Forvandlinga

"Møtet med helsemyndighetene og det byråkratiske rettssystemet både i Frankrike og Norge utgjør en tråd i romanen, men det viktigste er K.s kamp med seg selv og sitt kontrollbehov. Hun forsøker å finne et språk for overgrepets konsekvenser, vil nødig forsvinne i den fastlagte fortellingen 'Systemet' gir henne, vil ikke reduseres til et offer ... Det interessante i Nedrejords roman er blant annet hvordan språket speiler K.s opplevelse, hvordan språket blir like matt som hovedpersonen føler seg, hvordan setningene ser ut til å kjempe seg frem: 'Og hun lever dette vesle livet. Og hun er sliten. De sier at det er vanlig. Det er prosesseringen.' ... Forvandlingas verdi ligger nettopp i den fenomenologiske undersøkelsen av K.s psyke. Offerstatusen blir tredd over hodet hennes som en plastpose, og først kjemper hun imot, ilter over ikke lenger å ha kontroll over sin historie. Overgrepets konsekvenser manifesterer seg imidlertid fysisk, hun må gi etter, hun må erkjenne at ordet offer betegner en tilstand, ikke en rolle. Romanens skildringer av det å slingre mellom ustyrlig sinne og sår selvforakt i systemer like tungrodde som tykk julesaus, kan bidra til å sile svakhetstanken ut av historiene om voldtektsofre. K. fremstilles hverken som en helt eller en stakkar; Nedrejord skriver nyanserikt om et menneske som blir ugjenkjennelig for seg selv. Offeret har ikke ett ansikt, men mange"

"Klokt og klart om behovet for å være et individ med språk og integritet også om man er og kategoriseres som voldtektsoffer ... Forvandlinga handler om å være et offer, men likevel kjempe hardt imot merkelappen 'offer'. Fordi den er for smal, for begrensende. Om å miste språket før man kan finne det igjen, og hvor vondt språkløsheten gjør for en som har fortelling som levebrød ... Om skrivinga av romanen har kurert forfatteren selv for traumer, vites ikke. Men det er i hvert fall klart at Forvandlinga er blitt en god roman, som gir klok innsikt i sammenhenger og forbindelser rundt språk og selvbilde, trauma og byråkrati, tid og terapi. Selv om den åpenbart er skrevet fra et sted der språket og formidlingsevnen er tilbake, gir den innblikk i offerets følelse av matt ordløshet. Hennes fremmedgjorthet ... Det er en sterk fortelling, men ikke uten håp. 'Gamle K' kommer ikke tilbake. Men 'Nye K' er også et kompetent menneske. I en tid der retteprogrammer tvinger så godt som all tekst inn i en vassen midt-på-treet-standard, er det dessuten deilig å lese en tekst i gjennomført radikal bokmålsdrakt. Mer av det!"

"Dette er en hjerteskjærende og nærværende fortelling av noe som alle nå vet at mange kvinner erfarer. Nedrejord makter på en overbevisende måte å sette ord på et kaos av desperasjon og forvirring, sinne og fortvilelse, men skildrer også til slutt en besluttsomhet som peker på veien tilbake til et normalt liv"

"Denne såre, intense, godt avstemte romanen om K. – en norsk forfatter med samisk bakgrunn – som vinteren 2017 ble utsatt for en overfallsvoldtekt i Paris, er enda et eksempel på såkalt virkelighetsdiktning. Den kanskje viktigste lærdommen til K. er at det gjør vondere å tie enn å fortelle. Uten å stå fram som hysterisk eller hevngjerrig offer, på et radikalt, muntlig bokmål, skildrer hun møtet med fransk rettsvesen og hvordan voldtektstraumet gjør kroppen hennes til et åsted"