Heim

"Aanestad ønsker å vaske sitt utsyn på verden, sine tilvante, og tidvis fastlåste, tankerekker om hva hjemmet hennes er i andres tekst og tanker … Koblingen mellom hjem, barndom, minne og skrift er en av linjene som dras i møte med flere av forfatterne Aanestad går i dialog med … Det er et sympatisk prosjekt Aanestad legger ut på, der hun utvider begrepet hjem til å favne utgangspunktet du sanser og formulerer deg fra, både kroppens, stedets og historiens. Som essayet tillater, sveiper hun mellom det konkrete og det abstrakte, det personlige og det allmenne … Aanestad understreker at hun ikke ønsker gjenkjennelse, men utvidelse i møte med litteraturen, selv om den også er et sted for trøst og identifikasjon. Det er mye trøst å søke hos Aanestad og det utvidede begrepet om hjem hun skaper sammen med sine forfattere: Alle disse måtene å orientere seg i verden på, er forskjellige måter å høre til. Om det er i relasjon til et annet menneske, i røtter fra barndommen, i naturens sykluser, i den fremmede byen "

"Innhaldslista i Ingrid Z. Aanestads nye bok er som skreddarsydd for nysgjerrigheita mi ... Noko å kjenne seg heime i, noko friskt og framandt rundt neste sving. I eit kort etterskrift formulerer Aanestad kva ho vil med lesingane: Ho vil ikkje «berre leita etter gjenkjenning og tilknyting», heller ikkje halde seg til å finne «noko ukjent, langt frå eins eigen person». Midt mellom desse lesemåtane, eller snarare i spontan pendling mellom dei – gjerne i ein og same tekst – finn ho ein framgangsmåte, ein måte å nå nye innsikter på, både trøystefulle og nådelause … ho ryddar seg store, luftige rom rundt bøkene, gir dei verknad i eige liv"

" Ein neddempa skrivemåte og eit godt blikk for alt som kan vekse, gro og skurre i og mellom menneske, er gjennomgåande kvalitetar i forfattar, og skrivekunstlærar, Ingrid Z. Aanestads til no seks romanar og ei essaysamling. Det er òg tilfellet i forfattarens andre sakprosabok «Heim»"