Under

”Han har bevisst valgt å utøve de enkle virkemidlers kunst og til fulle lykkes med det. Romanens kvaliteter hviler på den særlige atmosfære og knapt uttalte spenning som fortellingen er forlenet med. (…) Forhåpentligvis får vi også høre mer fra ham. Her strutter det nemlig av talent.”

”I dei enkle kvardagslege hendingane ligg heile tida ein undertone av dirrande spenning. Lesaren ventar heile tida at det skal henda noko, at dette kvardagslivet kvar einaste augenblink kan eksplodera i dramatikk, denne forevntinga har Tormod Haugland skapt gjennom sitt nitidige språk, si bortimot fotografiske attgjeving av opplevingane til hovudpersonen.”

”Han minner oss på dei spora av dramatiske strukturar som finst under det kvardagslege hjå oss alle og konsentrerar si verksemd utelukkande om stil og språkleg rytme. Denne rytmen held fra første til siste setning, utan eit einaste feilslag. Det er imponerande gjort.”

”…under hele romanen ligger rester av erotikk, trusler og fortidige forbindelser og putrer eller råtner.”