Mitt Abruzzo
journal 29.1. - 18.7. 2021
"Nettopp med sin direkte fremstilling, hverdagstonen, det «uutholdelige» direkte fokuset på egen navle, som så løfter seg og blir farget av minner, leseopplevelser og egne ideer om hva som er viktig i livet. Makeløst!"
BENT STENBAKKEN, NORDJYSKE STIFTSTIDENDE (SVERIGE)
"Det småpludrende tonefallet skaper en helt egen stemning av intim tilstedeværelse og sterkt engasjement … Mitt Abruzzo er en tvers igjennom livlig og svært sjarmerende journaltekst som driver kunsten å se det store i det små frem til et klart mesterverk ... Forfatteren Per Petterson er norsk prosamagi fra øverste hylle"
JØRGEN JOHANSEN, BERLINGSKE TIDENDE (DANMARK)
"Mitt Abruzzo består kun av et halvt års dagboknedtegnelser, men innholdet rommer essensen av et helt liv. Likevel er ikke boken overdrevent privat … ‘Jeg er ferdig med å skrive skjønnlitteratur’, meddeler Per Petterson på en av de første sidene. For en sorg for oss som elsker romanene hans! Heldigvis er Mitt Abruzzo formidabel. Og visse passasjer minner faktisk så mye om en ekte Per Petterson-roman at det er umulig å se forskjell. Liv og verk går i ett"
HENRIETTE BACHER LIND, JYLLANDS-POSTEN (DANMARK)
"Mitt Abruzzo er den selvbiografiske boken verken Per Petterson eller leserne hans hadde sett komme … nettopp ved å fraskrive seg den litterære sannhet, får Per Petterson, nesten bak ryggen på seg selv og litteraturen, skapt et verk av stor menneskelig og litterær sannhetsverdi … Tilbake på bunnlinjen står Mitt Abruzzo som en enorm generøs gest"
KIM SKOTTE, POLITIKEN (DANMARK)
"Fra daglige opptegnelser av det alminnelige, lille hverdagslivet på Per Pettersons gård i Norge, stiger det frem en dramatisk livshistorie, både i det ytre og det indre … Mitt Abruzzo handler om å skrive og lese og leve sitt i realiteten uglamorøse liv. Å sørge over de døde, å selv bli gammel og merke tegn på forfall, og å sørge over det også. Merkelig nok er det ikke deprimerende lesning, det er gjenkjennelig menneskelig, selv om livet hans ikke ligner ens eget"
PERNILLE STENSGAARD, WEEKENDAVISEN
"Den norske forfatteren Per Petterson har skrevet bok om å glemme og å hente frem fra glemselen … følelsen av å bli virvlet inn i Per Pettersons måte å registrere, overveie og spekulere på, følger en langt inn i boken … Vi får også et praktfullt portrett av moren … Mye er reddet fra glemselen med Mitt Abruzzo"
KAREN SYBERG, INFORMATION (DANMARK)
"Trollbinder leseren. Pettersons desperate dagbok er skrevet med en så intens og nærmest manisk tilstedeværelse at jeg blir helt slått ut. Det skjer ikke ofte, kanskje et par tre ganger gjennom året, at jeg leser ei bok som er så overveldende god at jeg nærmest sitrer når jeg leser. Sånn er det med Per Pettersons dagbokaktige Mitt Abruzzo. Den har en nervøst intens tilstedeværelse som trollbinder leseren … Ved siden av det ganske fantastiske forfatter(selv)portrettet, er dette en litterær journal … Han gjenforteller handling, episoder, forfatterskjebner og forfattersamtaler med en slentrende original selvfølgelighet og de mest forbløffende bilder … Det er sjelden å lese noe som oppleves så lite pinlig privat, og samtidig så skåret til beinet, rent, vitalt, desperat, tørrvittig"
CATHRINE KRØGER, DAGBLADET, ÅRETS TRE BESTE BØKER 2021
"pandemien er ikkje hovudsaka for han i denne finurleg konstruerte boka som i sum blir ei mangefasettert framsyning av Petterson sjølv og det og dei han er mest opptatt av – bøker, skrivekunst og kunstnarar – nest dei næraste"
JAN ASKELUND, STAVANGER AFTENBLAD, ÅRETS BESTE BØKER 2021
"Det er snakk opptegnelser fra corona-vinteren 2021, og frem til forfatterens 69-årsdag 18. juli i år. Litterær ferskvare må man altså kunne si, og en tekst som viser at Per Pettersons fortelleråre på ingen måte er tørket inn. Han skriver med en voldsom energi og trøkk i språket, oftest i et høyt oppdrevet og nesten besettende tempo … Petterson bekrefter med denne boken at han er en ekte forfatter og et sant kunstnersinn … han skriver akkurat like så bra som vi vet han kan. På sitt beste gnistrende godt. Hvis Mitt Abruzzo skal vise seg å innvarsle en ny vei for Pettersons forfatterskap, er det all grunn til å glede seg til fortsettelsen"
SINDRE HOVDENAKK, VG
"Pettersons maratonjournal er følsom og sår, men også raus, mangesidig og modig … lar oss på betagende, rørende, vis bli kjent med mann med mange plager …En karakteristikk av hele denne boka og den mannen leseren blir kjent med mens han skriver seg fram gjennom dette lange manuset som til slutt blir romanen om Per Pettersons egen person, trenger en hel adjektivsamling. Som begynner med «sår» og «sårbar». Han minner meg om to andre norske internasjonale litteraturkjendiser, fra annen tid. Den ene er Ibsen, som fikk den andre til å bemerke at om blodet er aldri så tynt, man kjenner seg dog igjen i Peer Gynt. Akkurat som et menneske"
JAN ASKELUND, STAVANGER AFTENBLAD
"Petterson uttalar seg førebiletleg klart om dei personlege og litterære spørsmåla som til ei kvar tid opptar han… interessant er det jo, så det held! … Ein verkeleg stor styrke med boka er korleis ho plasserer forfattaren midt det manuelle arbeidet som pregar livet på eit småbruk. Her blir vi kjente med mykje av næringsgrunnlaget for Pettersons bøker, så å seie … Gjennom den i utgangspunktet springande journalforma har Petterson fått formidla vesentlege bitar frå sitt eige liv – her er mykje han ikkje har snakka om offentleg før – og gitt oss fine innblikk i tenkinga hans kring litteratur … for ein svoren Petterson-lesar som meg var dette ei bok i rette tid. Forfattaren har endå ein gong fanga livet i skrift, sitt eige"
ALF KJETIL WALGERMO, VÅRT LAND
"Det er bare å glede seg. Per Petterson byr på sitt eget svært intense indre og ytre liv i ny bok … Det er en fornøyelse å lese Per Petterson. Og særlig dette personlige dokumentet på drøye 400 sider. Tidvis oppleves det som å sitte ved den andre enden av bordet og høre forfatteren prate entusiastisk. Om sine yndlingsforfattere for eksempel. De er mange … Petterson gir fine glimt inn i egen skriveprosess. Her er mye humor og ironisering … nettopp formen som er valgt synes å være skreddersydd for Per Petterson og hans inviterende og ledige stil. Det er entusiasmen og begeistringen for mennesker og bøker som styrer 'Journalen' og lesegleden"
TURID LARSEN, DAGSAVISEN
"Storartet ... For hver gang hans dagbok er i ferd med å bli for smålåten, skjer det noe vesentlig. Petterson løfter seg og gir journalen temperament, men ikke på den måten hans svenske kollega Lars Norén ble så kjent for å gjøre i sine fire dagbøker. Petterson begår ikke et eneste karakterdrap, han introduserer motiver med eksistensiell dybde … Han viser sårbarhet, virker ærlig, og later til å mene at de fleste andre er bedre mennesker enn ham selv. Helt nydelig blir det hver gang Per Petterson skriver om sin partner gjennom 30 år, som her: ‘Hun lyste. Jeg fikk bekrefta forelskelsen med to streker under’"
INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN
"Mitt Abruzzo gir et unikt innblikk i Per Pettersons forfatterskap … Pettersons språklige kreativitet gjør grensene utydelige, skaper suggestiv litteratur, også av en dagbok … Nettopp dagbokas begrensning, at den skrives der og da, koplet til øyeblikket og dagsformen, gjør det mulig å undersøke hvordan erindring utfolder seg, i all dens unøyaktighet … Jeg, som i motsetning til Petterson har fullført et universitetsstudium, opplever meg ubelest i møte med ham. Samtidig ser jeg i Mitt Abruzzo et nakent, varmt hjerte for litteratur. Bøkene utgjør her en forbindelse til liv, uavhengig av hvor mye man har lest … Pettersons journal viser hvordan små undere skjer, dag for dag, etter en lang, pandemisk vinter"
TOM EGIL HVERVEN, KLASSEKAMPEN
"skrevet med en herlig åpenhet, til tider en sjølironisk distanse som både er ujålete, varm og nær. Et prosjekt av denne typen ville fort strandet om det ikke var ilandført av en så språklig sterk forfatter som Per Pettersen, en forfatter som tilsynelatende uten den minste anstrengelse klarer å gjøre et småbruk i Høland til poesi"
JAN-ERIK ØSTLIE, FRI FAGBEVEGELSE
"Jeg er 68 år nå og har vært det siden juli, den 18. Det er koronapandemi på andre året med alt hva det innebærer. Jeg sitter ved vinduet, det er 15 grader minus, det er januar. Det er ikke lyst ennå, men det er heller ikke mørkt, det var fullmåne i natt. Fra vinduet ser jeg ned mot skogkanten langs enga ikke langt fra grusveien og lindetrærne. På bergknatten like ved skal vi bygge et hus, et ikke veldig stort hus, og skal flytte ned dit fra dette huset som snart har vært hjemmet mitt i 28 år."
Gjennom halvåret fram til han fyller sekstini, tar forfatteren Per Petterson notater fra livet på Porten. Hver dag står han opp klokka seks og prøver å lese i to timer, sittende på en pinnestol eller stående ved kjøkkenbenken, før han går ned til skriverhytta for å arbeide. Han venter på nyheter om den røde jeepen som han håper kan reddes, men som kanskje må vrakes. Stadig er det jobb som må gjøres på det lille småbruket, en tomt skal ryddes der et nytt hus kanskje kan komme opp, trær må felles, sauene må klippes, og han slåss med den rasende bukken som må mates og stelles og få pelsen klødd. Innimellom kjører han til Lillestrøm og møter Øivind, som han har hatt et dypt vennskap med i snart førti år. Med storebroren Steen har han samtaler om slektas historie, om moren og faren og de to brødrene som alle er borte. Minner presser på, om barndom og oppvekst og en gutt som aldri kunne sitte stille, en nervøs gutt som ble en nervøs voksen og siden en nervøs eldre mann. Om møter med forfattere her hjemme og på reiser rundt i verden. Og som en skimrende tråd gjennom det hele finnes litteraturen, i en slags indre samtale om og med forfattere og bøkene deres.
"Mitt Abruzzo" er en både mollstemt og energisk tekst, skrevet fram med finstemt sårbarhet og røff humor, og hele veien med Pettersons umiskjennelige, lysende prosa.
Gjennom halvåret fram til han fyller sekstini, tar forfatteren Per Petterson notater fra livet på Porten. Hver dag står han opp klokka seks og prøver å lese i to timer, sittende på en pinnestol eller stående ved kjøkkenbenken, før han går ned til skriverhytta for å arbeide. Han venter på nyheter om den røde jeepen som han håper kan reddes, men som kanskje må vrakes. Stadig er det jobb som må gjøres på det lille småbruket, en tomt skal ryddes der et nytt hus kanskje kan komme opp, trær må felles, sauene må klippes, og han slåss med den rasende bukken som må mates og stelles og få pelsen klødd. Innimellom kjører han til Lillestrøm og møter Øivind, som han har hatt et dypt vennskap med i snart førti år. Med storebroren Steen har han samtaler om slektas historie, om moren og faren og de to brødrene som alle er borte. Minner presser på, om barndom og oppvekst og en gutt som aldri kunne sitte stille, en nervøs gutt som ble en nervøs voksen og siden en nervøs eldre mann. Om møter med forfattere her hjemme og på reiser rundt i verden. Og som en skimrende tråd gjennom det hele finnes litteraturen, i en slags indre samtale om og med forfattere og bøkene deres.
"Mitt Abruzzo" er en både mollstemt og energisk tekst, skrevet fram med finstemt sårbarhet og røff humor, og hele veien med Pettersons umiskjennelige, lysende prosa.
Vis info om boka Skjul info om boka
Utgitt | 2022 |
---|---|
ISBN | 9788249525072 |
Innbinding | |
Tittel | Mitt Abruzzo |
Bokgruppe | 502 |
I salg | 19.05.2022 |
Emne | Skjønnlitteratur Dagbøker Biografisk litteratur 2020-2029 Norge Forfattere |