Den andre døden
roman
"Denne plukket jeg opp under den feiloppfatning at det var en debutroman av en ung forfatter, og skvatt til på første side fordi språket var så usedvanlig klokt og gripende. Ericsson (f. 1944) skriver med en dybde man kanskje må ha levd en stund for å oppnå, om unge liv som tok slutt før de rakk å bli en del av historien"
IVAR DALE, VÅRT LAND, ÅRETS BESTE BØKER 2022
"Et familiegravsted blir gravitasjonspunktet for Kjersti Ericssons enkle og dyptloddende slektsroman … Ericsson griper fatt i attester, fotografier, en og annen gjenstand og et spinkelt forråd av sine egne minner. De ørsmå sporene blir virksomme kikkerter bakover i tid, i jakten på hva som har forsvunnet og hva som lever videre i henne … komposisjonen gjenspeiler nettopp det «spinkle forrådet» forfatteren har tilgjengelig. Hennes visshet om minnenes skjøre og begrensede omfang synliggjøres dessuten i et lett og behersket språk … en leseopplevelse jeg neppe glemmer med det første. Når Ericsson forteller om de døde, om skjøre minner og alderdommen, gjør hun det med tyngde og hjertevarme"
ANNA KVAM, STAVANGER AFTENBLAD
"et generasjons- og kvinneportrett av en innbitt peppermø som ikke så lett vil la seg glemme … boken [har] en klangbunn av kunnskap og erfaringsrikdom som gjør den levende. Fortellerstemmen henvender seg til oss med stillfarende trygghet, bekvem i nysgjerrigheten på sitt eget materiale … fremstillingen av den kompromissløse peppermøen [er] et særegent generasjons- og kvinneportrett. Hun skal nok klare å holde seg levende i minnet, i alle fall en god stund"
LIVE LUNDH, MORGENBLADET
"Sterkt og personlig om tuberkulosens herjinger i mellomkrigstiden, med linjer til vår egen tid … Romanen er den enkeltes historie. Med utgangspunkt i familiealbum forestiller hun seg livet deres … Hun bruker sine «egne farger på de hvite flekkene». Det gjør hun ydmykt og respektfullt … Ericsson skriver med ømhet og ironi. Intelligent og velformulert, men også klokt om det individuelle som bygger en familiehistorie"
VIGDIS MOE SKARSTEIN, ADRESSEAVISEN
"I Kjersti Ericssons nye roman, Den andre døden, er det den utopiske kampen for «å gi det lille livet det bestandiges verdighet» som står på spill … Når Ericsson her, i et særegent ømt og nøkternt språk, tilfredsstiller ropet fra graven, har hun altså ytterst lite førstehåndskunnskap å spille på. Men gjennom en vellykket bruk av spørsmål som metode, orientert rundt fotografier og et knippe brev, evner hun å fargelegge navn etter navn … Viljen til å holde navnene i fortsatt sirkulasjon må kanskje forstås som en solidaritetshandling, spør Ericssons seg, ettersom hun selv snart skal kjempe den «fåfengte kampen mot å forsvinne uten spor». Å snu speilet mot de levende, slik hun her gjør, er brutalt: Husker vi, går vi på graver, med et underbevisst håp om å selv bli husket? Det er ikke portrettene av de tuberkulosedødes forestilte liv, men dyptvirkende tankestoff som dette, som gjør Ericssons roman vanskelig å glemme"
ELIN KITTELSEN, KLASSEKAMPEN
«I jødisk tradisjon heter det at et menneske dør to ganger. Den første døden kommer når hjertet slutter å slå, den andre når navnet på den døde nevnes for siste gang.»
Det står en kvinne foran en familiegrav på Vestre gravlund allehelgensaften. Hun er eneste etterkommer etter farens søskenflokk på sju. De som ligger i graven er i ferd med å bli slukt av den store glemselen. Bare kvinnen, den eneste etterkommeren, kan holde minnet om de døde levende enda en liten stund.
«Den andre døden» utspiller seg i en epoke da to verdenskriger, jobbetid og økonomisk krise formet livsvilkårene. Med forankring i etterlatte papirer, fotoalbum og minner dikter Kjersti Ericsson fram ni liv, sine egne besteforeldres liv og livet til hvert av de sju barna deres. Det er en fortelling om tuberkulose og tidlig død, om overmot og fall, og om smerte som overføres mellom generasjoner. Men dypest sett er det en fortelling om minne og glemsel, om sorg over alt som forsvinner, og om drømmen om å gi det lille livet det bestandiges varighet.
Det står en kvinne foran en familiegrav på Vestre gravlund allehelgensaften. Hun er eneste etterkommer etter farens søskenflokk på sju. De som ligger i graven er i ferd med å bli slukt av den store glemselen. Bare kvinnen, den eneste etterkommeren, kan holde minnet om de døde levende enda en liten stund.
«Den andre døden» utspiller seg i en epoke da to verdenskriger, jobbetid og økonomisk krise formet livsvilkårene. Med forankring i etterlatte papirer, fotoalbum og minner dikter Kjersti Ericsson fram ni liv, sine egne besteforeldres liv og livet til hvert av de sju barna deres. Det er en fortelling om tuberkulose og tidlig død, om overmot og fall, og om smerte som overføres mellom generasjoner. Men dypest sett er det en fortelling om minne og glemsel, om sorg over alt som forsvinner, og om drømmen om å gi det lille livet det bestandiges varighet.
Vis info om boka Skjul info om boka
Utgitt | 2022 |
---|---|
ISBN | 9788249524792 |
Innbinding | Innbundet |
Tittel | Den andre døden |
Bokgruppe | 411 |
I salg | 21.01.2022 |
Emne | Skjønnlitteratur Biografisk litteratur 1900-1945 Sorg Romaner Historisk litteratur Døden Slekter Oslo Tuberkulose |