Jeg går og lever
roman
"Svenske Mirja Unge er endelig tilbake – med en rå og ømhjertet roman. I den grad en roman om bedritent bygdeliv, ungdommens råskap og generelt skakkjørte folk kan være nydelig litteratur, er Jeg går og lever nettopp det … Unge har skapt en suggererende, poetisk, morsom og hjerteskjærende fortelling om rotløs ungdom. Om dem som herdes, eller slukner og går i stykker. Om dem som kjemper hver dag, slik Tove gjør, for å bevare det indre lyset og seg selv - tross all møkka livet generøst byr på. En skikkelig hjerteknuser dette, som anbefales på det varmeste"
MAYA TROBERG DJUVE, DAGBLADET
"En intens og poetisk ordflom av blytung og bekmørk hverdag i ei svensk bygd på 1990-tallet. ‘Fucking Åmål’ blir ei barneregle i forhold"
KAROLINE HENANGER, KLASSEKAMPEN, ÅRETS BESTE BØKER 2020
"det finnes en virkelighet der ute som så sjelden får komme fram i litteraturen. Og kanskje har hun tenkt: Nu, jävlar, nå skal jeg vise hvordan man skriver så det griper ordentlig. I alle fall viser hun fram en annen type virkelighet, andre typer utfordringer, andre mennesker – en befriende annerledes fortelling … Et lysende stykke mørk sosialrealisme, blottet for kjærlighet og illusjoner. Et frigjørende, ærlig og etterlengtet bidrag til samtidslitteraturen – endelig noe som gjør ordentlig vondt å lese"
HANNE KRISTIN WOLDEN, KLASSEKAMPEN
"Mirja Unges Jeg går og lever er fæl lesning i en flott, helsvart roman … fortellinga behersker hun: Når man tar også denne språklig-stilistiske utfordringa og lar seg suge inn i formen, får man den dobbelte tilfredsstillelsen av å rystes av innholdet og frydes over stilen. Og kan til slutt sitte der og gruble over det litteraturteoretiske begrepet katarsis, som har fulgt oss siden Aristoteles formulerte det en gang i oldtida"
JAN ASKELUND, STAVANGER AFTENBLAD
"Det går ikke an å overvurdere hva Mirja Unge har betydd for svensk prosa på 2000-tallet"
KRISTOFFER FOLKHAMMAR, AFTONBLADET
"en arbeiderklassens egen Virginia Woolf … Unge er bedre enn noensinne i Jeg går og lever"
MARIA EDSTRÖM, EXPRESSEN
"tar strupetak på leseren, det er en lettelse ikke å være tenåring lenger, men tungt å bli påminnet den tiden og likevel slipper ikke denne romanen taket"
INGRID ELAM, SVT
"beksvart og sterkt om en tenårings hverdag … tror Mirja Unge er den svenske forfatteren som benytter seg av færrest antall ord, men også den som har størst effekt"
JONAS THENTE, DAGENS NYHETER
"En rå og ømhjertet roman om bedri-tent bygdeliv, ungdommens råskap og generelt skakkjørte folk. Svenske Unge skriver eksperimentell, mørk og morsom skittenrealisme om mennesker som kjemper for å bevare det indre lyset - og seg selv - tross møkka livet så generøst byr på"
MAYA TROBERG DJUVE, DAGBLADET, ÅRETS BESTE BØKER 2020
Tove er femten år, hun bor på bygda med faren og en søster. Moren har de ikke sett på flere år. Rapporter fra Gulfkrigen flimrer over fjernsynsskjermene, men for Tove føres krigen hjemme. Den arbeidsledige storesøsteren er ubehagelig og grenseløs og ligger for det meste i senga, mens faren jobber nattskift på bygdas papirfabrikk og tilbringer dagene nede i kjelleren. Kommer han opp, forandrer han hjemmet til et inferno. Tove beveger seg lydløst mellom en skolehverdag preget av overgrep og anarki, fester med klåfingrede gutter og bedøvende sprit, og småbygatene, der sosialt utstøtte og andre skakke eksistenser oppholder seg. For det siste stedet hun vil være, er hjemme.
I et rasende og rytmisk språk tar Unge leseren med på innsiden av ungdommens råskap. Dagene er mørke og brutale, men de er ikke helt uten strimer av lys. Tove er sterk, hun vil klare seg, hun vil gå og leve.
I et rasende og rytmisk språk tar Unge leseren med på innsiden av ungdommens råskap. Dagene er mørke og brutale, men de er ikke helt uten strimer av lys. Tove er sterk, hun vil klare seg, hun vil gå og leve.
Mirja Unge
Mirja Unge (f. 1973) debuterte i 1998 og har fått flere priser for sine bøker, bl.a. den svenske debutantprisen Katapultpriset og Aftonbladets litteraturpris. Unge har de senere årene dessuten bemerket seg som en av Sveriges mest interessante dramatikere, med oppsetninger på Gøteborgs stadsteater, Riksteatern og Dramaten. Med Jeg går og lever (2018) er Unge endelig tilbake i prosaen, og for denne mottok hun Aniaraprisen og Eyvind Johnson-prisen i 2019.
Les mer