Alt skal skinne og blø

"Sandra Lillebøs dikt tenker på måter som åpner for at leseren selv kan ta stilling ... Boken stiller seg slik kritisk til ideen om én fast identitet, og antyder at utforskning og bruk av egne erfaringer er viktigere i personlig frigjøringsøyemed enn tydelig å definere seg selv - det siste kan i verste fall bli et bur. Lillebø har et selvsikkert og velsmurt språk. Kanskje nettopp derfor virker diktene enkle ved første øyekast. Gjennom bokens fortellende ramme – veien fra vugge til morskap – tilføres de imidlertid ytterligere betydning og flere tolkningsmuligheter"

"Det som kleppar tak i meg med Lillebøs dikt, er det enkle grepet, attpåtil i svært korte dikt, som påkallar komplekse attomliggande samanhengar, avslørar makt og leverer verdfulle innsikter knytt til den gjengse språkbruken"

"eg [er] ikkje er i tvil om at me her har fått ein ny poetpersonlegdom med sitt eige stoff og sin eigen stil. Ho meistrar å formidla det motsetnadsfylte, og dei raske spranga ... Gjennom si tilnærming til språket, mellom anna via den manande og sjamanistiske tradisjonen, som ho òg kan setja rett inn i vår konkrete kvardag, får ho det som me ser til å opna seg og famna om noko større og usagt ... Eg veit at Sandra Lillebø har klart det ho sannsynlegvis sette seg føre med desse dikta, ho har fått språket til å skina og blø"

"What does the fox say? Svaret finnes i poesien. 'Finne tider og steder der rever blir verdsatt/som når som helst ved et engelsk gods.'"