Diktene mine vil ikke forandre verden

"Cavallis dikt har underfundig snert, er kjærlige, iblant vittige uten å påberope seg humor, uten å avskrive det vakre i å tilby ordene usikker grunn"

"De beste av diktene til Patrizia Cavalli setter seg fast i hukommelsen som gåter man ikke vil bli ferdig med … de forener antatt motstridende kvaliteter som kulhet og sårbarhet, inderlighet og selvironi"

"Små dikt som har plass til draumar ... Om tittelen forsikrar oss om at det her ikkje er tale om eit opprør, representerer dikta likevel ei frigjering: Poeten forandrar den poesien som har neglisjert og oversett omverda og dei menneskelege erfaringane ho tilbyd ... Dikta til Patrizia Cavalli syg den tomme lufta or poesiens oppblåsne utsegner ... Jamvel om språkføringa og diksjonen er kvardagsleg, er dei små og unnselege dikta likevel også i høg grad lyriske, med sinnrike pauseringar, linebryting, rytmiske figurar og med eit utal referansar til den lyriske tradisjonen. Boka er klokt gjendikta til norsk av Tommy Watz, som gjekk bort no i januar."

"Ifølge Rune Christiansens etterord har Giorgio Agamben betegnet Cavalli som det «mest flytende, kontinuerlige og allsidige i italiensk poesi i det tyvende århundre». Og enda jeg ikke er i nærheten av å ha lest nok italiensk poesi til med sikkerhet å kunne gå god for en slik påstand, tar jeg meg selv i å nikke innforstått... Det er nettopp det flytende, det som ikke enkelt kan gripes, holdes fast i, eller tolkes, som treffer meg i lesningen av Diktene mine vil ikke forandre verden. Diktene er korte, og nærmer seg ofte det nøkterne, men ikke før jeg tar meg i å lure på om de dermed kan beskrives som enkle, blir jeg slått av kompleksiteten i tvetydighetene de åpner opp for. Kanskje kommer det av kontrastene, som når det store og det voldsomme blir satt opp mot det hverdagslige..."