Min naive sjel

"Reflektert og velskrive. Å lese Torvald Steen er mat for hjernen … Steen har alltid vore eit engasjert menneske, og han har eit stort nettverk og mange venner innanfor både politikken og litteraturen. Han er tydeleg når han skriv om vennskapet med Reiulf Steen, og han er tydeleg når han skriv om «Vår naive tro på velferdsstaten». Ingen skal heller vere i tvil om kva han meiner om det som i desse dagar skjer i Gaza. Poenget til Steen er at vi aldri skal gløyme eller fortrenge, men alltid prøve å sjå bak maktas fasadar. Det er det som er litteraturen og forfattaren sitt samfunnsansvar"

"så fins det også en bevisst glemsel. Hva er det? Jo, det er den glemselen enten vi sjøl eller andre forsøker å påtvinge oss. Kanskje fordi den på ett eller annet vis er farlig. Eller den er politisk. Glemselen skal bli en hemmelighet. Det er denne glemselen som Thorvald Steen tar opp i denne boka … Avslutningsessayet er skrevet for kort tid siden [..] i denne teksten trer også humanisten Steen fram, ikke bare forfatteren, fagforeningsmannen og politikeren. For hvem kan glemme hva som skjer i Gaza i disse dager? I hvert fall ikke Thorvald Steen … Steen har aldri sløst med ordene, aldri blitt pratsom. Likevel får han fram akkurat det han vil si. Bare dyktige forfattere får til det. Det er klisjéfritt, det er alt annet enn pompøst og det er tematisk viktig"

"Den effektfulle innledningen slår an tonen i en samling av tolv korte tekster som tematiserer nettopp glemsel, ikke minst på et større plan … I mine øyne er refleksjonene hans over funksjonsnedsettelser blant bokens mest verdifulle. Med dem skriver han seg også inn i samtidens minoritetsdebatter … Den engasjerte forfatterens jakt på de delene av historien som befinner seg i skyggen, er sympatisk, og prosaen hans er liketil og sikker"