I denne diktsamlingen, som er Ericssons sjette siden debuten i 1968, viser hun leseren en verden i forandring, ofte sett i lys av historiens gjentagelse. Hun taler både kvinnenes, flyktningenes og naturens sak på plan som spenner fra det globale til det hverdagslige og nære.
Kjersti Ericsson (1944) er en norsk kriminolog, forfatter og tidligere politiker fra Oslo. Ericsson var nestleder i AKP fra 1980 til 1984 og partileder dra 1984 til 1988. Kjersti Ericsson har også gitt ut en rekke faglitterære bøker og politiske skrifter, blant annet Drift og dyd: Kontrollen av jenter på femtitallet (1997), Krigsbarn i fredstid (2005, med Eva Simonsen) og Samfunnets stebarn (2009). Ericsson debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1968 med diktsamlingen Fotnoter i rødt. I 1988 utkom den kritikerroste diktsamlingen By oss ikke noe smått I flere av sine romaner har hun hentet stoff fra egen familiehistorie, som i den kritikerroste Den andre døden fra 2022. I Hun, han og kvinnekampen (2019) ble omkostningene av kvinnekampen utforsket, en roman som ga Ericsson flere nye lesere. Ericssons særegne stil, det nøkterne og sanselige i stadig veksling, og et skarpt sosiologisk overblikk, har gitt henne en stadig voksende leserskare. Våren 2024 er hun aktuell med romanen I begynnelsen var mødrene.