Endelig! Lykken
og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger
"Mester Solstad! ... Mesterens aller siste bok er en lysende historie om barndom, kommunisme og kjærlighet ... Denne kraftpluggen av en roman inneholder lysende miniportretter av foreldrene, broren og andre familiemedlemmer ... Forfatteren makter på fascinerende vis balansen mellom å være lojal og nådeløs. Det som står igjen som det aller sterkeste, er barnets fryktsomme følelse av ansvar for hva som skjer rundt ham. Sjelden har jeg sett akkurat dét fremstilt mer presist"
SINDRE HOVDENAKK, VG
"Elegansen ligger i mønsteret og detaljene ... Det virkelig storslåtte i "Endelig! Lykken" er den prosaiske prosaen, gjentagelsene, det lave i stilen, en slags motsetning til den patos som det uunngåelig innebærer å skrive en roman om lykke, et litterært tabu, kanskje en umulighet ... Bare gjennom mørket kan han formulere hva lykke er. Det er sjelden vakkert ... Solstad avslutter likevel denne storartede, sårbare, bittert umulige romanen med å erkjenne et svik, et barnslig svik, og nekter leseren lyden av vakre strykere, den velavrundede bekjennelsens sødme. Sentimentaliteten kortsluttes. Romanen gnistrer"
VICTOR MALM, EXPRESSEN (SVERIGE)
"Boka er ikke en selvbiografi, artikkel eller pamflett, ikke noe essay eller prosadikt – den er en nøkkel. Ikke en nøkkelroman, men en nøkkel til å lese hele forfatterskapet, hele Solstads innsats, hele menneskehetens strev på nytt, og det er gjort på en voldsomt beskjeden måte ... Mesterlig utført "
JON ROGNLIEN, DAGBLADET
"Forfatterens posthume punktum er både sårbart og verdig ... en oppriktig rørende kjærlighetserklæring. Det opprinnelig planlagte utgivelsesåret – 2051 – var ikke minst valgt for å unnslippe hans gamle fiender litteraturkritikerne, «som dyrker skjønnlitteraturens underholdningspotensial i høye toner». Når de, eller snarere vi, da ikke kaller ham Norges største forfatter, hvilket vi jo gjør hele tiden. En hevet langfinger til avskjed, der altså: helt på sin plass i dette unike, egenrådige, evig opposisjonelle forfatterskapet"
LEIF BULL, DAGENS NÆRINGSLIV
"For et punktum Dag Solstad setter ... Uansett om du ikke har lest Solstad før, så anbefaler jeg denne siste boka sterkt ... Som anmelder vil jeg si at dette er en bok som gir stor leseglede. Kort, men rik på handling og inntrykk. Oppveksten i Sandefjord er så godt skildret at lille Dag må ha vært en menneskelig svamp – han sugde til seg inntrykk i hverdagen og graver dem fram 70 år seinere. Han har etter min mening gitt seg på topp – for å bruke en idrettsmetafor Dag Solstad er godt kjent med"
Jan Øyvind Helgesen, Nettavisen
"Dag Solstad avslutter med lysende farsportrett ... Det blir aldri noe problem at «Endelig! Lykken» tar en uventet kurs. Portrettet av faren er rett og slett nydelig ... «Endelig! Lykken» bekrefter fremfor alt at Dag Solstad hadde språket i sin makt. Og at dette særegne språket hans – i siste fase av livet – kunne brukes til motiver han var fremmed for i sine velmaktsdager: Kjærlighetserklæringer, barndomsminner og et inderlig farsportrett"
INGUNN ØKLAND, AFTENPOSTEN
"Therese Bjørneboe var gift med Dag Solstad fra 1995 og fram til han døde, og romanen som nå utkommer er ikke bare tilegnet henne, det er også en helt usedvanlig kjærlighetserklæring til «min evige kjærlighet» både i teksten og i et etterord som må være det mest intrikat vakre Solstad har skrevet ... Dag Solstads siste bok er en på alle vis lykkelig slutt på et liv og et forfatterskap. Han ble selvsagt ikke en evighetsmaskin han heller, men til forskjell fra farens oppfinnelse vil i hvert fall denne boken være med oss i all overskuelig evighet, som et fascinerende punktum i et storartet forfatterskap"
MODE STEINKJER, DAGSAVISEN
"Svært personlig og vakker liten roman hvor Dag Solstad går i barndommen ... Til å være på bare rundt hundre sider, er det en usedvanlig rik bok. Den framstår delvis som en oppfølger til hans mest personlige roman «16.07.41» fra 2002 ... Lykken kommer mot slutten, til tross for tidens og tidsåndens herjinger. Det er vakkert og det er godt"
TERJE EIDSVÅG, ADRESSEAVISEN
"Romanen er liten, på berre hundre små sider, men har altså mykje tankevekkande stoff. Forfattarkloa var der til det siste. Og så klarer eg ikkje la vere å trekke ei kopling frå faren si evigheitsmaskin til Solstads kjærleikserklæring til Therese Bjørneboe. Solstads far lukkast såleis med prosjektet sitt: Han var far til Dag Solstad, som i sin tur skapte evig litteratur og evig kjærleik"
ALF KJETIL WALGERMO, VÅRT LAND
"skjønt det ville være en overdrivelse å kalle romanen en roman OM lykken, så ligger lykken – den mest flyktige, liksom usannsynlige av alle følelser, eller erfaringer – som et mykt leie under romanteksten, ja, som dens forutsetning"
EVEN TEISTUNG, VINDUET
"litterært vellykket ... Å lese de siste tre sidene gir en forløsende avrunding som jeg vil sammenligne med The Beatles’ avslutning av deres siste plate, Abbey Road: Et stort kunstnerskap er over"
ARNE BORGE, MORGENBLADET
"Boken byr på mange utsøkte partier og observasjoner, og skildringer som fanger mye med få ord ... vi som liker Solstad får vårt og har utbytte av boken, som også avrundes med en slags vri på Shakespeares «the rest is silence». Et verdig punktum for et stort forfatterskap"
SIGMUND JENSEN, Stavanger Aftenblad
«Det blir vanskelig, forstår jeg, ja umulig, men jeg får ta det som jeg vanligvis har gjort det det siste året, når jeg har arbeidet skjønnlitterært med tekster basert på min egen hukommelse. Om hva jeg faktisk husker, ja, som dukker opp fra glemselens fortrengte slør, å begynne med begynnelsen, og ta det skritt for skritt, inntil det stanser, og så forklare hvorfor jeg ikke kan fortsette, men avslutter det slik det nå er blitt, i skrivelsens øyeblikk, som er torsdag 28. juli 2022.»
Dag Solstad gikk bort 14. mars 2025. Han etterlot seg manuskriptet til en roman han opprinnelig planla at skulle utgis etter hans død. Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger føyer seg inn i den siste, selvbiografiske fasen i forfatterskapet, og her fortsetter Dag Solstad sin undersøkelse av tid, hukommelse og minnearbeid.
Dag Solstad gikk bort 14. mars 2025. Han etterlot seg manuskriptet til en roman han opprinnelig planla at skulle utgis etter hans død. Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger føyer seg inn i den siste, selvbiografiske fasen i forfatterskapet, og her fortsetter Dag Solstad sin undersøkelse av tid, hukommelse og minnearbeid.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2025 |
|---|---|
| ISBN | 9788249530960 |
| Innbinding | Lydbok (nedlastbar) |
| Tittel | Endelig! Lykken |
| Bokgruppe | 882 |
| I salg | 05.11.2025 |
| Emne | Skjønnlitteratur |
| Lest av | Ole J. Skjelbred |