man kjenner forfatteren og miljøet i forveien - og dette forhold koketterer den i Norge berømte dikter en del med. For en dansk leser, som her føler seg utenfor, er det en lesning som ren roman og her har boken virkelig sine kvaliteter … man [ser] gjerne frem til den bebudede fortsettelse av dette særegne erindringsverk, som utkommer i Norge i disse dager."

"Espen Haavardsholms Oslo kjenner vi allerede fra tidligere romaner … Vintersport er et annet stort emne hos broderfolket, og det gjøres bestemt ikke til skamme her. På begge områder er det et ganske originalt grep Haavardsholm har foretatt i en stor selvutforskning med denne halvdokumentariske fiksjonen … Det gir en særegen rytme og dimensjon i selverkjennelsen, at barndoms- og pubertetshistorien i hvert tredje kapitel får tilføyd en overstemme: Espen versus Nils. Metatekst uten metafysikk i det kulturradikale miljø, som morsomt, ironisk og presist tegnes opp gjennom familiens selskapelige liv, kolorert med navngitte kjendiser … romanens kulminasjon … er et besettende skrivestykke og en voldsom hendelse, som har krevd en fint løpende forberedelse romanen igjennom … en dreven atmosfæreskaper og tidsbildemaler er denne Espen med sine omriss av den kalde krigen i verden utenfor og sine referanser til eventyr, drømmer, dannelseskultur, rockemusikkens lyd og tekster and all that jazz."

"En sart og særegen roman - om gutteår, om piker og kvinner og mødre og om skygger som må bli til virkelighet for å forsvinne. En roman om barndommens Kainsmerker. Om rå overlevelse. Og så selvfølgelig om kjærlighet"

"Espen Haavardsholm er en fabelaktig registrator av den unge guttens møte med voksenverdenen. Vi har med et av de sjeldne verk å gjøre, hvor man allerede fra første side er klar over at her er det snakk om noe ganske spesielt. Espen Haavardsholms selvbiografiske roman Gutten på passbildet er fremragende litteratur og har fortjent de hedrende omtaler den fikk ved utgivelsen i Norge. Romanen er sammensatt og overraskende … Han skriver inspirert og ærlig og like ubesværet om skøytekonkurranser mellom skolebarn, bluferdig tenåringskommunikasjon og voksnes iherdige forsøk på å benekte deres svikt. En fornøyelse å lese!"

"Espen Haavardsholm husker godt, og det skal han leses for. Store og små detaljer fra etterkrigstidens kalde krig ... I forfatterens kursiverte nåtidsavsnitt aner vi den grad av personlig smerte, som barndommens tap og omskiftelser har medført. I romanen om Nils Hå allmenngjør han sin egen erfaring i diktning, og det er i dette kryssfelt mellom diktning og sannhet, at romanen blir riktig vedkommende"