Liten fugl

"Ramslie lar alt farges av mors blikk og skaper et troverdig portrett av et menneske som forakter omgivelsene. Ikke uten en viss absurd komikk ser vi kolleger og andre gjennom mors briller ... Romanen tegner et skremmende bilde av det psykiske overgrepets mange nyanser ... Årets roman er en komplett historie, men symboler og tegn peker mot en utvidet fortelling. Denne gangen er det primært et gruoppvekkende menneske som skrives frem, for å belyse kjernetematikken hos Ramslie: Hva vil det si å være menneske, hva er vold, hva er medfølelse og verdighet?"

"Det er spenning nok i historien, som fortelles med godt driv. Vi leser med frykt og beven for å få vite hvordan jenta endte i senga. Da ulykken endelig inntreffer, er den prosaisk og helt uten oppblåste effekter. Dette understreker det dagligdagse i tragedien. Spørsmålet er om den kunne vært unngått? Hadde­ bare de som skulle være ansvarlige, faktisk vært det - så kanskje? Tekstens styrke er at den overlater spørsmålet til oss. Les og vurder selv"

"et bemerkelsesverdig stykke litteratur ... Indirekte og elegant avdekker Lars Ramslie et makt- og avmaktsforhold som i all sin tilsynelatende normalitet inneholder fasetter av ekte medlidenhet og omtanke, men der lysten til kontroll og maktsyke er vanskelig å undertrykke ... Store litterære ambisjoner preger Liten fugl. Mors bok, og de innfris nesten fullt ut. Det er en sterk, latent spenning i romanen. Kanskje blir den utløst med en av de bebudede kommende romanene"

"en roman som skiller seg markant fra det meste av det som skrives av norsk samtidslitteratur. En uhyggelig, overskridende roman om vold forkledd som omsorg ... Ingen skal påstå at Lars Ramslie gjentar seg selv eller flørter med dominerende tendenser i samtidslitteraturen ... Hva betyr det egentlig å vise omsorg for noen, og hvordan er omsorg knyttet til makt, spør teksten. Måten den tenker rundt og grumser til et begrep som godhet på, gjør boken altså til ansporende lesning"

"Kaldt og følsomt. Ramslie er istand til å lire av seg slående innsikter som gjør at leseren tenker at det er da utrolig at forfatteren ikke er kvinne på en internatskole ...Ramslies følsomhet for menneskelig selvbedrag og emosjonell utpressing gjør Liten fugl regelrett spennende å lese. Akkurat som i virkeligheten, er forholdet mellom personenes motiver og handlinger ikke så direkte, og Ramslie legger for dagen en betydelig styrke i å skildre dette kaldt og likefrem, oftest gjennom handlingsforløpet i stedet for gjennom analyser ... For en forfatter på knapt 40 år skaper et ti års opphold et ikke helt ubetydelig forventningspress, men han vender tilbake som en fullendt voksenforfatter"

"Ramslies nye roman er en urovekkende historie om den omsorgsfulles makt ... boka byr jevnlig på vakre, stillferdige beskrivelser ...Hva som er skjedd, er bokas spenningsmoment, noe som forsterkes kraftig av en vag uhygge knyttet til mors uuttalte beveggrunner"

"Det er lenge sidan sist, men éin ting er som før: Du veit aldri kva du kan vente deg av ei ny Ramsliebok ... ein fascinerande roman, planlagt som den første i ei rekkje. Eg gler meg til å følgje personane vidare, sjølv om eg ikkje kan seie eg har blitt glad i nokon av dei ... Dessutan stolar eg på at når Ramslie kjem med ei bok så har han noko på hjartet. Derfor må han berre ta den tida det treng å kome med neste roman. Ingenting hastar"

"det er i utforskningen av det psykiske overgrepets mekanismer, i skildringen av hersketeknikkene, maktubalansen mellom omsorgspersonen og den omsorgstrengende, og i den lagvise avdekkingen av alt grumset som kan ligge skjult under slike ulikeverdige makt- og avmaktsforhold, at romanen gjør sterkest inntrykk. Mot slutten tiltar teksten i intensitet og glir over i noe uvirkelig og surrealistisk, drømmeaktig ... dette er en fascinerende, urovekkende og original ansats til det som kan vise seg å bli et storverk"

"Lars Ramslie fortsetter å bevege seg utenfor romanens allfarveg. Og fortsetter å imponere ... Lystelig er det på ingen måte. Men Ramslie befester sin posisjon som en høyst særpreget forfatter"

"En ganske ubehagelig historie om et makt og avmaktsforhold mellom en voksen kvinne og en ung, sårbar jente. Lars Ramslie avdekker en lyst til makt som er vanskelig å kontrollere. Det hele skrevet i en lett og ledig form, tidvis med lange, malende setninger. Romanen hviler i en dunkel, litt hemmelighetsfull atmosfære"