Motsols
«Med hjälp av konkreta, realistiska berättarverktyg ställer Mirja Unge de eviga frågorna. Romanen prövar och ser om det finns någon ordning; någon högre ordning … Mirja Unge går fram med sitt vakna, nybrukade språk, som om ingen hade varit där och frågat förr»
MARIA SCHOTTENIUS, DAGENS NYHETER
«Unge skriver, som i de tidigare böckerna ihopdraget intuitivt, ett slags införstått teckenspråk, och man nickar, fattar precis, trots att hon samlar talande detaljer, skapar stämningar och lägen, snarare än påståenden och intriger»
PIA BERGSTRÖM, AFTONBLADET
«Mirja Unge viser igjen en egen evne til å forme både språket og sitt persongalleri i sitt eget bilde, og ble ikke grunnløst rost i hjemlandet Sverige som en sjelden frisk stjerne på den litterære himmel da hun debuterte i 1998.»
MAY GRETHE LERUM, VG
«Forfatterens annen bok til norsk er et godt dikterskritt fremover … både desperasjonen og den skjeve humoren som gjennomsyrer Motsols, fremstår som ekte og velplassert»
TERJE STEMLAND, AFTENPOSTEN
«Mirja Unge bekrefter med sin tredje roman mistanken om at den unge, svenske litteraturscenen er hakket hvassere enn den norske … Med et ukonvensjonelt, uanfektet, uhyre stilsikkert og poetisk språk skildrer Unge tap, oppvekst og kvinnerelasjoner med brutal ærlighet. Rytmisk, vakkert og følsomt uten å være sentimentalt»
SILJE BEKENG, NY TID
«Historien om Hanna som mister venninnen Thora i en dramatisk drukningsulykke treffer umiddelbart, den er både sår og fornøyelig på samme tid. Noe av det første som fanger oppmerksomheten er forfatterens særegne språk.»
INGEBJØRG SOFIE LARSEN, FREDRIKSTAD BLAD
«Kroppskunstneren … Det er vanskelig å forklare akkurat hva det er med Unges bøker som gjør så sterkt inntrykk … Det har med det fremmedartede å gjøre: språket som brytes opp og settes sammen i en egen muntlig logikk … Bak skildringene ligger en sjelden observasjons- og innlevelsesevne, og den mørke humoren gir skildringene en egen styrke … Den største kvaliteten ved Unges bøker er nettopp det som knapt lar seg formidle: den smerten som finnes hos enkeltindividet, og som verken figurene selv eller leseren får helt taket på»
THERESE TUNGEN, KLASSEKAMPEN
«Utforskende, musikalsk og komplekst om identitet, vennskap og avhengighet. Mirja Unges andre roman på norsk viser et forfatterskap som både utvikler og viderefører sitt særegne sentrum: språket … Det beste i denne romanen er at språket tar opp i seg tematikken på en måte som gjør den viktig og sterk. Mor-datter relasjonen, tapet og virkelighetsforskyvningen gjøres komplekse og gode. Innimellom er det lattervekkende, andre ganger bare vondt. Som hverdagen selv»
MARI NYMOEN, ADRESSEAVISA
«Hurra, dette er en god bok. Jeg tror jeg ble glad i den allerede på første side … Unge har sitt eget språk i ordenes rette forstand … Slik gir hun teksten en helt spesiell rytme, en driv og en poetisk stil som nærmer seg slampoesi og en økonomisk stream-of-consciousness-kortprosa. Alt dette uten å være pretensiøs! … Unges portrett av denne familien er kostelige greier, virkelig morsomt … Dette er et stille fyrverkeri, friskt og lettbeint, beinhardt, mørkt og glitrende»
SILJE BEKENG, NATT OG DAG
«Underfundig og velskrevet»
MIE HIDLE, STAVANGER AFTENBLAD
«Språkbevisst tilstandsrapport … Mirja Unge har en språkbevissthet som er sjelden kost Hun har en helt særegen måte å skrive på»
SIRI M. KVAMME, BERGENS TIDENDE
«Følsomt og tydelig om kvinner i kamp. Sår fortelling med eiendommelig språk … Unge skriver med en godt polstret ironi … Unge har utvilsomt det som skal til: Et usedvanlig følsomt og klart blikk, og historier som kommer tilbake til leseren, ofte med større tydelighet etter at boka er lukket»
MAYA TROBERG DJUVE, DAGBLADET
Hanna vender hjem etter en reise til Filippinene der hennes beste og eneste venn Thora har omkommet i en drukningsulykke. Hanna må nå forsøke å finne seg selv i en verden som blir snudd på hodet av katastrofen. Hjemme kjenner hun seg kvalt av familien, to søstere og en mor som lever nær naturen, tror på elementene og tyder stjernebilder. For å komme seg vekk og skape et liv der hun står på egne ben, flytter hun til sin eksentriske mormor i byen. Men minnene om Thora er sterke, og Hanna kan ikke motstå fristelsen til å følge i Thoras gamle spor. Mirja Unge skriver om et vennskap som minner om kjærlighet, men også om avhengighet. "Motsols" er på samme tid en mørk og humoristisk fortelling om nødvendigheten av å bryte seg løs uten helt å slippe taket. Mirja Unge er født i 1973 i Stockholm. "Motsols" er hennes tredje roman, og den andre som utgis på norsk.
Vis info om boka Skjul info om boka
| Utgitt | 2006 |
|---|---|
| ISBN | 9788249503728 |
| Innbinding | Innbundet |
| Tittel | Motsols |
| Bokgruppe | 421 |
| Oversetter | Bjørn Alex Herrman |
| Emne | Vennskap Skjønnlitteratur Kvinner Døden Romaner |
Mirja Unge
Mirja Unge (f. 1973) debuterte i 1998 og har fått flere priser for sine bøker, bl.a. den svenske debutantprisen Katapultpriset og Aftonbladets litteraturpris. Unge har de senere årene dessuten bemerket seg som en av Sveriges mest interessante dramatikere, med oppsetninger på Gøteborgs stadsteater, Riksteatern og Dramaten. Med Jeg går og lever (2018) er Unge endelig tilbake i prosaen, og for denne mottok hun Aniaraprisen og Eyvind Johnson-prisen i 2019.
Utgitt på Oktober:
| 2024 | Hundenetter (Roman) |
| 2020 | Jeg går og lever (Roman) |
| 2006 | Motsol (Roman) |
| 2002 | Jernnetter (Roman) |