Hjemløsheten

"Terje Holtet Larsen skriv om heimløyse slik at det når heim ... Det pussige ved Larsens litteratur er at når han skriv om denne nomne, fråverande, ankerlause rastløysa, den påståtte likesæla, er det energi, relevans, inspirasjon og nærvær lesaren – i alle fall eg – kjenner ... Han minner om at lesing eigentleg er ei tovegsøving. Vi les romanar, men romanane les også oss"

"Når den frivillige narren blir like sårbar som suveren får samtidig ønsket om å stille virkeligheten til veggs et mer eksistensielt sting. Mer enn noe annet er det den menneskelige forsvarsløsheten som lokker Holtet Larsen ut av den lange skyggen til en gjennomlitterær skikkelse som Jorge Luis Borges – uavhengig av om det forfatteren skriver om sin karrige arbeiderklasseoppvekst er sant eller lettere fordreid"

"eit stramt komponert langessay ... Larsen tvinnar trådar av personlege minne saman med drøftingar om sanning og løgn, røynd og fiksjon i romanen, samt lesingar av forfattarskap som ligg til grunn for hans eigen ... Fanga i essay-format opnar ho for refleksjonar kring tilhøvet mellom det verkelege livet og det som utspeler seg i romanen, som ligg langt unna dei siste åras avisdebattar om fiksjonens meir eller mindre verkelege førelegg ... Heller enn å drøfte norske samtidsromanar lener han seg på forfattarar som Proust, Borges, Céline og Bachmann, ein kjærkomen demonstrasjon av det ofte gjentekne poenget om den oppdikta sjølvbiografiens lange aner. Innflettinga av eigen biografi vert til ein demonstrasjon av korleis slike element faktisk kan generere ei større sanning – som ein direkte motsats til det som måtte finnast av umotivert navlestir"

"strålende og vel verdt å lese – ikke bare om, men som litteratur"