La

"Geir Halnes skriv innsiktsfulle dikt som er tilgjengelege og inviterande … Orda vert til biletressursar og til innsiktsfulle refleksjonar i dikt som er inviterande, opne og tilgjengelege. Framandorda underleggjer, og med sine uvande klangnyansar formidlar dei ein fjern venleik … Trass i forrådet av naturvitskaplege omgrep, står dikta fram som tenksame peilingar i eksistensen. Biletleg snedig og språkleg skarpt syner Halnes det menneskelege i det uendelege spinnet av tilsynelatande dehumaniserande terminologiar. Dikta peikar gjerne på at mennesket er større enn seg sjølv, slik òg språket er større enn språkbrukaren … Boka er anbefalt"

"Diktenes nytenkende og ofte uventede kombinasjon av det objektive vitenskapsspråket og det nære og sanselige, gjør denne boka både morsom, vakker og forvirrende. Ikke minst er den en øyeåpner til dette dypt fascinerende universet vi tar del i … Det er morsomt fordi det er absurd, men også fordi tonen er ironiserende. Av og til kan det føles som om en alien har skrevet disse diktene (positivt ment) … Geir Halnes’ La er mer spirituell i tonen enn hans tidligere diktbøker, men den presenterer ikke en egen religion med et sett med forklaringer. Her er ingen to streker under svaret. Meningen med alt er heller en stemning, en tone"

"Kan også fysikarar skrive dikt? Det kan sjåast slik ut … Lat meg innrømme ein ting: eg har ikkje særleg greie på fysikk …. Likevel merkar eg raskt at akkurat dét ikkje eigentleg betyr noko, heller … Det som kanskje er aller mest vellykka, er eit strukturgrep: han «begynner enkelt» med enkle strukturar som «la det være / logisk / noe annet ville vært ulogisk», som om han byrjar på partikkelnivå, og sidan blir kvart einskilde dikt til lengre og meir komplekse poetiske strukturar. Strukturen i diktsamlinga svarer altså til utviklinga av sjølvaste universet, med si æve av stjerner og planetar, stilt saman med det nære og personlege. Metaforane generelt funkar svært godt … ei samling dikt som imponerer båe som helheit og i sine enkelte bestanddelar. Spel gjerne for oss igjen, Geir Halnes, for musikken din er lifleg!"

"Det er så en kan bli gudstroende av mindre … Halnes’ bok løftes av at den er både usedvanlig original og usedvanlig tilgjengelig. De som sliter med å virvle poetiske vinder i norsktimene rundt omkring, kan jo vurdere å gi den til en naturfaglærer – og la det gå sin gang derfra"

"Geir Halnes forener biologi og bønn, hverdag og evighet i en diktbok det knapt finnes maken til på norsk … poet Halnes synes å ville noe mer med det levde livet enn å poetisere virkeligheten … vers du ikke skal glemme …. Jeg får lese et dikt om evolusjonen (side 47) som simpelthen er et mesterverk av forenet innsikt og kunnskap …. Det er mange slike gjennomtenkte og til dels paradoksale verselinjer som ikke desto mindre er spirituelle. «La» er en bok det er morsomt å lese og grunne over … I siste del er det tid for lovprisninger og sammensmeltninger av det store og det lille du. Dette er også økopoesi i stor skala … Setningene er så helstøpte og rytmen så avstemt at poesifestivalene bør stille seg i kø"