Henrik og Emilie

”Da Niels Fredrik Dahl fikk i oppgave å skrive et skuespill fra Henrik Ibsens liv, valgte han seg kjærlighetshistorien mellom den store dikteren og den pur unge piken Emilie Bardach. Det var et klokt valg … … Resten av historien har Dahl diktet fritt, og det har han gjort godt”

”Hvor sterkt var Henrik Ibsens kvinneskikkelser inspirert av virkelige opplevelser? Niels Fredrik Dahl gjør som mesteren selv og stiller spørsmålet. Vi får søke etter svaret. Med glede. I «Henrik og Emilie» har Niels Fredrik Dahl diktet seg inn i den gamle Henrik Ibsens fortumlede sinn … Kom Emilie - som én av svært mange - til Kristiania for å oppsøke den døende Ibsens tilholdssted? Høyst tvilsomt, men desto bedre er det at Dahl benytter sin dikteriske frihet til å forestille seg nettopp det. Han utvikler situasjonene med språklig eleganse, lar det absurde teaters dialogteknikk bidra til at det som står mellom linjene, kaster lys over skikkelsene … Det er et klassisk stykke om kunstneren og hans modell, hans inspirasjonskilde, dette - og så drar forfatter Dahl til men en dramatisk konstellasjon som Strindberg kalte «Dødsdansen». Ibsen snakker direkte om at den ulykkelige kjærligheten, det er «når to som er glad i hverandre, får hverandre og gifter seg bare for å oppdage at de ikke passer sammen». Marit Østbye lar Suzannah Ibsen bære slike utsagn med en ukuelig stolthet, - hun er en kvinne som har valgt sin oppgave og vet at bare hun kan greie dette. Men det krever kamp, og stykket - som også har interessante forgreninger, ikke minst gjennom sønnen Sigurd, er en skildring av livet til den store dikteren - men også til dem som levde i det Turisten kaller «den største skyggen jeg har sett»

”I et visuelt mesterverk svermer gamle Henrik og den unge Emilie som om de var alene i verden … Niels Fredrik Dahl har skrevet et teaterstykke som er svermende og dystert på samme tid … Dahl tegner en Ibsen som helst bare vil være seg selv. Mennesket Ibsen”

”Lett og lekkert … gjennomført med en letthet og eleganse vi sjelden ser på teater … alt stemmer i forestillingen som nå skal på turné med Riksteatret. Det skjer bl.a. fordi forfatteren ikke har falt for fristelsen til å lage psykologisk realisme av fortellingen om det umake kjærlighetsforholdet mellom Henrik og Emilie. I stedet har han laget et poetisk bilde, der luften mellom setningene er like viktig som det som blir sagt”

”Niels Fredrik Dahl har diktet et skuespill basert på noen fakta om et forhold mellom Henrik Ibsen og Emilie Bardach. Etter min mening står fiksjonen godt på egne bein. Den sier noe allment om det å være lite mann og menneske, men mye dikter … Teksten har en del lekre passasjer, slik som på benken der Henrik og Emilie i forelskelsens rus drømmer om å hengi seg til hverandre”

”Skjønnlitteraturen seirer … et … triumferende hurra føler undertegnede sterkt å gi uttrykk for i møtet med Niels Fredrik Dahls Henrik og Emilie … Dahls modige og taktile menneskeliggjøring av Ibsen gjør alene sterkt inntrykk. Samtidig som forfatteren evner å skape nerve, i letthet, i et ordkort drama, med bestillingsverkets research som utgangspunkt. En stor triumf for den tenkende manns historiske og biografiske Ibsen-interesse”