Det uregjerlige

"Haagensens dikt dirrer mellom det naive og avanserte poetiske sprang … lesaren vert riven med og er brått heilt til stades i diktet, grensene vert viska ut, og så finn diktet brått retninga og går dit det skal … det er noko sjarmerande ved grunntonen i samlinga; poeten snakkar til deg, tenkjer på ting i fortid, i samtid, og så skjer det noko, så ser han noko, og det kjem med i diktet og illustrerer kompleksitet og ulikskap"

"Naivt og nydelig ... potensiell folkelesning ... Det som hos mer pretensiøse forfattere ville fremstått som namedropping, blir hos Haagensen små vitnemål om medmenneskelighet og omtanke ... nedslagsfeltet burde være langt større enn i dag. Hvis folkelig poesi innebærer å undre seg over menneskelivet i en mild og fortrøstningsfull tone, er Nils-Øivind Haagensen folkets mann"

"Dette er kanskje Haagensens største styrke, desse skildringane av dei nære situasjonane og samspelet mellom menneska, og komposisjonane som gjerne vil kaste nye både skuggar og lys frå dei personlege historiene og over på dei nasjonale politiske hendingane som er katalysatoren som fører diktar-eg-et bakover i minnet … [dikta] ropar ikkje opp, men talar stendig makta imot. Her finst mange godt plasserte spark til høgresida og regjeringa generelt, FrP spesielt, og ikkje minst gullkalven: New public management. Og det er det slett ikkje for mykje av i dagens poesi"