Lungeflyteprøven
Tore Renberg
(Roman)
Sachsen, 1681: Femten år gamle Anna Voigt tiltales for å ha drept sitt nyfødte barn. Blir hun kjent skyldig, vil straffen være døden.
Denne romanen folder ut den forbløffende fortellingen om Anna Voigt, om et samfunn som straffer sine døtre og sønner hardt, om tortur og henrettelser, om den medisinske lungeflyteprøven som ble starten på moderne rettsmedisin, om hevn, forfengelighet og ortodoksi, om gammel tid mot ny tid. Ut fra et unikt historisk materiale trer et mylder av skikkelser levende frem, skildret med stor innsikt og innlevelse.
«Lungeflyteprøven» er basert på virkelige hendelser, aldri før fortalt.
Den dagen Nils Vik døde
Frode Grytten
(Roman)
VINNER AV BRAGEPRISEN 2023
"Over fjorden går han. Over fjorden utan å nøle. Over fjorden som så mange gongar før. Seint og tidlig. Morgon og kveld. I storm og stille. Mot aust og mot vest. Bare måsane følger han, dei mumlar og klagar, verkar unaturlig kvite der dei heng over båten. Nils Vik snur seg. Huset glir straks ut av syne. Neste gong han snur seg, vil han ikkje kunne sjå det."
I hjartet av Norge legg ein båt frå land. Vi følger Nils Vik på hans siste reise. Han er ein enkel mann med ein enkel jobb. Han skal få folk over fjorden med båten sin, han skal få dei heim igjen. Men det som ser enkelt ut, viser seg gjerne å vere meir komplisert.
Fars rygg
Niels Fredrik Dahl
(Roman)
«Jeg ser etter faren min. Han har vært død i fjorten år nå, og jeg ser etter ham likevel. Jeg håper at han skal komme gående mot meg i det skiftende lyset oppover den øde gaten, at han skal bli større og større, tydeligere og tydeligere mens han nærmer seg.»
Med utgangspunkt i etterlatte papirer, brev og gamle fotografier setter sønnen sammen fortellingen om farens barndom: i Egypt, hvor guttens far, Dommeren, holder sin lille familie i et kolonialt jerngrep, hos fremmede i Bærum, på pensjonatskole i Genève, på hotellrom opp og ned gjennom et Europa på vei mot en ny stor krig.
«Fars rygg» er skildringen av en gutt og ung manns forsøk på å leve i en verden han ikke forstår, men likevel prøver å bli en del av. Det er også historien om fars mor, Ellen, som sitter fast i et ulykkelig ekteskap.
Nattskolen
Karl Ove Knausgård
(Roman)
«Nattskolen» begynner i 1985, da en ung mann fra Norge flytter til London for å studere fotografi. Han heter Kristian Hadeland, og han er ambisiøs, ærgjerrig og skånselløs av natur. Vi følger hans første år i storbyen, gjennom mange nederlag, men også noen viktige møter. Særlig betydningsfull skal den ti år eldre nederlenderen Hans vise seg å bli. Hans er besatt av teknologi, fra fotografiet og grammofonens spede begynnelse til datamaskinenes langsomme overtakelse av virkeligheten. Samtidig treffer Kristian også Vivian, som er teaterregissør og som skal sette opp Doktor Faustus av Christopher Marlowe, en forestilling hun ber Kristian om å ta bilder for. I romanens andre del møter vi Kristian igjen fireogtyve år senere, da han er en framgangsrik kunstner med en større retrospektiv utstilling i New York på trappene. Han har nådd sine mål, men til hvilken pris?
Husjomfru
Edvard Hoem
(Roman)
Året er 1911. Julie Elisabeth Hoem, felemakar Lars Olsen Hoems yngste dotter, døyr på gamleheimen på Nordnes, 75 år gammal. I dødsfallsprotokollen kan ein lese at ho hadde "Ingen Slegtninger og Intet Efterlatt".
«Husjomfru» fortel om livet hennar. I utgangspunktet er Julie Elisabeth ei ungjente som aldri slår blikket ned, og som vekker oppsikt kvar ho kjem. Men tidene forandrar seg, og menneska blir forandra av tidene. Etter å ha tent i tidlege ungdomsår i fine hus i Christiansund arbeider Julie Elisabeth dei fleste av livsdagane sine som husjomfru hos dei fremste familiane i Bergen. Ho har mange tenarar under seg. Ho inntar måltida ved herskapets bord. Men ho får også erfare at det er stor avstand mellom klassane, og at den privilegerte posisjonen ikkje eigentleg er hennar eigen.
Den andre moren
Tina Åmodt
(Roman)
Silje Marie er gift med Helene. Sammen har de sønnene Olav og Henry. Da Helene og barna reiser på ferie, blir Silje Marie igjen i familiens hus, et hjem som skal pakkes midlertidig ned og klargjøres for oppussing. Her er det som om hun ikke bare er blitt alene med ansvaret for huset og tingene, men også med uroen over de valgene hun og Helene har truffet og hvilken retning livet deres skal ta, og med den forbudte tanken om at hun opplever ulik tilknytning til sine to barn, der hun har født det ene, men ikke det andre. Og aller mest alene er hun med følelsen av at hun lever et dobbeltliv, det hun har løyet om og holder skjult for Helene: at det finnes en annen mor, som hun omgås, med en sønn som ligner Henry.
Maud Martha
Gwendolyn Brooks
(Roman)
«Hva, hva, skal jeg gjøre med alt dette livet?»
Maud Martha vokser opp i mellomkrigstidens Chicago. Blant forfalne vertshus og overgrodde hager drømmer hun: om New York, kjærlighet, fremtiden. Hun beundrer løvetann, lærer seg å drikke kaffe, forelsker seg, innreder sin første lille leilighet, går på dineren, hører foredrag på campus, renser en kylling, kjøper hatter, føder et barn.
Hun ser at den lysere ektemannen også har drømmer: om herreklubben Foxy Cats, andre kvinner, krigen. Samtidig er glimtene av hat - en viss kommentar fra en ekspeditrise, det der kinobesøket, avvisningen fra varemagasinets julenisse - bestandig til stede.
«Maud Martha» er en poetisk, sjarmerende og varm collage av øyeblikk fra et stille liv: et liv som svart kvinne i beskjedne kår, men et liv fylt av klokskap, humor, protest, sinne, verdighet og glede.
bli hos meg
Hanne Ørstadvik
(Roman)
Det var ikke noen hjemme som sa de var glad i meg. Hadde jeg spurt, vet jeg at de hadde sagt ja, mamma og pappa, klart de var glade i meg. Men jeg spurte ikke, også for at pappa ikke skulle bli sint. Det var jo en så selvsagt ting. Sånn Gud er glad i menneskene. Du vet jo det. Hvorfor kunne jeg ikke kjenne det?
Fortelleren er en norsk forfatter som bor i Milano. Innimellom reiser hun hjem til Norge. Der besøker hun faren, som er blitt en gammel mann på 87. Den italienske kjæresten er mye yngre enn henne og både øm og sterk. Han blir lett rasende, som faren ble, det gjør henne redd. Som en slags speilhistorie forteller romanen også om Judith, som etter at mannen døde, har blitt boende i det grønne huset i Minneapolis. Der møter hun unggutten Matt.
Fjellet, geværet, vannet
Lars Ramslie
(Roman)
Det er sommeren 1983. En ni år gammel gutt, Lars, har blitt med faren sin på ferie til det som har vært familiens gård helt siden første bosetning på sekstenhundretallet. Farfaren har nylig gått bort, og faren har mistet odelen. Denne dagen vekker faren sønnen tidlig om morgenen: De skal opp på fjellet, men faren vil ikke si noe om hvor de skal. Uten å ta med seg noe - annet enn en hagle og et luftgevær - ber han sønnen om å følge ham opp fjellsida bak gården. Men faren er så sterk, går så raskt, sønnen så liten, så puslete. Er fjellturen en manndomsprøve for en som er altfor ung til å bli utsatt for det? Eller er det en underlig form for omsorg der faren vil lære sønnen å overleve?
Jeg plystrer
i den mørke vinden
Maria Navarro Skarranger
(Roman)
Sidsel sovner ofte i stolen, med hekletøyet, foran TV-en. Hun stiller opp for datteren Em og barnebarnet sitt, men lever ellers et stille og rolig liv. Etter at Sidsel havner i en bilulykke, begynner hun å oppføre seg rart. Men hva betyr rart? Og hvem er Sidsel? Det vet hun ikke selv, og det vet ikke fortelleren heller. Fortelleren i denne romanen blander inn sine egne erfaringer, diskuterer og begynner om igjen, prøver å se Sidsel fra ulike kanter for å forstå livet hun har laget seg. Vi opplever henne slik hun kan fremstå for datteren, venninnen, fastlegen, vi får deler av livshistorien hennes, og vi følger henne gjennom noen forvirrede ensomme dager.
Boken er et vilt, dypt gripende og bevegelig portrett av en kvinne som var en bifigur i Skarangers forrige roman, «Emily forever».
Påklederen
Thorvald Steen
(Roman)
Året er 1204. Massimo Gasparino er førstesekretær og den mest betrodde medarbeideren til Venezias doge, Enrico Dandolo. Nå er han degradert til påkleder og holdt fanget i en leilighet i Konstantinopel.
Her skriver Gasparino på et brev der han bekjenner for pave Innocens iii at han har vært vitne til menneskehetens største forbrytelse. Dogen skulle lede Det fjerde korstoget til Jerusalem, men har med viten og vilje styrt det til Konstantinopel.
Brevet avdekker side for side forbrytelsen og svikets omfang. Vil Gasparino klare å overlevere brevet, eller vil dogen få tak i det før det er for sent?
For dem begge står det om livet.
Syke Søster
Kjersti Annesdatter Skomsvold
(Roman)
"Alma gikk til kirkegården og la seg ned på gravflekken som jeg hadde fått utlevert. Det var en isende kald vinterdag og hun krøp sammen på den frosne jorda, tenkte på da vi lå sammen inni magen til mamma. Det kan kanskje også kalles å sørge?"
Alma og Edit er tvillingsøstre. Edit spiser ikke, hun forsvinner i skogen, hun går på isen før den er trygg, og nitten år gammel dør hun.
Noen år senere reiser Alma tilbake til huset i skogen hvor hun og Edit i perioder vokste opp. Der venter fosterfaren Askild og en vanskelig beslutning.
«Syke søster» handler om sykdom som spiser de levende, og om døde som har noe de vil fortelle.
Når vi synger
Merethe Lindstrøm
(Roman)
Agnes bor i et sommerhus sammen med moren, faren og tvillingbroren Kasper. Huset er kaldt, særlig om vinteren, det blåser gjennom ytterveggen og lekker fra taket når det regner. Det er også huset der spedbarnet bodde, det navnløse barnet med en stemme som hørtes i alle rommene i sommerhuset, helt til den ikke hørtes mer. Og etter spedbarnets død åpner familien hjemmet sitt for enda et barn, et lite fosterbarn som får navnet Bastian.
«Når vi synger» foregår på syttitallet. Det er fortellingen om en ung jente på vei mot voksenlivet, om foreldre som ikke klarer å gi den omsorgen som trengs, om krenkelser og utprøving av egen seksualitet, om lengsel etter nærhet og en slags trøst.
En fransk familie
Sandra Lillebø
(Roman)
Marianne reiser til Paris for å studere. Der møter hun Yoann, som hun forelsker seg i, og de flytter sammen i den kommunale boligen han har vokst opp i utenfor byen. Marianne blir gravid, og kort tid etter forsvinner Yoann ut av livet hennes. Samtidig bryter voldsomme opptøyer ut. Det settes fyr på biler og garasjeanlegg, og politistasjoner, skoler og bakerier lyser opp i flammer.
«En fransk familie» er en roman om kryssende livslinjer og tapte forbindelser, om alenehet og underkastelse, avmakt og vold.
Ønsk meg heller god tur
Alf van der Hagen
(Biografi)
Helt siden debuten i 1981 har Ingvar Ambjørnsen skrevet frem karakterer som står på kanten eller på utsiden av samfunnet, karakterer preget av angst og psykisk uro, rus og ensomhet. Med varme og humor har han skrevet om vennskap og utenforskap, solidaritet og sterke naturopplevelser. Bøkene hans har blitt folkelesning, høyt elsket av både unge og voksne lesere.
«Ønsk meg heller god tur» er det nærmeste vi kommer en selvbiografi fra Ingvar Ambjørnsen, som i dag er rammet av alvorlig sykdom. Gjennom ni lange kvelder og netter i Hamburg har han fortalt sitt liv i åpenhjertige samtaler med Alf van der Hagen.
Ellevte roman, bok atten
Dag solstad
(Roman)
«Ellevte roman, bok atten» kan sies å være en slik roman som Bjørn Hansen selv drømmer om å lese, 'en roman som viste at livet er umulig, men uten et snev av humor, verken svart eller av noe annet slag.' Det er en dyptborende eksistensiell roman som på en konsentrert og kompromissløs måte favner alle Solstads grunntemaer. Den regnes som en av hans aller viktigste bøker.
For «Ellevte roman, bok atten» mottok Solstad Kritikerprisen for annen gang.
Detaljene
Ia Genberg
(Roman)
En kvinne ligger til sengs med feber da en håndfull mennesker fra fortiden trer fram for henne: en ekskjæreste som nå er en berømt programleder, en venninne som forsvant sporløst fra en dag til den neste, en mann som etterlot seg noe uventet, en mor som bare ønsket å ha det litt bedre. I feberens spente tilstand flimrer de forbi - alle møtene, tilfeldighetene og øyeblikkene som utgjør et liv.
«Detaljene» beveger seg i sporene etter disse menneskene, fra 1990-tallets Stockholm via København til havnebyen Galway på den irske vestkysten. Det er en roman med fire portretter og tusen detaljer, om lefsete pocketbøker, psykedelisk dans, uovervinnelig ungdom og nagende uro.