Marginalia til Harriet Löwenhjelm (1887-1918)
dikt og epistler
"På tvers av århundret som er gått siden [Harriet Löwenhjelms] død, begynner Rune Christiansens bok, med direkte henvendelser til forgjengeren, nærmest som til en venn, å leve … «Uansett, disse famlende begrepene, / de ligner mest av alt / umulige, fremtidige berøringer.» Helt umulige er berøringer likevel ikke. «Marginalia …» utgjør nettopp vellykkede forsøk på å komme nær et annet menneske. Og dermed kanskje seg selv"
TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN
"Rune Christiansen ser med sin siste bok ut til å ha funnet et nytt spor i poesien sin og en helt egen vei inn i eksofiksjonen … Det er der den akademiske biografen ville ha måttet avsluttet sitt arbeid, at Christiansens interesse virkelig begynner … Å tilnærme seg den svenske dikteren gjennom diktning, åpner hennes liv og verk på måter som biografien eller litteraturhistorien ikke kan … Det er interessant å få være med på Rune Christiansens beskrivelse av og tenkning rundt Löwenhjelms siste leveår. Ikke minst er boken full av gode enkeltdikt og verselinjer som bokens ramme tydelig åpner opp"
FREDRIK STENHJEM HAGEN, VINDUET
"I sin siste diktbok presenterer Rune Christiansen oss for sine «margnotater» til poeten Harriet Löwenhjelm. Om enn de to av naturlige årsaker aldri møttes, kommer leseren nær dem begge … Det er en rik bok, og jeg kunne sitert en hel masse. Ikke minst kunne jeg tenkt meg å spinne videre på det som sies om barndom og erindring"
ESPEN GRØNLIE, KRABBEN POESIKRITIKK
"Rune Christiansens henvendelse til den svenske dikteren Harriet Löwenhjelm handler ikke bare om henne, den blir også et bilde på poesiens grunnmodus … tekster som sirkler rundt, og henvender seg til, den svenske kunstneren og poeten Harriet Löwenhjelms verk og liv. Bokens energi ligger i denne skjæringen mellom den enes levde erfaringer og den andres innlevelse … Diktene er innlevende og inderlige, rettet mot den umulige vennen, og det er nettopp det umulige, eller også uvirkelige, ved denne relasjonen som gir næring til skriften. … Selv om Marginalia til Harriet Löwenhjelm (1887–1918) dyrker fravær og lengsel, opplever man likevel at Christiansens språk skaper et nærvær. Han er sedvanlig god til å få detaljer og små observasjoner til å kjennes levende … Blikket for omgivelsene er finslipt hos Christiansen, og kommer til uttrykk i alle hans bøker"
KATRINE HEIBERG, MORGENBLADET
"Rune Christiansen har nær sagt ubegrenset frihet i sin henvendelse og bruker den. Boken er skrevet som en samling poetiske brev og notater til og om den svenske poeten Harriet Löwenhjelm (1887–1918). Henvendelsen er intim og direkte, ikke sjelden absurd da kvinnen han skriver til har vært død i hundre år … Christiansens dikt og notater er fulle av lekkasjer – teologiske, metafysiske og emosjonelle – i en bok som fremstiller død og kjærlighet med et begjær man ikke uten videre kan vente … Et av bokens vakre trekk er, for mitt blikk, at forfatteren ikke underbygger sine bilder ut over det Löwenhjelm etterlot seg – tegninger, dikt, dagbøker, brev, fotografier og minner hos dem hun møtte"
ARVE KLEIVA, VÅRT LAND
Ved innsjøen Sommen, 1917 -
vannflaten helt stille, en klar og nyslått vår,
ingen ensomhet når deg, ingen død
ennå, men om et år
er bildet tømt, og du har drømt
at gudene har et hjerte.
Så vender dagen brått mot høst,
men ingen dør to ganger
og ingen reiser seg og går
fra dødens gjestebud.
Det regner i ditt fravær,
men heldigvis, det finnes trøst:
et vennskap, et vennskap, et vennskap.
Poeten og kunstneren Harriet Augusta Dorothea Löwenhjelm døde av tuberkulose 31 år gammel, på Romanäs sanatorium, beliggende ved Sommens bredd i Jönköpings län, Småland. Löwenhjelm etterlot seg en rik samling med upubliserte dikt, tegninger, dagboknotater med mer; verkene ble forvaltet av venninnen Elsa Björkman og utgitt posthumt.
Rune Christiansens "marginalia" til kunstneren er en hyllest og en sorgsang, og samtidig en samtale, om naturen, om dødens nærvær og om diktningens og troens trøstefulle kraft. Slik oppstår et slags overskridende vennskap idet Löwenhjelms avbrutte gjerning får nytt liv gjennom Christiansens henvendelse.
vannflaten helt stille, en klar og nyslått vår,
ingen ensomhet når deg, ingen død
ennå, men om et år
er bildet tømt, og du har drømt
at gudene har et hjerte.
Så vender dagen brått mot høst,
men ingen dør to ganger
og ingen reiser seg og går
fra dødens gjestebud.
Det regner i ditt fravær,
men heldigvis, det finnes trøst:
et vennskap, et vennskap, et vennskap.
Poeten og kunstneren Harriet Augusta Dorothea Löwenhjelm døde av tuberkulose 31 år gammel, på Romanäs sanatorium, beliggende ved Sommens bredd i Jönköpings län, Småland. Löwenhjelm etterlot seg en rik samling med upubliserte dikt, tegninger, dagboknotater med mer; verkene ble forvaltet av venninnen Elsa Björkman og utgitt posthumt.
Rune Christiansens "marginalia" til kunstneren er en hyllest og en sorgsang, og samtidig en samtale, om naturen, om dødens nærvær og om diktningens og troens trøstefulle kraft. Slik oppstår et slags overskridende vennskap idet Löwenhjelms avbrutte gjerning får nytt liv gjennom Christiansens henvendelse.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2023 |
|---|---|
| ISBN | 9788249526314 |
| Innbinding | Innbundet |
| Tittel | Marginalia til Harriet Löwenhjelm (1887-1918) |
| Bokgruppe | 413 |
| I salg | 04.01.2023 |
| Emne | Kunstnere Biografisk litteratur Skjønnlitteratur Forfattere Lyrikk |