Frukt & grønnsaker

«Fandenivoldsk fruktkurv ... Gjennom å besjele hverdagslige ting beskriver Frukt og grønnsaker kvinnelig erfaringer i spennet fra ensomhet til erotikk ... Det spesielle med alvoret i Jongs ironiseringer er den optimistiske tonen som bærer det - tross titler som 'Bitre piller for mørke damer' styres ikke diktene av sinne, men av en fandenivoldsk lykke over alt som tross alt er mulig, synlig og utsigelig ... diktene hennes fremstår i dag mer levende enn prosaen ... i dag kan vi lese dem åpnere enn de i sin tid ble lest»

«Erica Jong skriv biletrikt med stort språkregister i lyrikken ... Poesiboka Frukt og grønnsaker frå 1971, med ein tittel som osar av ernæring og jordbruk, handlar om kvinneleg, men også mannleg seksualitet og erotikk. I tillegg syner dikta kor gjennomsyra det amerikanske dagleglivet var - og er - av uoppnåelege ideal og stereotypiar leverte av reklamen, som paradoksalt nok fjernar kvinna frå kroppen ... Dikta til Jong legg seg langt bort frå det sterile og livsfjerne. Dei er eruptive og biletrike og gjer store, raske og tidvis obskøne rørsler. Språkregisteret er stort, og referansane frå reklame, populærkultur og litterære klassikarar, som Kafka og Joyce, sit laust. Jong kokar metaforar, skildrar kannibalisme og serverer diktet: 'Spis dette diktet!»

«Forlaget Oktobers gjendiktningsserie har i en årrekke tettet slike hull i den internasjonale poesihistorien ... Erica Jong er en kropps- og jordbunden dikter, men som et lite frø kan bli til et veldig tre, strekker også diktene hennes seg helt opp i himmelen ... Den store variasjonen i stil og uttrykk, gjør at boka blir bedre for hver gjennomlesing ... diktene lodder dypt, det merker man når man heiser dem opp for å ta en nærmere titt»

«Jong er ikke mindre uredd som lyriker enn som romanforfatter, snarere tvert imot, for skjønt sammenstillingen av frukt og mat, og kropp, kjønn og seksualitet på ingen måte er ny, oppleves det i denne diktsamlingen kun svært sjeldent som forslitt. Kanskje henger dette sammen med at diktene er så kompromissløse i sin ambisjon at leseropplevelsen tidvis er direkte overveldende: Her bugner diktene utover sidene, både tematisk og formalt. Der Cavalli skriver om sansningen, er det som om Jong lar seg synke ned i den. Sentralt står diktenes voldsomme fysikalitet... Noe av det første mennesket skjønner om kroppen, er tross alt hvor morsom den er – og fordi vi gjerne glemmer det etterhvert som vi blir eldre, er det fint at en forfatter som i så stor grad tar spørsmål om kjønn og seksualitet på alvor, også evner å le av dem... Det er nærmest som om Frukt & grønnsaker er skrevet nettopp for at vi skal tørre å ta diktene i munnen, for selv å oppdage hvor sensuelle ord som kumquat og litchi blir idet de leses høyt...»