Berit Nordgarden tar leseren med ut i det ukjente i sin debutroman. Lockwoodgrensen er spekket med kunnskap om alt fra verdensrommet til cellenes oppbygning. Vi snakket med Berit om nysgjerrighet, skriving, vennskap, og om hvem hun helst ville reist til den avsidesliggende Île aux Cochons sammen med på jakt etter svar.

Du har skrevet en utrolig kunnskapsrik bok som går i dybden på store naturvitenskapelige spørsmål. Hvor har du lært alt dette?

– Noen av de viktigste kildene både til fakta og inspirasjon har vært boken What is life? av nobelprisvinner i biologi Paul Nurse – en fantastisk, liten bok som svarer på tittelen sin, BBC-podcasten In our time med Melvyn Bragg - et overflødighetshorn av inspirerende kunnskap om alt mellom himmel og jord (bokstavelig talt), og Naturhistorisk Museum, min favorittplass i Oslo. Så har jeg lest et utall vitenskapelige artikler som jeg har funnet frem til på nett, samt rådført meg direkte med eksperter innenfor astronomi, geologi og genetikk. Det er mye man må finne ut av. Hvordan sover kongpingviner? Hvor stort krater lager en så og så stor meteoritt? Hva definerer liv? Og jo mer man graver, jo flere fascinerende fenomener oppdager man. Verden er rett og slett ikke til å tro.

Lockwoodgrensen har i hovedsak to hovedkarakterer, Leonid og Dima. Disse blir man som leser utrolig glad i fra første stund. Hva er det med disse to som gjorde at du ville sett nettopp dem sammen i denne fortellingen? 

– Leonid trengte noen som kunne få ham ut av den trange tilværelsen sin, og få satt et skikkelig plaster på et dypt sår. Og Dima trengte en trygg havn. De er et godt team fordi de skaper en trygghet for hverandre som de begge har behov for. Hvordan de ble akkurat som de ble, er jeg jammen ikke helt sikker på. De begynte fort å leve sine egne liv, med en dynamikk dem i mellom jeg ikke egentlig følte at jeg helt kontrollerte. Kanskje Dima er en sånn jeg selv hadde trengt, på et tidligere tidspunkt i livet? Et vennlig, men bestemt, spark i baken?

I retrospekt ser jeg at nesten alle karakterene mine er ensomme. Varsomme med å slippe verden innpå. Jeg har en ømhet for de ensomme, som kanskje dypest sett er en etterlengtet ømhet for meg selv.  Det er jo noe jeg selv kjenner på, selv om jeg er omgitt av familie, venner og kolleger, så går jeg gjennom livet med en grunnleggende følelse av å være helt alene.

Det var underlig å oppdage det gjennom skrivingen.

Berit Nordgarden (f. 1973) jobber til daglig som virksomhetsarkitekt. Hun debuterer som forfatter med Lockwoodgrensen, en eventyrlig spenningsroman om ensomhet, et uvanlig vennskap og vitenskapens etiske yttergrenser. 

Hvor har denne romanen blitt til? 

– I all hovedsak på hjemmekontoret, i nattens mulm og mørke før familien våknet, og på Deichman i Bjørvika.

Er det noe du må ha eller må gjøre for å kunne skrive?

– Fravær av avbrytelser. Kontinuitet gjennom uken. Kaffe. Musikk i headset, Lockwoodgrensen har sin egen spilleliste.

Hvilke bøker ligger på nattbordet ditt?

– The Book of Disquiet – Fernando Pessoa

Why? The purpose of the Universe – Phillip Goff

Jeg var lenge død – Karl Ove Knausgård

Fyrstene av Finntjern – Lars Elling

Begge deler – Ali Smith

Hvem ville du selv reist til Île aux Cochons på jakt etter svar med?

– David Attenborough.