17. roman
Annen tilknytning:
- Bjørn Hansen (2)
Serie:
Oktober ebok
”Sterk roman … Dag Solstads lille roman er som alltid noe av det mest velformede i løpet av en tettpakket bokhøst. Han skriver med en helt egen velopplagthet, nærmest som om han oppdager språkets mange pussige krokveier underveis. Det norske språket virker alltid friskt og nytt i Dag Solstads bøker. Slikt kjennertegner en stor forfatter”
SINDRE HOVDENAKK, VG
”Storartet Solstad. Endelig. Etter tre år er Dag Solstad tilbake med ny roman, og det skal man ikke nøle med å kalle en begivenhet … denne boken er proppfull av solstadske underfundigheter, gud vet om det ikke bør få merkelappen skriftlig sjarm … En storartet roman”
TERJE STEMLAND, AFTENPOSTEN
”Dag Solstad maktar endå ein gong å skrive fram eit merkverdig menneske og ein meiningsfull tematikk … eit nytt viktig verk i Dag Solstads forfattarskap”
ALF KJETIL WALGERMO, VÅRT LAND
”Den syttende romanen er kraftfull … Romanens tittel gjør det som trengs, opplyser om seksten tidligere romaner. De bør, som denne, leses. Og leses om igjen … den syttende [er] minst like kraftfull og fascinerende som de andre, i én stor, motsigelsesfull bevegelse framover”
TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN
”Solstadfansen får sitt … Språklig og stilistisk er denne boken Solstad i velkjent format”
”LEIF EKLE, NRK
”Dag Solstad er fremdeles på høyden av sine litterære evner … Hans møte med barnebarnet er romanens klimaks, og er så fabelaktig og så annerledes enn hva man kunne ha forutsett, at jeg ikke har lyst til å ødelegge leseropplevelsen ved å røpe deg … Romanen kunne dermed kalles pessimistisk – hvis det da ikke hadde vært for Solstads umiskjennelige tone, hans sjels munterhet, som på eiendommelig vis evner å forvandle fortvilelse til triumf”
FRODE HELMICH PEDERSEN, BERGENS TIDENDE
”Da jeg anmeldte Dag Solstads Armand V for Dagsavisen høsten 2006, var det flere som harselerte med den historisk betingede erklæringen min om at Dag Solstad muligens er den største norske forfatteren gjennom tidene uansett sjanger. Herved harselerer jeg over harselasen. Når man sitter og leser høyt, med Kierkegaard i den ene hånda og Solstad i den andre, så er det neimen meg ikke store vektforskjellen der heller. Det kjenner alle som kan lese”
TROND HAUGEN, DAGSAVISEN
”En fascinerende, konsentrert beretning … Årsaken til at Solstads 17. roman vil påkalle respekt og dype analyser, er at han er Norges mest betydelige romanforfatter de siste 40 åra, og at 17. roman i likhet med nummer 15 og 16, 16.07.41 og Armand V peker tilbake mot resten av forfatterskapet og bidrar til videre mytologisering av Solstad som stor norsk romanforfatter. Samtidig som boka på flere vis er erkesolstads, representerer den også noe nytt i forfatterskapet, siden boka er en fortsettelse av en tidligere bok … en betydelig bok. Dessuten har romanen en fantastisk scene som ikke bør røpes, på nivå med sykkelscenen i Gymnaslærer Pedersen … en roman verdt å lese, diskutere og tolke … har stor litterær kraft”
TERJE EIDSVÅG, ADRESSEAVISEN
”Dag Solstad er en så god forteller. Det er i grunnen forbausende få som har snakket om hvor god forteller Solstad er, på tross av alt det dypsindige som er sagt om ham opp gjennom åra: Direkte og effektivt, med prikkfri timing, tryller han fram stadig nye verdener … Ulikt noen annen nyere norsk forfatter har Dag Solstad selv stadig fornyet premissene for forfatterskapet sitt. Det skal han overhodet ikke klandres for: Det er denne evnen som har gitt både anmeldere og lesere følelsen av å ta del i et prosjekt som er større enn den enkelte boka, og som har skapt en type oppmerksomhet rundt Solstads verk som på godt eller vondt er unik i dagens offentlighet”
RTRYGVE RIISER GUNDERSEN, DAGBLADET
”Solstads suverene fortellerholdning – hans gjenkjennelige og fullt ut originale språk koblet med en total frihet i hvordan han leker med sin egen stil – gjør at ingenting har skriver, kan bli likegyldig”
ANE FARSETHÅS, DAGENS NÆRINGSLIV
”Glitrande, dyster Solstad … Det er alltid med ei slags andaktskjensle eg les ei ny solstadbok. Elegant lirkar Solstad inn fakta om hovudpersonen Bjørn Hansen frå 1992-boka. I denne romanen utfaldar den europeisk skulerte Solstad seg på suverent vis. Det er noko nesten hamsunsk over forteljargrepet, på 10 sider får han fortalt ufatteleg mykje … Aldri har Solstad vore krassare i kritikken av det postmoderne samfunnet”
BJARNE TVEITEN, FÆDRELANDSVENNEN
”ein fabelaktig roman, ein sorgmunter lesesvir … Solstad er ein meister i å fortelje … Les skildringa av Hansens spasertud gjennom Bø og rundkjøyringane der! Betre kan det ikkje gjerast. Det einaste ein kan samanlikne med, er skildringa av Solstads eigen fottur gjennom Berlin. Uforlikneleg!”
OLE KARLSEN, DAG OG TID
”Dag Solstad, vår store romanforfatter, er her igjen … Her er det ikke tvil om at stor romankunst og tragisk alvor går opp i en høyere enhet”
MOSS AVIS
”De norske romanforfatternes språklige tablåkunstner setter tennene i det postmoderne samfunnet og biter like godt seg selv i halen i samme jafs … En mørkmunter Solstad fører Hansen videre i livet … Situasjonsbeskrivelsene er ubetalelige. Og ubehagelige. Formen gjentakende og rastløs, mer distingvert enn gammelmodig, med et språk som sitter som et stilistisk skudd fra en forteller som vet å treffe der han berører mest”
ARNSTEIN OLAISEN, HAUGESUNDS AVIS
”Dag Solstad er en helt særegen blomst i den norske litteraturfloraen. Etter hvert har han i en slags symbiose med fans, brorparten av den norske kritikerstanden og et generelt leseinteressert publikum besteget tronen som selveste skjønnlitteraturkongen her til lands. Og han har et nærmest homerisk blikk og en fortellerholdning som er en konge verdig. Hans slentrende prosa blir heller ikke dårligere med årene, snarere tvert imot”
JAN –ERIK ØSTLIE, LO-AKTUELL
”Utpreget mørk og sørgelig, med sin tematisering av nære, men kompliserte familierelasjoner. Som alltid med den umiskjennelige Solstad ei bok som setter tanken i bevegelse”
KÅRE BULIE, KRITIKERNES FAVORITTER 2009, DAGBLADET
”Ei bok om en pensjonist: lut i ryggen, loslitt i tøyet, full av lengsel etter en verden han har brutt med, og et barnebarn han aldri har sett. Hovedpersonens sårbarhet gjør 17. roman til mindre av en tilbakevending enn den først kan se ut som, og fyller teksten med en sørgmodighet som er stillere og større og mindre pretensiøs enn i tidligere Solstad-tekster”
TRYGVE RIISER GUNDERSEN, KRITIKERNES FAVORITTER 2009, DAGBLADET
”En annen forfatter som har skjønt at hva det kommer an på ikke er å skrive høyt og masse, men lavmælt og lite. En ny, underlig, urovekkende roman av Dag Solstad. Som et prosadikt på 154 sider”
JAN JAKOB TØNSETH, KRITIKERNES FAVORITTER 2009, DAGBLADET
”Dag Solstad eksellerer i grenselandet mellom eksistensialistiske problemstillinger og surrealistiske episoder”
SINDRE HOVDENAKK, KRITIKERNES FAVORITTER 2009, VG
”Dag Solstads nye roman vender tilbake til Bjørn Hansen fra Ellevte roman, bok atten, der kemneren på Kongsberg frivillig setter seg i rullestol og spiller lam. Til sammen utgjør de to romanene Solstads mest utholdende forsøk på å finne ut hva det betyr å være en del av en familie. Denne syttende romanen er minst like kraftfull og fascinerende som de andre”
KLASSEKAMPENS BOKMAGASINS FAVORITTER 2009
”Som alltid er språket til Solstad eksepsjonelt levande og uttrykksfullt. Skildringa av den eksistensielle kampen Bjørn Hansen fører for å skape seg eit tilbaketrekt, anonymt liv med meining og innhald, ligg på eit litterært nivå som knapt nokon andre skrivande menneske i Norge i dag kan matche. Gnistrande godt, men dystert”
BJARNE TVEITEN, FÆDRELANDSVENNEN, KRITIKERNES FAVORITTER 2009
”Å lese Dag Solstads romaner er en særegen opplevelse. Ingen annen norsk samtidsforfatter har et så markant og særegent litterært og språklig fingeravtrykk som han. Den tilsynelatende enkle språkføring med repetitive setninger og formuleringer rommer likevel en nesten uforklarlig dybde som skaper en undrende nysgjerrighet hos leseren”
FINN STENSTAD, TØNSBERGS BLAD
”I likhet med Philip Roth – en annen av mine faste kandidater till Nobelprisen – må man for hver nye bok av Solstad se forfatterskapet i sin helhet ... jeg tror ikke ... at enten Roth (76) eller Solstad (68) svikter i omdømmet. Når og om den dagen kommer har de lagt ned pennen for lenge siden ... I selve verket finnes det få mer samtidsbevisste forfattere enn akkurat Roth og Solstad – de fortsetter å gestalte det udødelige dødelige mennesket i hennes ulike aldre, alt mens de tekniske duppedittende omkring dem blinker, blipper og blogger. Alt dette er sikkert et stort sted for menneskeheten, men i det siste lille skrittet mot graven er jeg takknemlig for at Philip Roth og Dag Solstad ikke tror at de kan drikke nytt liv av ungdommens kilder. De er på grunn av deres hensynsløse ærlighet, deres vilje til å følge sin egen biologiske og historiske tid, to the bitter end, vitalt sprellende selv i den pinlige alderdommen, som vi kommer til å lese dem langt etter at lampene har slokket over de Nolbelprisbelønte”
NILS SCHWARTZ, EXPRESSEN (Sverige)
”Solstad skildrer alt dette svært skikkelig, med en slags virtuos stahet: oppramsingen og variasjonen er sentral for denne prosaisten som iblant kan framstå som Skandinavias Kafka i nåtiden … dypt allmenngyldig og komisk”
ERIK BERGQVIST, SVENSKA DAGBLADET (Sverige)
«Når det skimmer av mening som Hansen ble gitt for tyve år siden langsomt tas fra ham, gjenstår det til slutt bare en eldre mann som er avslørt som den svikeren han er. Ensom på en bussholdeplass på landet der lyset er for dårlig til at han kan lese sin Kierkegaard. Det er sørgelig, hardt og storartet.»
HELSINGBORGS DAGLBAD (Sverige)
«Solstad er suveren på å håndtere det normale, på sett og vis er det et av hans store temaer, for det er der vi kjenner igjen våre egne skjeve speilbilder … Solstads stil er enestående opprettholdt: en slags grå kraft som kan være prøvende, men også får leseren til å le (en latter beslektet med det som Kafkas tekster lokker frem; en latter som skaper et siderom i teksten og inne i leseren).»
ERIK BERGQUIST, SVENSKA DAGBLADET (Om "Ellevte roman, bok atten" og "17.roman")
“Dag Solstad fyller hverdagen med betydning i enda en sublim roman om livet og alminneligheten … Solstad er det alminneliges ualminnelig begavede skildrer, og det er han i bemerkelsesverdig grad i sin nyeste roman … Solstads virkemidler er – her som alltid – enkle. Hans formsans er perfekt. 17. roman er et godt sted å begynne. Det ville være synd å la være”
SØREN KASSEBEER, BERLINGSKE TIDENDE (Danmark) Fem av seks stjerner
“Grå, trist, kjedelig – for en fantastisk roman … Med Dag Solstad store, lille roman om fortvilelse føles lesningen som en gave … Solstad presterer nok en gang å ferdes med sikker stil og perfekt eleganse i sitt Paradies der Plotlosigkeit, en fiksjon kjemisk renset for tradisjonell dramatikk … [Solstad] plasserer seg i elegant forlengelse av læremesterene, særlig Proust, men også Samuel Beckett”
ERIK SKYUM-NIELSEN, INFORMATION (Danmark)
“Høy klasse fra Solstad. 17. roman oser av språklig nytelse fra norsk romankunsts store farsfigur … Smertelig og komisk på samme tid”
JONAS HINDSHOLM BENTZEN, BØRSEN
“Solstads nye, fortreffelige roman forteller muntert resonnerende om en aldrende mann som skammer seg betingelsesløst … Solstad forteller hele denne foruroligende historien … med en livgivende humor og et intellektuelt overskudd. Det er en mørk historie om skam og innesluttethet båret av den mest lysende komikk og skrevet i en herlig velslepen prosa”
ANDERS JUHL RASMUSSEN, KRISTELIG DAGBLAD (Danmark)
“Dag Solstads siste roman er nordisk litteratur i verdensklasse og representerer noe så sjeldent som dybde uten å være kjedelig … et litterært kanonslag. Det er en liten bok og den leses raskt, allikevel blir man aldri ferdig med den. Det er en tvers igjennom fantastisk bok … Solstad har allerede mottatt Nordisk Råds Litteraturpris. Det var i 1989. Pokker også. Ellers skulle han fått den nå. Men så er det Nobelprisen… Han har kvaliteten.”
ANNE MARIAGER, VEILE AMTS FOLKEBLAD (Danmark)
I denne romanen møter vi igjen Bjørn Hansen fra Ellevte roman, bok atten. Slik åpner boka: Den forhenværende kemneren på Kongsberg, Bjørn Hansen, er for lengst sluppet ut av fengslet hvor han sonet en dom på 3 1/2 år for bl.a. forsikringssvindel, det er nesten femten år siden. Siden har han prøvd å gå under jorda, og forbli der, i stillhet, så godt det lar seg gjøre. Men nå står han på Sentralstasjonen i Oslo hvor han skal ta toget til en bestemt stasjonsby på Sørlandsbanen der sønnen hans forhåpentligvis står og venter på ham. Han føler seg ikke akkurat ønsket, verken til denne beretning, eller til de begivenheter som danner grunnlag for den, og som han stadig er hovedperson i, meget mot sin vilje. Bjørn Hansen er altså her igjen. Bjørn Hansen er tilbake igjen. Min romanfigur fra 1992, Bjørn Hansen, har dukket opp igjen. Den forhenværende kemneren på Kongsberg har vendt tilbake til den beretning han er en uomtvistelig del av.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2011 |
|---|---|
| ISBN | 9788249509010 |
| Innbinding | Ebok |
| Tittel | 17. roman |
| Bokgruppe | 852 |
| I salg | 28.09.2011 |
| Design | Exil design |
| Emne | Familie Skjønnlitteratur Menn Romaner |
Dag Solstad
Dag Solstad (f. 1941 i Sandefjord) debuterte med novellesamlingen Spiraler i 1965 og har siden vært en av landets mest markante forfattere. Solstad har fått Kritikerprisen tre ganger, og i 1989 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Roman 1987. Han har også mottatt blant annet Doblougprisen, Språklig samlings litteraturpris, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Brageprisen og Brages hederspris. For Genanse og verdighet ble han nominert til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia (2007), til Le Prix Femina i Frankrike (2008), og boken ble kåret til 1990-tallets beste roman i Århundrets bibliotek. I 2009 ble Solstad nominert til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia for Ellevte roman, bok atten. I 2011 ble Dag Solstad tildelt Statens æreslønn for sitt forfatterskap. Bøkene hans er oversatt til nærmere 40 språk. I 2012 ble Solstad nominert til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia for tredje gang, for romanen Professor Andersens natt. Våren 2013 utkom Alf van der Hagens memoarbok om Solstad, Dag Solstad. Uskrevne memoarer. Solstad ble tildelt Svenska Akademiens nordiske pris i 2017. I 2019 utkom Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen, Solstads 19. roman og avslutningen på trilogien om Bjørn Hansen.
Litterære priser:
Neshornet, Klassekampens kulturpris 2019
Svenska Akademiens nordiske pris 2017
Bøker i Bø-prisen 2014
Vestfold fylkeskommunes Kunstpris 2007
Brageprisen 2006
Aschehougprisen 2004
Kritikerprisen 1999
Brages hederspris 1998
Doblougprisen 1996
Gyldendalprisen 1996
Kritikerprisen 1992
Nordisk råds litteraturpris 1989
Språklig samlings litteraturpris 1982
Kritikerprisen 1969
Mads Wiel Nygaards legat 1969
Les merAndre i samme serie
Nyheter
Solstad-trilogi til Spania
Dag Solstads tre romaner om Bjørn Hansen er nå solgt til Spania. Bøkene skal utkomme på forlaget Nordica, som spesialiserer seg på nordisk litteratur.
Les mer
24.08.21| Hvordan lese Dag Solstad i dag?
DAG SOLSTAD // KJERSTI ANNESDATTER SKOMSVOLD // DEMIAN VITANZA // MARIA NAVARRO SKARANGER // CATHRINE SANDNES
Les mer
Dag Solstad på toppliste i The New Yorker
The New Yorker har nå offentliggjort en liste over de 14 beste bøkene i 2021. Det eksklusive utvalget omfatter både skjønnlitteratur og sakprosa. På listen finner vi Ellevte roman, bok atten [Novel 11, Book 18] av Dag Solstad.
Les mer
Tre norske forfattere på svensk kritikertoppliste
Blant de ti utvalgte bøkene finner vi Maria Navarro Skarangers Emily Forever, Dag Solstads Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen og Linn Ullmanns Jente 1983.
Les mer