Den andre døden
roman
"Denne plukket jeg opp under den feiloppfatning at det var en debutroman av en ung forfatter, og skvatt til på første side fordi språket var så usedvanlig klokt og gripende. Ericsson (f. 1944) skriver med en dybde man kanskje må ha levd en stund for å oppnå, om unge liv som tok slutt før de rakk å bli en del av historien"
IVAR DALE, VÅRT LAND, ÅRETS BESTE BØKER 2022
"Et familiegravsted blir gravitasjonspunktet for Kjersti Ericssons enkle og dyptloddende slektsroman … Ericsson griper fatt i attester, fotografier, en og annen gjenstand og et spinkelt forråd av sine egne minner. De ørsmå sporene blir virksomme kikkerter bakover i tid, i jakten på hva som har forsvunnet og hva som lever videre i henne … komposisjonen gjenspeiler nettopp det «spinkle forrådet» forfatteren har tilgjengelig. Hennes visshet om minnenes skjøre og begrensede omfang synliggjøres dessuten i et lett og behersket språk … en leseopplevelse jeg neppe glemmer med det første. Når Ericsson forteller om de døde, om skjøre minner og alderdommen, gjør hun det med tyngde og hjertevarme"
ANNA KVAM, STAVANGER AFTENBLAD
"et generasjons- og kvinneportrett av en innbitt peppermø som ikke så lett vil la seg glemme … boken [har] en klangbunn av kunnskap og erfaringsrikdom som gjør den levende. Fortellerstemmen henvender seg til oss med stillfarende trygghet, bekvem i nysgjerrigheten på sitt eget materiale … fremstillingen av den kompromissløse peppermøen [er] et særegent generasjons- og kvinneportrett. Hun skal nok klare å holde seg levende i minnet, i alle fall en god stund"
LIVE LUNDH, MORGENBLADET
"Sterkt og personlig om tuberkulosens herjinger i mellomkrigstiden, med linjer til vår egen tid … Romanen er den enkeltes historie. Med utgangspunkt i familiealbum forestiller hun seg livet deres … Hun bruker sine «egne farger på de hvite flekkene». Det gjør hun ydmykt og respektfullt … Ericsson skriver med ømhet og ironi. Intelligent og velformulert, men også klokt om det individuelle som bygger en familiehistorie"
VIGDIS MOE SKARSTEIN, ADRESSEAVISEN
"I Kjersti Ericssons nye roman, Den andre døden, er det den utopiske kampen for «å gi det lille livet det bestandiges verdighet» som står på spill … Når Ericsson her, i et særegent ømt og nøkternt språk, tilfredsstiller ropet fra graven, har hun altså ytterst lite førstehåndskunnskap å spille på. Men gjennom en vellykket bruk av spørsmål som metode, orientert rundt fotografier og et knippe brev, evner hun å fargelegge navn etter navn … Viljen til å holde navnene i fortsatt sirkulasjon må kanskje forstås som en solidaritetshandling, spør Ericssons seg, ettersom hun selv snart skal kjempe den «fåfengte kampen mot å forsvinne uten spor». Å snu speilet mot de levende, slik hun her gjør, er brutalt: Husker vi, går vi på graver, med et underbevisst håp om å selv bli husket? Det er ikke portrettene av de tuberkulosedødes forestilte liv, men dyptvirkende tankestoff som dette, som gjør Ericssons roman vanskelig å glemme"
ELIN KITTELSEN, KLASSEKAMPEN
«I jødisk tradisjon heter det at et menneske dør to ganger. Den første døden kommer når hjertet slutter å slå, den andre når navnet på den døde nevnes for siste gang.»
Det står en kvinne foran en familiegrav på Vestre gravlund allehelgensaften. Hun er eneste etterkommer etter farens søskenflokk på sju. De som ligger i graven er i ferd med å bli slukt av den store glemselen. Bare kvinnen, den eneste etterkommeren, kan holde minnet om de døde levende enda en liten stund.
«Den andre døden» utspiller seg i en epoke da to verdenskriger, jobbetid og økonomisk krise formet livsvilkårene. Med forankring i etterlatte papirer, fotoalbum og minner dikter Kjersti Ericsson fram ni liv, sine egne besteforeldres liv og livet til hvert av de sju barna deres. Det er en fortelling om tuberkulose og tidlig død, om overmot og fall, og om smerte som overføres mellom generasjoner. Men dypest sett er det en fortelling om minne og glemsel, om sorg over alt som forsvinner, og om drømmen om å gi det lille livet det bestandiges varighet.
Det står en kvinne foran en familiegrav på Vestre gravlund allehelgensaften. Hun er eneste etterkommer etter farens søskenflokk på sju. De som ligger i graven er i ferd med å bli slukt av den store glemselen. Bare kvinnen, den eneste etterkommeren, kan holde minnet om de døde levende enda en liten stund.
«Den andre døden» utspiller seg i en epoke da to verdenskriger, jobbetid og økonomisk krise formet livsvilkårene. Med forankring i etterlatte papirer, fotoalbum og minner dikter Kjersti Ericsson fram ni liv, sine egne besteforeldres liv og livet til hvert av de sju barna deres. Det er en fortelling om tuberkulose og tidlig død, om overmot og fall, og om smerte som overføres mellom generasjoner. Men dypest sett er det en fortelling om minne og glemsel, om sorg over alt som forsvinner, og om drømmen om å gi det lille livet det bestandiges varighet.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2022 |
|---|---|
| ISBN | 9788249525256 |
| Innbinding | Ebok |
| Tittel | Den andre døden |
| Bokgruppe | 852 |
| I salg | 09.02.2022 |
| Emne | Historisk litteratur Sorg Romaner Biografisk litteratur Oslo 1900-1945 Tuberkulose Slekter Skjønnlitteratur Døden |
Kjersti Ericsson
Kjersti Ericsson (1944) er en norsk kriminolog, forfatter og tidligere politiker fra Oslo. Ericsson var nestleder i AKP fra 1980 til 1984 og partileder dra 1984 til 1988. Kjersti Ericsson har også gitt ut en rekke faglitterære bøker og politiske skrifter, blant annet Drift og dyd: Kontrollen av jenter på femtitallet (1997), Krigsbarn i fredstid (2005, med Eva Simonsen) og Samfunnets stebarn (2009). Ericsson debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1968 med diktsamlingen Fotnoter i rødt. I 1988 utkom den kritikerroste diktsamlingen By oss ikke noe smått I flere av sine romaner har hun hentet stoff fra egen familiehistorie, som i den kritikerroste Den andre døden fra 2022. I Hun, han og kvinnekampen (2019) ble omkostningene av kvinnekampen utforsket, en roman som ga Ericsson flere nye lesere. Ericssons særegne stil, det nøkterne og sanselige i stadig veksling, og et skarpt sosiologisk overblikk, har gitt henne en stadig voksende leserskare. Våren 2024 er hun aktuell med romanen I begynnelsen var mødrene.
Litterære priser:
| 2009 | Språklig Samlings Litteraturpris |
Utgitt på Oktober:
| 2024 | I begynnelsen var mødrene (Roman) |
| 2022 | Den andre døden (Roman) |
| 2019 | Hun, han og kvinnekampen(Roman) |
| 2017 | Den hjelpsomme okkupanten(Roman) |
| 2013 | Et hjertes beliggenhet(Roman) |
| 2011 | Alene (Roman) |
| 2008 | Gunhild fra Vakkerøya (Roman) |
| 2005 | Hjemkomst (Roman) |
| 2001 | Hekketid (Roman) |
| 2000 | Paradisfugl. En fortelling om de andre (Roman) |
| 1998 | Far og mor(Roman) |
| 1997 | Alkekongeriket (Dikt) |
| 1995 | Mosestille. Kjerringrokk (Dikt) |
| 1993 | Katten stryker seg inntil oss (Dikt) |
| 1991 | Den flerstemmige revolusjonen (Roman) |
| 1990 | Å passe et fuglebrett (Dikt) |
| 1988 | By oss ikke noe smått! (Dikt) |
| 1987 | Søstre, kamerater! (Politikk) |
| 1986 | Kvinnekamp: Vi eier morgendagen! (Faglitteratur) |
| 1981 | Drømmen og kompasset (Dikt) |
| 1978 | Våpnet er smidd på ny (Dikt) |
Les mer
Nyheter
7.03.24 | Boklansering! I begynnelsen var mødrene av Kjersti Ericsson @Tronsmo
Kjersti Ericsson kommer til Tronsmo for å lansere sin nye bok "I begynnelsen var mødrene".
Les mer
20.03.24 | åpen oktober: POESI
I mars åpner vi forlagshuset og inviterer til poesikveld med vårens poeter. Velkommen!
Les mer