Begynnelsen er nær

"Aina Villangers nye bok har et imponerende spenn, med bibelske motiver som springbrett … Villangers søken er uærbødig, nysgjerrig og full av forfriskende frihetstrang … Kraften og vitaliteten i Villangers poesi gjør dette til heidundrende lesning"

"Villanger skriv fram motsongar og understraumar i dikt som boblar over og samstundes disiplinerer seg … Her går det frå lydpoesi, reglar og formular til fabel, forteljande diktsekvensar og slyngande lovsongliner … Boka opnar med ein jublande og sanseleg «Solsang» og landar i ei solformørking … Villangers dikt står med eine foten i det formlaust frodande og ikkje-skapte, den andre planta i sjølve skapinga. Og der står dikta, merkeleg nok, nokså støtt"

"Aina Villangers nye dikt er fulle av tryllesanger fra uregjerlige formødre, men fremtidshåpet er det villeste av alt … skrevet med en særlig bevissthet om hva poesien som sjanger kan romme … alt turnert med et språklig overskudd som det nærmest skummer av … Små formler uttrykker den gledesfylte troen på diktet som gjør denne samlingen spesiell … Kombinasjonen av det jordnære perspektivet og hangen til svimlende spørsmål gjør Villanger til en poet med en uvanlig stor - og uvanlig givende - interesse for hva poesien kan bety i våre liv, som en del av det felles eide … Slik viser Villanger at hun er blitt en rutinert poet, som likevel aldri henfaller til ren rutine"