Onkel Arne og månen
lyrisk fortelling
Vis info om boka Skjul info om boka
Utgitt | 2021 |
---|---|
ISBN | 9788249523214 |
Innbinding | Innbundet |
Tittel | Onkel Arne og månen |
Bokgruppe | 413 |
I salg | 03.02.2021 |
Emne | Lyrikk Skjønnlitteratur |
"Jeg sitter i senga
fatet i fanget
barberbladet klart
Hendene tunge som jord
rommet et kott
månemørkt"
Arne var Aina Villangers onkel. I 1969 tok han sitt eget liv. Han etterlot seg en drømmedagbok, som danner grunnlaget for denne boka - sammen med utdrag fra pasientjournaler, brev, almanakker og noen petiter Arne fikk publisert i Agderposten.
1969 var også året da mennesket inntok månen. I "Onkel Arne og månen" kobles måneferden sammen med Arnes siste timer, og drømmen om månen gir den banale, nattsvarte døden et lysende svev.
fatet i fanget
barberbladet klart
Hendene tunge som jord
rommet et kott
månemørkt"
Arne var Aina Villangers onkel. I 1969 tok han sitt eget liv. Han etterlot seg en drømmedagbok, som danner grunnlaget for denne boka - sammen med utdrag fra pasientjournaler, brev, almanakker og noen petiter Arne fikk publisert i Agderposten.
1969 var også året da mennesket inntok månen. I "Onkel Arne og månen" kobles måneferden sammen med Arnes siste timer, og drømmen om månen gir den banale, nattsvarte døden et lysende svev.
"som månen selv skaper flo og fjære her nede, finnes tilsvarende bevegelse i Villangers bastard: Selv om selvmordet rammer inn boka, er det ikke dermed kun fortellingen om en død – det er forsøket på å samle et liv … Villangers språk er en glede, hun har en utpreget klangrik, varm stemme. … Livet leves ikke kronologisk, men i brudd; det fordrer en sprengt form, noe uavsluttet. ‘Skriver jeg eller drømmer jeg? / ordene kommer fra samme sted’, står det, og jeg noterer arbeidets empati, Villangers vilje til å dikte liv i onkelens skrift – og slik dikte ham ut av glemsel og ingenting"
EVEN TEISTUNG, KLASSEKAMPEN
"Gripende beretning om et sart sinn … Villanger har dykket ned i onkelens sinn og skapt lyrikk som taler sterkt … Villangers poesi flyter sammen med historiske rester etter onkel Arne. Hun reiser ham et monument, et strålende dokument som griper og gjør inntrykk"
EMIL OTTO SYVERTSEN, FÆDRELANDSVENNEN
"Aina Villangers tekst føyer ikkje saman tekstane til ein heilskap som forklarar og peikar ut årsaker til sjølvmordet. Ho syner betane fram, i bråe kast … Det er eit sentralt poeng at tekstmassen i boka til Villanger er springande og heterogen, med tydelege sårflater og rivner, for det er nett augneblinken for spranget - ut i det ukjende, i døden eller i kosmos, denne tekstsamlinga freistar å halde fast. Det er eit vågalt prosjekt. Og det er ikkje meint å lande. Men det er både vent, vondt og viktig"
SINDRE EKRHEIM, DAG OG TID