Gape

Vri
hodet over kroppen som vokser innover
i rommet

skriker / gaper / sluker lyden som slår
mellom veggene som skubber
mot skulderbladene som

huden

skubber mot hodet

Gape er en tekst som skriver fram verden i takt med at den forsvinner, en billedmaskin som produserer nye bilder fortere enn den rekker å viske ut de gamle. Kropper trenger inn i hverandre og stikker ut av hverandre uten å bli hele - som fabeldyr, monstre; sårbart ufullendte, men også aggressivt konstituerende. Gjennom et språk som både er konkret og konnotasjonsrikt, nedskåret og barokt, utforsker boka en dobbel bevegelse: hviske og skrike, forsvinne og komme til syne, samtidig.