God morgen og god natt

"Teksten er full av paradokser, hvor det bittelille holdes opp mot meningen med å være i live, for det meste uten å miste balansen. Det hele er beskrevet i et lett forundret tonefall, som om det ikke kan passe at elskende en dag holder opp med å dele seng, dyne, erindring, vaner, ord og hverdag. Man kan ikke unngå å bli sjarmert av Nils-Øivind Haagensen"

"I denne boka viser Haagensen korleis poesien om og om igjen kan vende seg mot den nære, kvardagslege verda og opne små dører i den så ein kan få auga på dei store spørsmåla om tilgjeving, tru, tvil, meining. Engstelege og gripande vert spørsmåla svaret."

"Haagensens tilsynelatende enkle og upretensiøse snakkedikt er både uforutsigbare og dype. I sekvensen med aftenbønner til en Gud som er nær eller fjern eller helt borte, er poeten selv på sitt mest nærværende."

"om den sterke troen mangler, mangler det ikke på trang til hvile i Gud. Det er modig av Haagensen å flytte Gud inn i norsk poesi igjen"

"Gjennom ett døgn fra morgen til kveld skriver Haagensen om stort og smått av triviell hverdag og filosofisk grubling, enkelt, slentrende, undrende. Og sentrumet, det er en 22 siders bønn, like åpen, ærlig, hudløs"

"Store slumrende vendinger fra innsiden av en selv og ut mot verden. Vidunderlig lett, tumlende filosofisk, djup og litt svart"

"som regel er det en omdreining i diktene som tar oss videre og overrasker. Dessuten er Haagensen ikke redd for å ta i det smertefulle, diktet '(hallo)', som begynner med 'i går opererte de moren hans', er glimrende, og også diktet '(cellegift)' ... Haagensen behersker sin tematikk og sin form til fulle. Og for dem som måtte mene at norsk samtidslyrikk er vanskelig, akademisk eller livsfjern, er God morgen og god natt et godt moteksempel og et sted å begynne å lese"

"Poeten fangar igjen lesaren inn etter få sider og held grepet suverent med sine spesielle sprang frå det heilt detaljert kvardagslege og konkrete til rare filosoferande spørsmål og uventa fantasiar som skapar store rom kring dei små tinga i liva våre ... Med tilsynelatande enkle middel, ja, for me veit at dette enkle er uhyre vanskeleg å få til, har desse dikta fått ein flyt og ei underhaldande form som gjer dei til ein fryd å lesa ... Haagensen går rett bort til alt dette slik han er, spørjande, urban, ivrig, med Arild Nyquist-røyst og Anne Cath Vestly-auge er han heilt tilstades, ytst på kanten av dei store mørke stupa som desse spørsmåla leiar ein fram til ... Og, dette er viktig, ein opplever at han tek det på alvor. Han gjer aldri narr, han er aldri nedlatande, han er humoristisk når det er det han har lyst til å vera, men på ein utruleg fintfølande måte … Det gjorde så godt å lesa desse nakne, våglege, tunglette og dønn ærlege dikta som våga å røre ved dette"

"Haagensens pop-enkle, slentrende dikt fører tradisjonen etter Herman Wildenvey, Inger Hagerup og Jan Erik Vold videre i en helt egen retning ... det er en undervurdert side av gleden ved å lese poesi å kunne nyte den både som umiddelbar bekjennelse og som gjennomreflektert språkarbeid ... vendingene hans mot verden oppleves enda friere, kvikkere og mer krevende i det poetiske uttrykket enn i hans tidligere diktsamlinger"

"en vakker og spesiell rapport fra soverommet ... Man føler seg tiltalt på et intimspråk som ikke egner seg for granskning eller analyse. Det betyr ikke at forfatteren mangler ambisjoner; hans ambisjon er nettopp å undersøke hva slags språk som preger upretensiøse, fortrolige samtaler ... Det er en språkbruk som virker lett og naturlig, men som i realiteten avhenger av en betydelig og skjør nærhet. Haagensen skildrer dette paradokset gjennom små, men virkningsfulle kontraster ... en spesiell bok fordi fanger både ømheten mellom de fortrolige – og frykten for stillstand"

"tonen er personleg, varm og humoristisk. Spørsmål og svar vekslar med minne, tankar, små historier ... Haagensens dikt har rett nok kjærastar, men liknar elles ikkje på dagens lyrikk. Dei minner heller om dikta av den unge Jan Erik Vold på 60- og 70-talet. Her er ein overflod av stoff, varm humor, leikne innfall, språklege eksperiment og altså eit munnleg og uhøgtideleg preg ... God morgen og god natt er nominert til Nordisk råds litteraturpris. Kan boka vinne? Kanskje. Ho er fylt av glede og varme, er folkeleg, rar og annleis – eit friskt pust"

"Nils-Øivind Haagensen dikter seg lekent, men alvorlig, gjennom et døgn i sin nye diktsamling, God morgen og god natt. Resultatet er en diktsyklus som er overraskende tilgjengelig, og som også bidrar med vesentlige nøkler til min egen forståelse av tid, hverdagens vaner og nære relasjoner ... en sterk bok om livet, uten å ty til klisjeer. Det er ingen liten bragd"

"Jordnært og himmelhøyt, enkelt og originalt, dette er summen av et dikterskap som er grunnleggende sympatisk. Haagensen treffer en nerve, som gjør hans, nesten formelløse og metaforfattige, poesi dypt original"

"[Haagensen er] utvilsomt et av de største litterære talentene i sin generasjon. Med sitt naivistiske tonefall evner han å sjarmere og forføre med de enkleste virkemidler og temaer, som om verken han eller vi aldri noensinne blir ordentlig voksne. Han kan som en Hamsun tilsynelatende skrive om hva som helst - ingenting er for banalt eller trivielt - slik at vi liksom ser alt og undrer oss som for første gang"