Averno
"Årets nobelprisvinner, amerikanske Louise Glück (f. 1943), skriver dikt som er både gåtefulle og klare, både mørke og skimrende - mindre paradoksalt kan det ikke sies. Hun henter det greske sagnet om Persefone opp fra dødsriket, børster støvet av mytiske figurer og kler dem i moderne hverdagsklær. Per Petterson har gitt henne en norsk språkdrakt som er sydd etter mål, med østnorsk folkelig snitt"
ERIK LODÉN, STAVANGER AFTENBLAD, ÅRETS BESTE BØKER 2020
"Nå foreligger [Louise Glücks] mest intrikate og bejublede samlinger på norsk, Averno, opprinnelig utgitt i 2006. Den tegner opp et mytisk landskap og tar leseren med inn i en variant av underverdenen. Men det timelige blander seg inn, noe som understrekes i oversettelsen ved at oversetter Per Pettersons umiskjennelige aendelser og konkrete ordvalg lyser fra linjene"
BERNHARD ELLEFSEN, MORGENBLADET
"Ei slik nyskapande og produktiv poetisk fordjuping i mytestoffet som ein finn i Averno, er imponerande, fordi myta igjen får kraft og verknad i samtida vår gjennom Glücks dikt … Averno er fascinerande lesnad. Gjennom å sirkle rundt og pirke i myta, i diktsekvensar som både problematiserer og syner fram stoffet gjennom eit vidt poetisk spekter av skrive- og tilnærmingsmåtar, får ho lesaren til sjølv å tenkje ... Dikta er på framifrå vis gjendikta av Per Petterson i Oktober forlags overraskande gjenditningsserie, som Rune Christiansen er redaktør for"
SINDRE EKRHEIM, HUMBABA.NO
"Averno. I oldtiden Avernus. En liten kratersjø 16 kilometer vest for Napoli, Italia; av de gamle romerne sett på som inngangen til underverdenen."
I gresk mytologi blir Demeters datter Persefone bortført av Hades til underverdenen. Sorgen får Demeter til å legge ned virksomheten som grødens gudinne, og det blir misvekst og sult på jorda. Konflikten løses ved at Persefone sendes opp for å tilbringe to tredjedeler av året hos mora på Olympen, mens hun resten av året sitter som Hades' hustru i dødsriket.
Det er vinter og frost. Fortvilelsens tid. En jente blir bortført; kanskje kommer hun ikke tilbake, kanskje kommer hun tilbake som kvinne, tilsølt med rød saft. Med myten om Persefone som utgangspunkt kretser "Averno" rundt det bristende båndet mellom mor og datter. Hos Glück er myten en kilde til grunnleggende menneskelige forestillinger om tap og forfall, og den gir brensel til frykten for isolasjon og glemsel, aldring og død - og kjærlighetens opphør.
I gresk mytologi blir Demeters datter Persefone bortført av Hades til underverdenen. Sorgen får Demeter til å legge ned virksomheten som grødens gudinne, og det blir misvekst og sult på jorda. Konflikten løses ved at Persefone sendes opp for å tilbringe to tredjedeler av året hos mora på Olympen, mens hun resten av året sitter som Hades' hustru i dødsriket.
Det er vinter og frost. Fortvilelsens tid. En jente blir bortført; kanskje kommer hun ikke tilbake, kanskje kommer hun tilbake som kvinne, tilsølt med rød saft. Med myten om Persefone som utgangspunkt kretser "Averno" rundt det bristende båndet mellom mor og datter. Hos Glück er myten en kilde til grunnleggende menneskelige forestillinger om tap og forfall, og den gir brensel til frykten for isolasjon og glemsel, aldring og død - og kjærlighetens opphør.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2017 |
|---|---|
| ISBN | 9788249519071 |
| Innbinding | Ebok |
| Tittel | Averno |
| Bokgruppe | 854 |
| Oversetter | Per Petterson |
| I salg | 20.12.2017 |
| Emne | Lyrikk Skjønnlitteratur Gresk mytologi Mødre |
Louise Glück
Louise Glück (1943–2023) ble født i New York og debuterte som lyriker med diktsamlingen Firstborn i 1968. Glück har mottatt Pulitzer-prisen, National Book Critics Circle Award, Bollingen-prisen, Los Angeles Times Book Prize, Wallace Stevens Award m.fl. Hun underviste ved Yale University. I 2020 ble Louise Glück tildelt Nobelprisen i litteratur.
VINNER AV NOBELPRISEN I LITTERATUR 2020
FRA NOBELPRISUTDELINGEN 2020:
«Nobelprisen i litteratur 2020 tildeles den amerikanske poeten Louise Glück for hennes umiskjennelige poetiske stemme, som med nøktern skjønnhet gjør enkeltmenneskets eksistens universell»
MATS MALM, SVENSKA AKADEMIEN
